12.12.16: I løpet av 2016 er det gjort flere spektakulære, epokegjørende og historiske oppdagelser innenfor astronomien – oppdagelser som åpner helt nye muligheter både for forskningen og menneskeheten og som vil få stor betydning for vår fremtid. Trolig vil året 2016 bli omtalt av mennesker i millioner av år. Året som ligger foran oss kan også bli ekstremt spennende – kanskje finner vi en ny planet i vårt eget solsystem ...

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Proxima b går i bane rundt den røde dvergstjernen Proxima Centauri og bruker 11 dager på et omløp rundt moderstjernen. Planeten har 1,3 ganger større masse enn vår egen klode. Bildet viser utsikten fra planeten slik en kunstner ser den for seg. Til høyre for dvergstjernen ser vi også Alfa Centauri A og B, de to andre stjernene i trippelstjernesystemet Alfa Centauri. Proxima b befinner seg kun 4,2 lysår fra vårt eget solsystem – 266 000 ganger avstanden Jorden–Solen.
Illustrasjon: ESO/M. Kornmesser

I slutten av august kom nyheten om det historiske og sensasjonelle funnet av en jordlignende planet i beboelig sone rundt vår aller nærmeste nabostjerne, den røde dvergstjernen Proxima Centauri. Planeten har fått navnet Proxima b, befinner seg 4,2 lysår fra Jorden og er perfekt plassert i beboelig sone rundt stjernen. Av de mer enn 3600 exoplanetene som er funnet til nå, er Proxima b også den mest jordlignende, og siste forskning tyder på at planeten, som bare er litt større enn Jorden, kan ha store hav.

Med denne oppdagelsen har vi ikke bare funnet en planet der vi kan lete etter fremmede livsformer, men også et reisemål for fremtidens interstellare ferder som vil finne sted om rundt 100–200 år. Planeten kan gjøre det mulig å sikre menneskehetens fremtid, uavhengig av farer som kan true i vårt eget solsystem som for eksempel kraftige stormer på Solen, pandemier eller kometer på kollisjonskurs med Jorden. Mange mener at menneskene kun kan overleve som art ved å lage kolonier på planeter i andre solsystem.

Det er vanskelig å tenke seg vitenskapelige oppdagelser som er viktigere for menneskeheten på lang sikt, og derfor vil 2016 trolig bli omtalt i millioner av år!

Mer om oppdagelsen og konsekvensene

Kronikk i Dagbladet: Funn av planet kan redde menneskets framtid

Innlegg i Dagbladet: Hvordan komme til Proxima b?

Forskning.no: Stjernefamilien

Bevis for en 9. planet helt ytterst i Solsystemet!

I januar kunne to anerkjente forskere presentere sterke bevis for at det finnes nok en planet ytterst i Solsystemet. Dette er første gang på over 150 år at forskerne har funnet så overbevisende indikasjoner på at vårt solsystem inneholder nok en planet. De to forskerne ved Caltech i California mener å ha funnet bevis for en gigantplanet med en merkelig bane i den indre delen av Oorts Sky helt ytterst i Solsystemets bakgård. Superjorden har en masse på rundt 10 ganger Jordens, går i bane gjennomsnittlig 20 ganger lenger ut enn Neptun og bruker et sted mellom 10 000 og 20 000 år på en runde rundt Solen. Til sammenligning bruker Pluto «bare» 248 år!

Planet 9 i Solsystemet

Astronomene leter nå intenst etter planeten, men diskuterer også heftig hvordan planeten kan ha kommet så langt ut i Solsystemet: Har den kommet fra et annet solsystem? Har den blitt slynget ut fra indre deler av vårt eget solsystem? Kan Planet 9 ha sammenheng med kaoset som rådet i Solsystemets barndom og som forårsaket at flere planeter forflyttet seg – planetforflytninger som medførte et intenst bombardement som var viktig for utviklingen av de indre planetene, inkludert Jorden.

Kunstnerisk fremstilling av Planet 9.
Illustrasjon: Caltech/R. Hurt (IPAC)

Gravitasjonsbølger, et nytt vindu til å studere verdensrommet

Nøyaktig 100 år etter at Einsteins generelle relativitetsteori som forutsa gravitasjonsbølger, ble publisert klarte forskerne for første gang å registrere dette fenomenet. Dette var den siste del av relativitetsteorien som ikke hadde blitt bevist ved hjelp av observasjoner. Frem til nå har ikke instrumentene vært følsomme nok til å registrere forstyrrelsene som oppstår i selve rommet når svært masserike og tette objekter forflytter seg med stor fart.

Men i september 2015 fanget det amerikanske LIGO-instrumentet opp forstyrrelser fra to sorte hull som virvlet rundt hverandre og smeltet sammen til ett 1,3 milliarder lysår unna. Etter å ha analysert de sensasjonelle observasjonene, presenterte forskerne oppdagelsen 4. mars i år. Lignende observasjoner er også gjort senere, og forskerne er nå i stand til å gjøre direkte observasjoner av noen av Universets voldsomste og mest ekstreme fenomener selv om de finner sted flere milliarder lysår unna!

Oppdagelsen av gravitasjonsbølger

Datasimulering av gravitasjonsbølger sendt ut av to gigantiske sorte hull som går i spiral mot hverandre.
Illustrasjon: C. Henze/Nasa

Sjelden Merkurpassasje 9. mai!

Den 9. mai opplevde vi en sjelden og usedvanlig langvarig Merkurpassasje. I hele 7,5 timer skled Merkur over solskiven som en liten svart prikk, og vi må vente i hele 125 år før vi kan oppleve en mer langvarig planetpassasje. Hvert århundre er det i gjennomsnitt 13 merkurpassasjer, og siden Merkur og Venus er de eneste planetene som befinner seg mellom Jorden og Solen, er de også de eneste planetene som kan forårsake en passasje sett fra vår klode. Observasjonen av Merkurpassasjen i 1631 ga oss for første gang muligheten til å estimere størrelsen på en planet og la dermed også grunnlaget for moderne astronomi!

Mer om Merkurpassasjen

Bilder fra Merkurpassasjen

Vannfontener på Europa kan gi svar på hva som skjuler seg under isen

Jupiters store måne Europa er dekket av et tykt islag, men mange forskere mener at isen skjuler et dypt hav under isen og at det i dette havet kan finnes enkle livsformer. På bunnen av havet er det antagelig en steinkjerne med aktive vulkaner som tilfører havet varme samt stoffer nødvendige for disse eventuelle livsformene. Nye observasjoner som ble offentliggjort i september viser at enorme fontener skyter vann ut fra Europa, og dette vil gjøre det mye enklere enn hittil antatt å undersøke væske fra dette svært interessante havet.

Mer om oppdagelsen

Ved hjelp av et kamera på romteleskopet Hubble har vannfontener på Europa blitt fotografert i silhuett mens månen passerte foran Jupiter. Bildet av Europa er laget ved hjelp av data fra Galileo- og Voyager-ferdene.
Foto: NASA, ESA, W. Sparks (STScI), and the USGS Astrogeology Science Center

Andre viktige hendelser

De siste bildene og observasjonene fra fjorårets historiske passering av Pluto kom inn i oktober. En lang rekke spennende og fascinerende oppdagelser på denne dvergplaneten er gjort det siste året. Les mer

Den 12. november 2014 foretok den europeiske romfartsorganisasjonen ESA en historisk landing med en romsonde på en kometkjerne. Hoveddelen av sonden Rosetta fortsatte å gå i bane rundt kjernen for at vi på nært hold skulle få se hvordan kometfenomenet oppstår. Dette var første gang menneskene har landet på den typen himmellegeme som gjorde det mulig for livet å utvikle seg på vår planet. Rosetta-prosjektet ble avsluttet i september da sonden ble kræsjet inn i kometkjernen. Mer om prosjektet og resultatene.

OSIRIS-Rex- første trinn mot kolonisering av Solsystemet: Menneskenes ekspansjon i rommet får en kickstart med NASAs asteroideprosjekt OSIRIS-REx – et prosjekt som startet 8. september, og som vil være avgjørende både for utnyttelsen av de eventyrlige naturressursene som finnes i asteroider og for den fremtidige koloniseringen av Solsystemet. Romsonden skal hente en prøve av den karbonholdige nærjords-asteroiden Bennu og bringe prøven tilbake til Jorden i 2023. Mer om prosjektet.

Juno skal finne svaret på Solsystemets og vår egen opprinnelse! 4. juli ankom romsonden Juno kjempeplaneten Jupiter for å finne svar på noen av de aller viktigste spørsmålene vi kan stille oss. Hvorfor er vi her? Hvor kommer vi fra? Jupiter er stedet å reise ikke bare for å forstå vår opprinnelse, hvordan Solsystemet ble dannet og hvor Jorden fikk vannet og sine organiske molekyler fra, men også hvorvidt vi er et typisk planetsystem i kosmos. Ingen romsonder har tidligere beveget seg så nær Jupiter eller trengt så dypt ned i strålingsbeltene. Med romsonden Juno åpner vi dører som aldri tidligere har blitt åpnet. Mer om prosjektet.

Astronomiske begivenheter i 2017

Også i det kommende året vil det skje mye spennende! Det vil garantert blir gjort interessante funn av exoplaneter, og vi kommer til å få vite mer om Proxima b. Astronomer over hele kloden kommer til å fortsette å lete etter Planet 9 som med all sannsynlighet lusker rundt helt ytterst i Solsystemet.

Himmelbegivenheter

• 2. januar: Flott samstilling mellom Mars, Neptun, Månen og Venus.
  
  
• Natt til 4. januar: Meteorsvermen Kvadrantidene har sitt kortvarige maksimum og kan gi et flott meteordryss. Denne gangen er det lite månelys som forstyrrer.
  
  
• 12. januar: Venus er lengst fra Solen på himmelen.
  
  
• 19. januar: Merkur er lengst fra Solen på himmelen. Svært tett samstilling mellom Månen og Jupiter om morgenen.
  
  

Om morgenen 19. januar står Månen, Jupiter og den lyssterke stjernen Spica tett ved hverandre på sydhimmelen. Klikk på kartet for å forstørre det.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

• 11. februar: Halvskyggeformørkelse av Månen kl. 23.34–03.53 (natt til 12. februar). Størst formørkelse kl. 01.44. Vi vil kunne kan ane at Månen blir litt mindre lyssterk og får en litt gråere farge.
  
  
• 20. mars kl. 11.29: Vårjevndøgn
  
  
• 7. april: Jupiter står i motstilling til Solen og har maksimal lysstyrke.
  
  
• 21. juni: Sommersolverv kl. 06.24 (norsk sommertid)
  
  
• 7. august: Siste del av en partiell måneformørkelse som vil bli litt synlig i Norge.
  
  
• 12. –13. august: Maksimum for de årlige Perseide-meteorene. Månelys vil forstyrre en del denne gangen, men det er såpass mange lyssterke meteorer at vi likevel vil få en flott opplevelse.
  
  
• 21. august: Total solformørkelse tvers over USA. Det går en del år mellom hver gang en total solformørkelse kan oppleves fra så tett befolkede områder som i dette tilfellet.

  Formørkelsen kan så vidt ses som en liten, delvis fomørkelse fra sydvestlige deler av Norge rett før solnedgang. Den 11. august 2018 får vi for øvrig en betydelig større delvis formørkelse i Norge. For å kunne se disse formørkelsene på en trygg måte, er det viktig å benytte solformørkelsesbriller.

Solformørkelsen sett fra Bergen 21. august kl. 2053.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

Detaljer om formørkelsen i USA og andre land

• 22. september: Høstjevndøgn kl. 22.02 norsk sommertid.
  
  
• 13. november: Flott samstilling mellom Venus og Jupiter
  
  
• 3. desember: Supermåne: Den eneste superfullmånen i 2017 da Månen er spesielt nær Jorden. Fullmånen vil derfor virke litt større og mer lyssterk enn vanlig.
  
  
• 13. –14. desember: Maksimum for meteorsvermen Geminidene. Månelys vil forstyrre veldig lite, og dette blir trolig den flotteste meteorsvermen i 2017. På morgenkvisten kan vi i tillegg oppleve en fin samstilling mellom Månen, Mars og Jupiter. Sak om Geminide-svermen i 2016
  
  
• 21. desember kl. 17.28: Vintersolverv

Viktige romprosjekter

Desember: Exoplanetleteren TESS skal sendes ut i rommet

TESS (Transiting Exoplanet Survey Satellite) skal overvåke over 200 000 av de mest lyssterke stjernene som befinner seg nærmest Jorden, for å se etter kortvarige fall i lysstyrke som følge av planetpassasjer. Prosjektet skal lete etter planeter med størrelse fra gasskjemper og ned til jordlignende planeter.

Prosjektets nettside

Romobservatoriet TESS skal lete etter exoplaneter.
Illustrasjon: TESS team

Desember: ESAs CHEOPS skal sendes ut for å undersøke exoplaneter i vårt nabolag

CHEOPS (CHaracterising ExOPlanet Satellite) er det første prosjektet som er beregnet på å studere allerede kjente exoplaneter rundt relativt nære stjerner. Vi vil dermed få ny og viktig kunnskap om forholdene på disse planetene. Dette romobservatoriet vil brukes til å studere planeter som er fra noen få ganger Jordens og opp til Neptuns størrelse. Observatoriet vil benytte passasje-metoden for å gi kunnskap om planetenes masse, størrelse og dannelse.

Mer om prosjektet

Prosjektets nettside

CHEOPS-observatoriet skal sendes ut i rommet i desember 2017.
Illustrasjon: ESA - C. Carreau

Andre prosjekter

Kina skal hente prøve fra Månen med den ubemannede romsonden Chang’e 5. Ferden planlegges gjennomført i siste halvdel av 2017.

Etter 13 års undersøkelser av Saturn, dens ringer og måner vil det store Cassini-prosjektet bli avsluttet 15. september ved av sonden blir sendt stupdykkende inn i Saturns atmosfære. Før dette stupet vil vi sonden gjøre svært viktige undersøkelser av blant annet ringsystemet.

Jomfruturene til både Boeing CST-100 Starliner og SpaceX Dragon 2 skal gjennomføres og dermed på nytt gjøre det mulig for USA å sende bemannede romfartøy ut i rommet. Starliner-kapselen skal ha et mannskap på opptil 7 personer, og skal etter hvert kunne være i bane i opptil 7 måneder. Hver kapsel skal kunne brukes 10 ganger.

CST-100 Starliner som skal testes i 2017.
Illustrasjon: NASA

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Himmelbegivenheter i Norge

Kveldens stjernehimmel