Året som kommer vil på flere måter gå inn i historien som et astronomisk vendepunkt, både når det gjelder himmelfenomener og letingen etter livsformer. Allerede fire dager inn i nyåret får vi et ekte, kosmisk nyttårsfyrverkeri. Men høydepunktene av verdenshistorisk kaliber kommer 6. juni med den siste Venus-passasjen i vår tid og 6. august med landingen av et avansert laboratorium på Mars.
Her kommer en oversikt over noen av begivenhetene vi kan glede oss til i verdensrommet i 2012:

Leonidemeteorer fotografert fra Italia i 1998.
Foto: Lorenzo Lovato

NYTTÅRSFYRVERKERI

Om morgenen den 4. januar inntreffer den årvisse meteorsvermen Kvadrantidene. Opptil 120 stjerneskudd ventes per time og med maksimum før morgengry. Ofte forsvinner mange stjerneskudd i kraftig månelys, men denne gangen går Månen ned i 5-tiden i Sør-Norge og 8-tiden i Nord-Norge. Dermed blir den kraftigste delen av svermen nesten ikke berørt av månelyset.

Forskere som varsler meteorsvermer antyder aller høyest aktivitet kl. 08.20 norsk tid. Da begynner himmelen å bli for lys i Sør-Norge, så det ideelle er å kikke etter stjerneskudd fra 6-tiden og frem til det begynner å lysne på himmelen. Meteorene ser ut til å strømme ut fra et punkt høyt på sørøst-himmelen.

Det lønner seg å finne et mørkest mulig sted langt unna kunstig belysning for å oppleve fenomenet, kle seg godt og kikke på en størst mulig del av himmelen samtidig. Du bør være tålmodig fordi nattsynet først kommer etter en stund og stjerneskuddene også kommer i rykk og napp. I snitt kan det bli to i minuttet.

Meteorene i kvadrantidene skyldes støvkorn fra som kommer inn i atmosfæren med 41 km/s, 148 000 km/t og brenner opp på grunn av luftmotstanden. Vanligvis stammer støvkornene i slike svermer fra kometer som etterlater støvhaler på sin ferd gjennom Solsystemet. Men kilden til Kvadrantidene har vært vanskelig å fastslå, men asteroiden 2003 EH1 er foreslått. Den kan igjen stamme fra komet C/1490 Y1 som ble observert av kinesiske, japanske og koreanske astronomer for mer enn 500 år siden. Når kometer går tomme for støv og gasser omdannes de noen ganger til asteroider.

MINI MIDNATTSSOLFORMØRKELSE

Natt til 21. mai inntreffer en liten midnattssolformørkelse som er synlig i Nord-Norge og på Spitsbergen. Over nordlige deler av Stillehavet blir dette en ringformet solformørkelse. På Spitsbergen blir opptil 11,5 prosent av Solen dekket av Månen.

Detaljer og lokale forhold i Norge.
Tidene finner du her.

Formørkelsen slik den vil fortone seg fra Longyearbyen.
Illustrasjon: Knut Jørgen Røed Ødegaard

VERDENSBEGIVENHET: VENUS-PASSASJE

Den 6. juni inntreffer den største himmelbegivenheten i 2012 og faktisk en av de største og viktigste himmelbegivenhetene på Jorden i vårt århundre! I mer enn 6 timer sklir planeten Venus over solskiven som en sort flekk som vi alle kan se med solformørkelsesbriller. Dette blir den 7. gangen i menneskehetens historie at noe slikt er observert og den andre gangen folk flest har kunnet oppleve det merkelige og enestående skuet.

Planeten Venus på vei over solskiven i juni 2004.
Foto: astronomi.no / Andreas Øverland

I 1769 reiste ekspedisjoner bokstavelig talt Jorden rundt for å observere en Venus-passasje. Grunnen var at passasjen gjorde det mulig å måle avstandene i verdensrommet. Og det lyktes! En av ekspedisjonene gikk for øvrig til Vardø i Norge.

Venus-passasjer forekommer i par med åtte års mellomrom og så er det langt over 100 år til neste gang. De forrige Venus-passasjene fant sted i 1882 og 2004 og den neste igjen i desember 2117. Under passasjen passerer litt sollys gjennom de ytre delene av planetens atmosfære og får nærmest fingeravtrykk av stoffene i atmosfæren. På samme måte studeres atmosfæren på planeter rundt fjerne stjerner og dersom det skulle bli funnet større mengder fritt oksygen eller ozon i atmosfæren på en jordlignende planet i beboelig sone vil det være et sikkert bevis på livsformer!

Venus på vei ut av solskiven. Legg merke til atmosfæreringen rundt planeten!
Foto: SST / astronomi.no

Venus-passasjen blir derfor en levende demonstrasjon av metoden som har størst sannsynlighet for å gi oss bevis for livsformer den nærmeste tiden. Exoplanetene som studeres på denne måten blir stort sett identifisert med romobservatoriet Kepler.

Dette observatoriet kan også ventes å gjøre ekstremt interessante funn i 2012. Flere jordlignende planeter ble funnet i 2011, les

Her finner du den norske hovedsiden om Venus-passasjen 6. juni 2012.

Der kommer det også oppgaver for skolene, informasjon om arrangementer, webcaster osv.

Opplev denne ekstraordinære himmelbegivenheten – det kommer ingen flere muligheter i vår tid!!!

Dette er et fenomen som kommer til å bli omtalt i generasjoner fremover og som vil bli skrevet om i lærebøker, leksika og på nettet. Den 6. juni 2012 har vi muligheten til selv å oppleve denne historiske begivenheten. På nettstedet http://www.astroevents.no/venus060612.html vil det frem mot begivenheten komme masse informasjon om hvordan passasjen kan oppleves, hvorfor den er så spesiell og hva man kan gjøre og oppleve under den.

Venus på vei ut av solskiven i juni 2004.
Foto: astronomi.no / Horten natursenter

LETING ETTER LIV

I 2012 kommer letingen etter liv i verdensrommet til å bli trappet opp ytterligere noen hakk. Kepler finner tusenvis av planeter for tiden og flere titalls planeter av jordlignende type. Men i høst ble grunnlaget for et annet, ekstremt spennende prosjekt. Det store forskningslaboratoriet Curiosity ble 26. november sendt mot Mars. Landingen forventes å finne sted 6. august 2012 og en uhyre spennende leting etter spor av livsformer på Den røde planet begynner.

Les mer om prosjektet her og ikke minst, se filmen av hvordan landingen vil finne sted!

Kepler-22b er en planet som befinner seg godt inne i sin beboelige sone rundt en sollignende stjerne. Den er den minste som hittil er funnet i en beboelig sone.
Illustrasjon: NASA/Ames/JPL-Caltech

STJERNEDRYSS I AUGUST

I det nattehimmelen i Sør-Norge begynner å mørkne igjen etter sommeren inntreffer en av årets kraftigste meteorsvermer, Perseidene. Det er nesten ikke måne og forholdene ligger til rette for at opptil 100 stjerneskudd kan oppleves per time i mørke deler av Sør-Norge. Svermen varer i mange dager, men maksimum inntreffer 12. august.

- OG I DESEMBER!

Svermen Geminidene har generelt blitt flottere og flottere de siste årene og i 2012 forstyrres den ikke av månelys. Opptil 120 stjerneskudd i timen eller mer kan ventes fra helt mørke steder. Maksimum inntreffer på kvelden 13. desember og natt til 14. desember. Svermen kunne derfor godt omdøpes til Lucia-svermen!

Les mer om Geminidene her (data gjelder for 2011).

Kraftig ildkule fra Leonidene i 1999 fotografert fra Sør-Norge.
Foto: Arne Danielsen

IKKE JORDENS UNDERGANG!

I noen år har det vært mye «styr» med at noen mener at Jorden vil gå under 21. desember 2012 fordi Mayaenes kalender slutter da. Det er i hvert fall ingen astronomiske eller fysiske grunner til at noe problematisk skal skje med år planet, men denne dagen inntreffer vintersolverv kl. 12.12 norsk tid og det vil igjen snu mot lysere tider!