15.09.2016: En koloss av den berømte Campo del Cielo-meteoritten er nå funnet utenfor Cancedo, en liten by i Argentina. Den 30 tonns tunge steinen er den nest største som er funnet i nedfallsområdet til Campo del Cielo og den tredje største meteoritten som er funnet på Jorden.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Meteoritten ble oppdaget flere meter nede i bakken.
Foto: Ministerio de Gobierno, Justicia y Relación con la Comunidad, Argentina

Forskere antar at en 600 tonns metallklump fra en asteroide kom inn i jordatmosfæren for rundt 4500 år siden, gikk i oppløsning og sendte en skur av meteoritter over et område på 1 350 kvadratkilometer nordvest for Buenos Aires – et område som har minst 26 kratre.

Meteoritten som nå er funnet er den nest største etter dette fallet, og steinens masse slås kun av to andre meteoritter – Hoba-meteoritten i Namibia som er verdens største på 66 tonn (forskerne antar at den veide rundt 100 tonn da den falt, men at den har forvitret), og verdens nest største meteoritt, nemlig El Chaco på rundt 37 tonn – den største av bitene fra Campo del Cielo.

Verdens tredje største meteoritt og en del av teamet som gravde den opp.
Foto: Ministerio de Gobierno, Justicia y Relación con la Comunidad, Argentina

Campo del Cielo-meteorittene er av typen oktahedritt – en av de vanligste typene av jernmeteoritter.

Meteoritter er de eldste objektene vi har. De inneholder fragmenter fra asteroider som ble dannet ved Solsystemets begynnelse for litt under 4,6 milliarder år siden. Sammensetningen i disse gir oss verdifulle opplysninger om hvordan Solsystemet ble til, om Jordens indre og hva også andre kloder består av. Meteorittene inneholder ingen grunnstoffer som ikke også er kjent på Jorden, men en rekke mineraler som ikke er kjent fra jordisk materiale forekommer i små mengder i meteoritter. Hittil er det funnet ca. 80-100 nye mineraler i meteoritter, mens det på Jorden er registrert over 4500 ulike mineraltyper godkjent av International Mineral Association.

En 30-tonns Campo del Cielo-meteoritt hentes opp fra bakken.
Foto: Ministerio de Gobierno, Justicia y Relación con la Comunidad, Argentina

Film av utgravningen

BEREGNING AV ALDER PÅ METEORITTER

• Tiden fra objektet som meteoritten kommer fra ble dannet. (f. eks. en asteroide) og til meteoritten løsnet og ble et selvstendig objekt.
  
  
• Tiden fra meteoroiden løsnet fra moderlegemet og til den falt ned på Jorden hvor den ble funnet som en meteoritt. Mens meteoroiden befant seg i verdensrommet ble den utsatt for kosmisk stråling, og denne strålingen dannet isotoper. Jo lenger meteoroiden ble utsatt for denne strålingen, desto større mengder av disse isotopene inneholder den. 
  
  
• Tiden fra meteoritten ankom Jorden til den ble funnet. Dette er enkelt å slå fast dersom det er tale om et observert fall, men også der man ikke har sett selve fallet kan dette beregnes ved å måle mengden av radioaktive isotoper i steinen. Dersom meteoritten har ligget lenge på bakken vil denne strålingen være lav siden den etter fallet ikke lenger har blitt utsatt for kosmiske stråling. Jordens atmosfære beskytter mot dette. 

  

  Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard med en Campo del Cielo-meteoritt på 2,8 kg.
  Foto: Stefan Kjørsvik, Flink Media AS

  

  Nærbilde av meteoritten på bildet over.
  Foto: Privat

  
  

  Hvor kommer meteorittene fra?

  De aller fleste meteoritter kommer fra asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. I dette beltet svever millioner av steinkumper i alle størrelser i ellipsebaner rundt Solen, akkurat som planetene.

  Dersom to av asteroidene bumper inn i hverandre kan biter bli slynget ut av asteroidebeltet og bevege seg gjennom verdensrommet som en meteoroide. Etter millioner av år vil den kunne falle ned på et himmellegeme, f. eks. Jorden. Den vil da trenge gjennom Jordens atmosfære (den kalles da meteor). Meteoren vil lyse opp som en ildkule mens den beveger seg gjennom atmosfæren og det oppstår friksjon. De restene som kommer seg helskinnet gjennom atmosfæren og ikke brenner opp på ferden, vil falle ned på Jorden og først når bitene ligger på bakken, kalles de meteoritter.

  Men ikke alle meteoritter kommer fra asteroidebeltet, man har faktisk også funnet steiner fra både Månen og Mars. Steinene fra Månen er i all hovedsak funnet i Antarktis. Man har ikke kunnet slå fast fra hvilke kratre på Månen de stammer fra, men de fleste antas å stamme fra høylandsområdene, noen få fra havområdene. Steiner fra Månen er yngre enn andre meteoritter (ca. 4 milliarder år) og forskerne mener de ligner svært på steinene som ble hentet hjem til Jorden under Apolloferdene.

  Men også langveisfarende biter fra Den røde planet har falt ned på Jorden. Siden man ikke har materialprøver fra Mars er det vanskeligere å fastslå at disse kommer derifra, men hittil har flere titalls steiner blitt funnet. Disse steinene ble slynget ut i verdensrommet da asteroider traff Mars.

  

  Hoba-meteoritten i Namibia er den største som er funnet på Jorden.
  Foto: Wikipedia

  
  

  Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

  
  

  MER INFORMASJON

  Facebook til innenriksdepartmentet i Argentina
  Generelt om meteoritter
  Andre saker om meteoritter

  Gruvedrift i rommet