17.01.2019: I det kommende året får vi både oppleve to formørkelser, at Månen okkulterer Jupiter og Saturn, samt en sjelden Merkurpassasje. Men 2019 blir likevel året hvor romfarten vil dominere. Allerede første nyttårsdag passerte romsonden New Horizons kuiperbelteobjektet Ultima Thule – det ytterste objektet som noen gang har blitt besøkt av et romfartøy. 3. januar gjennomførte Kina historiens første landing på Månens bakside, og i resten av 2019 venter en rekke utrolig spennende oppskytninger og vitenskapelige ferder av både USA, ESA, Japan, Kina og India. I tillegg er det også 50-årsjubileum for det første mennesket på Månen med Apollo 11!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Foto/illustrasjon: Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory, Joy Pollard / Gemini Observatory / AURA / NSF, JAXA, University of Tokyo, Kochi University, Rikkyo University, Nagoya University, Chiba Institute of Technology, Meiji University, Aizu University, AIST,  ESO/M. Kornmesser, NASA/JPL-CALTECH, SpaceX, Lockheed Martin/NASA, NASA/JPL-Caltech/MSSS, montasje: Sannes & Ødegaard

Tilbakeblikk på året som har gått

2018 ble året da Mars virkelig kom nærmere. Ikke bare at planeten rent fysisk var nærmere Jorden enn på 15 år og at vi med det blotte øyet kunne se at planeten ble gul som følge av kraftige støvstormer, men også at Elon Musks planer om å sende mennesker til Mars i 2024 ble mer virkelighetsnære etter SpaceX’s imponerende oppskytning av kjemperaketten Falcon Heavy. Romsonden OSIRIS-REx kom frem til asteroiden Bennu mens Hayabusa2 ankom og landet på asteroiden Ryugu, romsonden InSight landet på Mars, og to sonder ble sendt til hhv. Solen og Merkur. En superjord ble oppdaget rundt en stjerne i vårt nærmeste nabolag, og romteleskopet TESS ble sendt ut for å lete etter jordlignende planeter. Det mest kuriøse var likevel teorien til forskere ved Harvard som mener at den fremmede gjesten ’Oumuamua kan være et lysseil fra et annet solsystem!

Århundrets lengste totale måneformørkelse

Århundrets lengste total måneformørkelse inntraff 27. juli. Store deler av totaliteten skulle i utgangspunktet kunne ses fra nesten hele Norge, men den lyse sommerhimmelen samt en del tynne skyer gjorde det vanskelig å få øye på den røde Månen før helt mot slutten av totaliteten og under den langt mer lyssterke delvise fasen som fulgte.  Les mer her

Dette magiske er tatt av Tom Victor Kolkin. Bildet ble tatt i Vestfold, nærmere bestemt fra vestre Bolærne, en øy i skjærgården utenfor Tønsberg. Bildet viser Månen helt formørket og med Mars i horisonten. Fyret (med bygg) i bildet er Fuglehuk fyr.
Foto: Tom Victor Kolkin

Bennu

Etter to år i rommet kom den amerikanske romsonden OSIRIS-REx frem til den rundt 400 meter store asteroiden Bennu 3. desember. Sonden skal gå i bane rundt Bennu for å kartlegge overflaten og beregne objektets masse, samt analysere overflaten for å lete etter det gunstigste stedet for å ta en prøve av overflaten i 2020 og bringe denne tilbake til Jorden i 2023. OSIRIS-REx er NASAs første prosjekt for å besøke en nærjordsasteroide. Den karbonholdig asteroiden er et potensialt farlig objekt som er listet på Sentry Risk Table med den nest høyeste samlede nedslagfaren på Palermo Technical Impact Hazard Scale. Den samlede faren for å treffe Jorden i perioden 2175–2199 er 1 til 2700. Les mer her

Asteroiden Bennu fotografert fra 80 kilometers avstand 25. november 2018.
Foto/animasjon: NASA/Goddard/University of Arizona

Hayabusa2 fremme ved asteroiden Ryugu

Japanske rovere landet på Ryugu høsten 2018 for å gjennomføre undersøkelser av objektet. I desember 2019 skal sonden forlate asteroiden med en prøve som skal returneres til Jorden i 2020. Også Ryugo er en potensielt farlig nærjordsasteroide.

Asteroiden Ryugu fotografert av den japanske romsonden Hayabusa2 23. juni i en avstand av 40 kilometer.
Foto: JAXA, University of Tokyo, Kochi University, Rikkyo University, Nagoya University, Chiba Institute of Technology, Meiji University, Aizu University, AIST

’Oumuamua – et lysseil fra et annet solsystem?

En dristig tanke fremsatt av to forskere ved Harvard, kan faktisk forklare mange av egenskapene til gjesten som nå er på vei ut av Solsystemet. Men hvordan havnet i så fall seilfartøyet her? Ved en tilfeldighet eller som følge av en bevisst handling? Forskerne bak den nye studien mener at man uansett ikke bør forkaste hypotesen bare fordi den involverer besøk utenifra, noe som i utgangspunktet burde være selvsagt, men som ennå ikke er helt stuerent i flere forskermiljøer. Gjesten er nå uansett på vei ut av Solsystemet, og det er planer om å sende nanosonder drevet av lasere for å innhente objektet – den samme type sonder som er planlagt sendt til Proxima b om få tiår. Les mer her

Kunstnerisk fremstilling av det interstellare objektet 1I/2017 U1 (‘Oumuamua) mens det beveget seg gjennom Solsystemet etter oppdagelsen i oktober 2017. Objektet er opptil 10 ganger lenger enn det er bredt, noe som er ulikt alle andre objekter som er observert i vårt solsystem.
Illustrasjon: Joy Pollard / Gemini Observatory / AURA / NSF.

TESS

Romobservatoriet TESS (Transiting Exoplanet Survey Satellite) ble skutt opp 18. april for å lete etter exoplaneter. For første gang søkes det over hele himmelkulen etter jordlignende planeter hvor det kan være muligheter for liv. Teleskopet skal overvåke over 200 000 av de mest lyssterke stjernene som befinner seg nærmest Jorden og lete etter planeter med størrelse fra gasskjemper og ned til jordlignende planeter. Les mer her

Romobservatoriet TESS skal lete etter exoplaneter.
Illustrasjon: TESS team

InSight

NASAs romsonde InSight landet på Mars 26. november og skal foreta den første grundige undersøkelsen av hvordan planeten ble dannet for 4,5 milliarder år siden. Les mer her

Kunstnerisk fremstilling av InSight mens den gjør undersøkelser på overflaten av Mars.
Illustrasjon: NASA/JPL-CALTECH

Kraftige støvstormer på Mars

En global støvstorm herjet Mars i sommer og satte marsroveren Opportunity ut av spill. I starten av september begynte det å klarne, og man forsøkte å gjenoppta kontakten med roveren, men har fortsatt ikke lykkes. På grunn av støvstormen endret Mars farge fra rødlig til mer gul. Dette er det eneste værfenomenet utenfor Jorden som kan ses med øynene uten hjelpemidler! Les mer her

Disse to utsiktsbildene fra NASAs rover Curiosity viser at støvmengden har økt de siste dagene. Bildet til venstre viser utsikten mot øst-nordøstre kant av Gale-krateret 7. juni, mens det høyre bildet viset utsikten mot det samme krateret 10. juni. Bildene ble tatt av Roverens Mastcam.
Foto: NASA/JPL-Caltech/MSSS

Parkersonden

I slutten av juli ble historiens første sonde, Parker, sendt mot Solen – det siste store objektet i Solsystemet som vi aldri har besøkt på nært hold med et ubemannet fartøy. Les mer her

Illustrasjon av Parker-sonden som nærmer seg Solen.
Illustrasjon: Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory

Falcon Heavy

I februar vi fikk oppleve den vellykkede oppskytningen av SpaceX’ kjemperakett Falcon Heavy som imponerte en hel verden! Les mer her

Falcon Heavy få sekunder etter liftoff
Foto: Wikipedia

BepiColombo

I oktober ble den europeisk-japanske sonden BepiColombo sendt på en 7 år lang ferd til Merkur. Les mer her

ESAs Merkurprosjekt
Illustrasjon: ESA

Større begivenheter i 2019

Romfart

Kan det nye året på noen måte matche 2018? Svaret er definitivt ja! 2019 vil by på en rekke utrolig spennende oppskytninger og vitenskapelige ferder, og noen av disse har faktisk alt skjedd. Romfartsåret startet allerede 1. nyttårsdag med romsonden New Horizons flyby av kuiperbelteobjektet Ultima Thule – det ytterste objektet som noen gang blitt besøkt av et romfartøy. De første bildene har nettopp ankommet og har allerede avdekket at det er snakk om to objekter (kontaktbinære). Flere observasjoner som blir sendt til Jorden vil om kort tid gi oss helt ny kunnskap om objekter i Kuiperbeltet – et bredt belte av isobjekter utenfor Neptun. Mer bilder ventes til Jorden i ukene og månedene som kommer. Og like etter, den 3. januar, foretok Kina en vellykket landing på Månens bakside, den første landingen som noen gang er foretatt på denne siden av Månen.

Ultima Thule

Ultima Thule ligner en snømann, og siden objektet er svært mørkt, er det i tilfelle snakk om en skitten snømann satt sammen av to snøballer, noe som passer perfekt med ideen om at kometkjerner er skitne snøballer som stammer fra Kuiperbeltet og Oorts sky!
Foto: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute

Månens bakside – landing

For første gang i historien, og nesten nøyaktig 50 år etter månelandingen, gjennomførte Kina 3. januar en vellykket landing på baksiden av Månen som er svært annerledes enn siden som vender mot Jorden. Undersøkelsene fartøyet skal utføre kan kanskje gi svar på hvordan Månen ble dannet. Les mer her

Månens bakside fotografert av Apollo 16
Foto: NASA

Hva skjer videre fremover?

17. januar skal SpaceX skyte opp sin Dragon 2 på sin første testferd. Det blir ingen bemannet ferd i januar, men planen er å gjennomføre en slik ferd i sommer.

31. januar planlegger India å skyte opp Chandrayaan-2 (lander og rover) hvor målet er å være de første som besøker Månens sydpol.

Februar

I begynnelsen av februar skal etter planen NASAs InSight lander som landet i Elysium Planitia-området på Den røde planet 26. november i fjor, starte boringen i marsoverflaten. Planen er å bore fem meter ned i overflaten og måle temperaturen, samt utføre den første grundige undersøkelsen av hvordan planeten ble dannet for 4,5 milliarder år siden.

InSights første selfie på Mars. Oppå plattformen ses de vitenskapelige instrumentene, værsensor-stenger og UHF-antennen. Bildet ble tatt 6. desember.
Foto: NASA/JPL-Caltech

12. februar skal NASAs romsonde Juno utføre den første av fem nærpasseringer av Jupiter. De andre skjer 6. april, 29. mai, 21. juli og 11. september.

13. februar skal en av SpaceX’s Falcon 9-raketter sende en lander fra det isralske selskapet SpaceIL til Månen. Prosjektet var opprinnelig en del av Google Lunar XPRIZE som ble kansellert.

I februar skal også Japans romsonde Hayabusa-2 lande på asteroiden Ryugu hvor den skal forsøke å ta en prøve av overflaten.

Mars

I løpet av mars skal Boeing utføre en ubemannet testflyvning med fartøyet CST-100 Starliner. Første bemannede ferd skal etter planen finne sted i august.

Andre oppskytning med SpaceX’ Falcon Heavy-rakett skal også skje i mars, og nyttelasten er Saudi-Arabias fartøy Arabsat-6A. SpaceX planlegger også en tredje oppskytning i første del av 2019, denne gang med militært og vitenskapelig utstyr blant annet for NASA.

April

4. april skal NASAs sonde Parker Solar Probe utføre sin neste nærpassering av Solen. De neste nærpasseringene skal skje 1. september og 26. desember.

I løpet av måneden skal SpaceX utføre en testflyvning med sitt fartøy Big Falcon Rocket – BFR. Elon Musk planlegger å sende de første menneskene til Mars med dette fartøyet allerede i 2024.

Big Falcon Rocket under oppskytning.
Illustrasjon: SpaceX

Mai

Det Californiabaserte firmaet Virgin Orbit (et firma i Virgin Group) planlegger å tilby oppskytningstjenester med mindre satellitter. Den første oppskytningen er planlagt tidlig i 2019.

Juni

SpaceX skal etter planen sende sin første bemannede ferd med Dragon 2 fra Cape Canaveral i Florida. Astronauter blir Bob Behnken og Douglas Hurley, og ferden vil bli deres tredje. Oppskytningen vil bli den første med astronauter fra amerikansk jord siden den siste romfergeoppskytningen i 2011.

I første halvdel av dette året kan også den første bemannede ferden med Blue Origin finne sted.

Det er heller ikke utelukket at Virgin Galactic etter sin vellykkede testflyvning 13. desember sender de første betalende kundene ut i rommet i første halvdel av 2019.

Astronaut foran en av SpaceX’ Dragonkapsler.
Foto: Elon Musk

Juli

20. juli – 50-årsjubileum for første menneske på Månen med Apollo 11. Dette var første gang mennesker besøkte et annet himmellegeme enn Jorden og utvilsomt en av de viktigste begivenhetene i menneskehetens historie!

I juli 1969 satte det første mennesket bena på Månen.
Foto: NASA

Mannskapet på Apollo 11. Fra venstre Neil A. Armstrong, Michael Collins og Edwin E. Aldrin Jr.
Foto: NASA

August

Dersom testflyvningene til SpaceX’ Dragon 2-kapsel følger planen, kan det bli tale om den første betalt bemannede ferden (USCV-1) til Den internasjonale romstasjonen (ISS) i august. Astronautene Mike Hopkins og Victor Glover ble lansert som mannskap 3. august i fjor.

September

NASAs romsonde OSIRIS-REx kom frem til asteroiden Bennu i september i fjor. Fremover skal den kartlegge overflaten og beregne objektets masse, samt analysere overflaten for å lete etter det gunstigste stedet for å ta en prøve av overflaten i 2020 og bringe denne tilbake til Jorden i 2023

Oktober

Planlagt oppskytning for ESAs prosjekt CHEOPS (Characterising Exoplanets Satellite) er mellom 15. oktober og 14. november. Dette er det første prosjektet som er beregnet på å studere allerede kjente exoplaneter rundt relativt nære stjerner. Vi vil dermed få ny og viktig kunnskap om forholdene på disse planetene. Observatoriet skal brukes til å studere planeter som er fra noen få ganger Jordens og opp til Neptuns størrelse og vil benytte passasjemetoden for å gi kunnskap om planetenes masse, størrelse og dannelse.

CHEOPS-observatoriet skal sendes ut i rommet høsten 2019.
Illustrasjon: ESA - C. Carreau

November

November ser foreløpig ut til å bli en rolig måned når det gjelder romvirksomhet, men månedens store begivenhet blir en Merkur-passasje (se lenger ned i saken).

Desember

Denne måneden forlater Japans romsonde Hayabusa-2 asteroiden Ryugu. Sonden vil være tilbake på Jorden i desember 2020.

Desember er også planlagt oppskytningsmåned for Kinas romsonde Chang'e 5. I likhet med Chang'e 4 som ble skutt opp 3. januar, består også dette prosjektet av både et banefartøy og en lander. Prosjektet har vært utsatt som følge av feil med bæreraketten Long March 5 i 2017. Sonden vil bli Kinas første som skal returnere en prøve til Jorden. Målet er å lande i Mons Rumker-området av Oceanus Procellarum og returnere minst to kilo med stein- og jordprøver, muligens fra så dypt som 2 meter, tilbake til Jorden.

Planlagt landingssted for Chang'e 5.
Foto: GFDL, CC-BY-SA, Wikipedia

Himmelbegivenheter

Formørkelser

21. januar: Om morgenen mandag 21. januar inntreffer en stor og spektakulær måneformørkelse som blir synlig over hele landet, inkludert Svalbard. Månen er spesielt nær Jorden under begivenheten, så i likhet med formørkelsen 29. januar i fjor, blir dette en såkalt supermåneformørkelse.

Begge de store måneformørkelsene i 2018 fant sted mens Månen sto lavt på himmelen, og fenomenene var derfor ikke så lette å oppleve med mindre man hadde fri og lav horisont. Denne gangen står Månen et godt stykke opp på vesthimmelen, og formørkelsen vil derfor være betydelig enklere å følge.

Formørkelsen starter kl. 03.36 norsk tid i det Månen begynne å bevege seg inn i halvskyggen fra Jorden. Dette vil til å begynne med ikke være særlig merkbart, men etter rundt en halvtime vil man kunne se at fullmånen har fått et litt dempet lys. Kl. 04.34 begynner Månen å komme inn i helskyggen fra Jorden, og den første delvise fasen er i gang. Denne fasen varer helt til Månen kl. 05.41 er fullstendig inne i helskyggen og den totale fasen har startet. Totaliteten er mørkest rundt midt-punktet kl. 06.12 og avsluttes kl. 06.44 da den avsluttende delvise fasen begynner. Denne fasen vil vare frem til 07.51, og deretter følger en gradvis lysere halvmåneformørkelse. Formørkelsen vil være helt over kl. 08.48. I tillegg til totaliteten vil også de delvise fasene bli svært spektakulære!

Den neste totale måneformørkelsen som delvis blir synlig fra Norge inntreffer først i september 2025, og den neste vi kan følge fra start til slutt skjer først på nyttårsaften i 2028! Les mer her

Totale måneformørkelser kan være svært vakre! Denne ble fotografert fra California 15. april 2014.
Foto: Andrew tk tang/Wikipedia

16. juli: Delvis måneformørkelse hvor bare deler av måneskiven beveger seg inn i helskyggen fra Jorden. I Sør- og Midt-Norge vil deler av fenomenet være synlig, men pga. lys sommerhimmel vil det antagelig ikke bli enkelt å observere formørkelsen siden den finner sted lavt på sydøsthimmelen.

Okkultasjoner

Med intervaller på noen år kan vi fra Norge oppleve planetokkultasjoner, og noen av disse kan bli svært flotte. I 2019 kan vi oppleve at to planeter forsvinner bak måneskiven:

2. februar: Denne dagen kan Europa, nordlige deler av Afrika og sydlige deler av Asia oppleve at ringplaneten Saturn passerer bak måneskiven. Siden det kun er to dager til nymåne er Månen en tynn sigd, og det reduserte månelyset lager en perfekt ramme rundt dette fenomenet som, sett gjennom en liten kikkert, er både spektakulært og merkelig. I Norge står Månen under horisonten mens Saturn forsvinner bak Månens venstre rand, men fra de sydøstligste delene av landet kan tilsynekomsten oppleves rundt kl. 07.38. Okkultasjonen er synlig fra Sørlandet, sydlige deler av Østlandet samt Rogaland omtrent nord til Stavanger.

Uten kikkert vil man oppleve at Saturn plutselig dukker opp «fra intet» som en lyssterk stjerne. Men med en liten kikkert kan se hvordan først deler av ringene og deretter selve planeten beveger seg ut av den kullsorte måneskiven. Dette er et svært severdig skue som alle bør få med seg!

Saturns tilsynekomst observert slik den vil arte seg fra Halden kl. 07.38 om morgenen 2. februar.
Illustrasjon. Sannes & Ødegaard

Under tilsynekomsten står Månen bare litt mer enn en grad over horisonten, og det er derfor nødvendig med fri sikt i sydøstlig retning for å oppleve fenomenet.
Illustrasjon. Sannes & Ødegaard

28.11: På formiddagen 28. november passerer kjempeplaneten Jupiter bak Månen. Fenomenet kan denne gangen ses fra Europa, nordlige Afrika, Midtøsten og sydvestre deler av Asia. Okkultasjonen blir synlig fra Sør-Norge, men siden fenomenet inntreffer på dagtid, vil det trolig være nødvendig med en liten kikkert for å kunne oppleve hendelsen.

Sett fra Norge står Månen under horisonten når Jupiter forsvinner bak måneskiven, men tilsynekomsten blir synlig mens Månen står ganske lavt (i Oslo kun 3 grader over horisonten) på sydsydøsthimmelen. Det er knapt to dager etter nymåne, og den tynne månesigden vil derfor stå relativt nær Solen på himmelen. Dersom man skal forsøke å oppleve Jupiters tilsynekomst, er det viktig å være forsiktig slik at man ikke får sollys i kikkerten da dette kan være farlig for synet.

Jupiters tilsynekomst sett fra Oslo kl. 11.43 på formiddagen 28. november.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

Merkurpassasje

Planetene Merkur og Venus er de eneste planetene som kan passere foran solskiven sett fra Jorden. I mai 2016 opplevde vi den mest langvarige Merkurpassasje på Jorden i dette århundret, men 11. november i år kan vi fra store deler av landet oppleve en ny. Neste Merkurpassasje inntreffer først i november 2032, så det er all grunn til å få med seg årets begivenhet!

Passasjen starter kl. 13.35, Merkur er lengst inne på solskiven kl. 16.20, og planeten forlater solskiven kl. 19.04. I Norge har imidlertid Solen gått ned lenge før dette tidspunktet (i Oslo-området kl. 15.58, Trondheim 15.37 og i Tromsø 13.55). Slik kan fenomenet observeres

Slik så det ut da Merkur passerte over solskiven 8. november 2006.
Foto: Brocken Inaglory/Wikipedia

Meteorsvermer

Kvadrantidene skjedde natt til 4. januar: Kortvarig maksimum med topp rundt kl. 03 norsk tid. Les mer her

Perseidene 12.–13. august

Dette er en langvarig og kraftig sverm og den eneste som kan oppleves fra Norge under sommerlige forhold. Maksimum forventes natt 13. august. Det er nesten fullmåne og derfor mye forstyrrende månelys, men etter at Månen har gått ned rundt kl. 01.30 blir forholdene ideelle frem til himmelen begynner å lysne. På grunn av lys sommerhimmel er meteorsvermen kun synlig fra Sør-Norge.

Geminidene 13.–14. desember

Maksimum forventes på kvelden den 13. og natt til 14. desember. Månen er nesten full, og det vil derfor være mye forstyrrende månelys denne gangen. Kun de mest lyssterke meteorene vil bli synlig.

Samstillinger

Alle tidene er norsk tid, sommertid når aktuelt. Minste avstand mellom objektene er angitt i parentes. Tidspunktet angir når objektene står nærmest hverandre på himmelen, men fenomenet vil generelt være iøynefallende mange timer både før og etter.

03.01: Flott samstilling mellom Månen og Jupiter (3,1 grader) kl. 08.35

22.01: Samstilling mellom Venus og Jupiter (2,4 grader) kl. 06.48

02.02: Samstilling mellom Saturn og Månen og okkultasjon (se over) (0,6 grader) kl. 08.05

13.02: Samstilling mellom Uranus og Mars (1,1 grader) kl. 21.10

18.02: Samstilling mellom Saturn og Venus (1,1 grader) kl. 14.53

27.03: Samstilling mellom Jupiter og Månen (1,9 grader) kl. 03.27

31.07: Samstilling mellom Merkur og Månen (4,5 grader) kl. 04.18

01.08: Samstilling mellom Mars og Månen (1,7 grader) kl. 21.55

24.11: Samstilling mellom Jupiter og Venus (1,4 grader) kl. 15.00

11.12: Samstilling mellom Saturn og Venus (1,8 grader) kl. 05.41

Solen, Jorden og Månen

Vårjevndøgn: 20. mars kl. 22.58

Sommersolverv: 21. juni kl.17.54

Høstjevndøgn: 23. september kl. 09.50

Vintersolverv: 22. desember kl. 05.19

Jorden nærmest Solen: 3. januar kl. 06.20 (avstand: 147 099 761 km)

Jorden lengst unna Solen: 4. juli kl. 00.11, norsk sommertid (avstand: 152 104 285 km)

Den lave midnattssolen lager vakkert fargespill nattestid. Her fra Kirkenes 29. mai 2017.
Foto: Anne Mette Sannes

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Himmelbegivenheter i Norge

Romvirksomhet