Ved hjelp av store teleskoper har en forskergruppe oppdaget et objekt som trolig er den fjerneste dvergplaneten hittil i Solsystemet. Banene til dette objektet og en annen dvergplanet kan tyde på at et objekt på opptil 10 ganger Jordens størrelse kan befinne seg i Solsystemets aller ytterste og mørke deler.

av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard

2012 VP113 ble oppdaget ved hjelp av disse bildene som ble tatt med to timers mellomrom 5. november 2012. Objektet har en tydelig bevegelse i forhold til de langt fjernere stjernene og galaksene. Foto: Scott Sheppard / Carnegie Institution for Science

En dvergplanet er definert som et objekt i bane rundt Solen som er så stort, og har så sterk tyngdekraft, at det er bortimot kuleformet. Fra før kjenner vi dvergplanetene Ceres i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter og Pluto, Haumea, Makemake og Eris utenfor Neptun.

Oppdagelsen av objektet 2012 VP113 ble kunngjort i en artikkel i forskningstidsskriftet Nature 27. mars. Objektet er antagelig så stort at det er snakk om en dvergplanet, og i likhet med oppdagelsen av Sedna i 2003, ble også denne dvergplaneten oppdaget mens den befant seg i den solnære delen av sin meget avlange bane rundt Solen. I den ytre delen av banen er det nemlig så mørkt at selv Jordens største teleskoper ikke ville klart å avsløre disse objektene.

Oorts sky omgir hele Solsystemet og strekker seg trolig halvveis til nærmeste nabostjerne. I midten av denne skyen av isete objekter befinner Kuiper-beltet seg og først innenfor denne finner vi planetsystemet. Illustrasjon: NAS, JPL/ Wikipedia

Den ytre delen av banen tar også dette nyoppdagede himmellegemet lenger fra Solen enn noen andre tilsvarende objekter som hittil er oppdaget. Likevel har forskerne lenge antatt at det finnes store mengder med isete legemer langt utenfor de ytterste planetene i Solsystemet. Utenfor Neptun finnes det tusener av såkalte Kuiperbelteobjekter som ligger i en bred skive rundt planetsystemet. Lenger ute er det antatt å være en tykt kuleskall av milliarder små og store islegemer, den såkalte Oorts sky, og 2012 VP113 tilhører antagelig den innerste delen av dette området. Oppdagelsen er derfor meget interessant og vil gi oss interessant kunnskap både om forholdene aller lengst ute i Solsystemet og om hvordan Solsystemet ble til.

Gigantøyne

Oppdagelsen ble gjort ved hjelp av Gemini-teleskopet på Hawaii og to store teleskoper i Chile. Selv med disse superkraftige øynene er det bare så vidt objekter som dette lar seg oppdage så langt fra Solen. 2012 VP113 befinner seg for øyeblikket 80 ganger lenger fra Solen enn Jorden, 12 milliarder kilometer, dobbelt så langt som til Pluto.

Den nye oppdagelsen viser at Sedna slett ikke er det eneste objektet i dette området, og forskerne antar nå at det kan være så mange som 900 objekter med baner som Sedna og 2012 VP113 og med en størrelse på minst 1000 kilometer. Enkelte objekter i Oorts sky kan faktisk være på størrelse med Mars eller til og med Jorden!

Kunstnerisk fremstilling av det store islegemet Sedna. Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech

I Solsystemet brukes Jordens avstand fra Solen gjerne som måleenhet og kalles 1 AE (en astronomisk enhet). Steinplanetene befinner seg 0,39 – 4,2 AE fra Solen, gassplanetene 3-30 AE fra Solen og Kuiperbeltet strekker seg fra 30 til 50 AE der det går en tydelig grense. Frem til nå har Sedna vært det eneste objektet som har hele banen sin lenger ute.

En superjord?

De avlange banene til Sedna og 2012 VP113 kan tyde på at de blir påvirket av tyngdekreftene fra et til nå uoppdaget objekt som finnes et sted ute i det iskalde mørket. Dette vil i tilfelle være en planet med opp til 10 ganger Jordens størrelse – en såkalt superjord. Slike planeter er det de siste årene oppdaget mange av rundt andre stjerner.

Det foregår nå en ytterst spennende jakt på en mulig ny planet i vårt solsystem!

Mer informasjon

Pressemelding fra NASA

Wikipedia om dvergplaneter