Forsiden Romvirksomhet Solsystemet Exoplaneter Liv i rommet Himmelbegivenheter Interstellare ferder
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Ryugu – rest av en tidligere komet?


02.04.22: 27. juni 2018 ankom den japanske romsonden Hayabusa2 den 900 meter store asteroiden Ryugu hvor den befant seg i halvannet år for å ta prøver og bringe disse tilbake til Jorden. Den konvensjonelle teorien er at slike mindre asteroider er dannet som resultat av kollisjoner mellom større asteroider, men japanske forskere mener nå at Ryugu og andre «steinrøysasteroider» kan være utdødde kometer!

av Anne Mette Sannes

 

Asteroiden Ryugu slik den så ut fra Hayabusa2-fartøyet 26. juni 2018. Bildet er tatt fra fartøyets Optical Navigation Camera – Telescopic (ONC-T) fra en avstand av 20 kilometer.
Foto: JAXA, University of Tokyo, Kochi University, Rikkyo University, Nagoya University, Chiba Institute of Technology, Meiji University, University of Aizu, AIST

Asteroider kan fortelle mye om dannelsen og utviklingen til planeter og deres måner, og ved å forstå historien bak, kan man få større forståelse av vårt solsystem. En nyttig metode er å ta prøver av asteroider og bringe disse tilbake til Jorden for analyse, noe som ble gjort med japanernes Hayabusaprosjekt hvor romsonden Hayabusa dro ut til asteroiden Itokawa hvor den landet i 2005 for å ta prøver av overflaten og ta disse med tilbake til Jorden (juni 2010).

I 2020 ble også etterfølgeren, Hayabusa2, sendt ut til den 900 meter store og diamantformede asteroiden Ryugu (oppdaget i 1999) for å ta nærbilder og prøver. Hayausa2 ankom Ryygu i juni 2018, forlot asteroiden i november 2019 og returnerte prøvene til Jorden i desember 2020. Prøvene analyseres fortsatt, men ekstern informasjon innhentet fra avstand har avslørt tre viktige trekk ved objektet:

1.Ryugu er en såkalt «rubble-pile»-asteroide (steinrøysasteroide) – dvs. en asteroide sammensatt av mindre steinblokker som har klumpet seg sammen av tyngdekraften.

2. Ryugu har en snurrebasslignende form som trolig skyldes objektets hurtige rotasjon. 

3.Ryugu har et betydelig innhold av karbonholdige forbindelser, noe som setter spørsmålstegn ved objektets opprinnelse. Den vitenskapelige forklaringen inntil nå har vært at Ryugu ble til av rester etter en kollisjon mellom to større asteroider, men dette kan ikke være tilfelle som følge av det høye innhold av karbonholdige forbindelser og som trolig vil bli bekreftet når prøvene av både Ryugu og Bennu (prøver fra Bennu ankommer Jorden i 2023) er ferdig analysert.

Hayabusa 2s Optical Navigation Camera-T tok dette bildet av Ryugu fra en høyde av rundt 64 meter 21. september 2018 og er det bildet med høyest oppløsning som er tatt av objektets overflate.
Foto: JAXA


Så hva kan dette objektet i så fall være?

Et team ledet av førsteamanuensis Hitoshi Miura ved Nagoya City University i Japan, og som også ble gjort i samarbeid med professor Eizo Nakamura og førsteamanuensis Tak Kunihiro ved Okayama University i Japan, har kommet med en alternativ forklaring basert på en enkel modell. Forslaget er publisert i The Astrophysical Journal Letters og går ut på at ikke bare Ryugu, men også andre «steinrøys-asteroider» kan være rester etter utdødde kometer, dvs. kometer hvor alle flyktige stoffer har forsvunnet blitt blåst ut i rommet som følge av deres mange passeringer rundt Solen.

Ryugus – prosessen fra komet til asteroide
Foto: Miura et al. The Astrophysical Journal Letters

Ryugu går i bane mellom Jorden og Mars
Foto: Tomruen/Wikipedia


Hva er en komet?

Kometer er mindre objekter som dannes i de ytre og kalde delene av Solsystemet. Kometer som av ulike årsaker stuper innover mot Solen er enten kortperiodiske kometer fra Kuiperbeltet (et bredt område av isobjekter utenfor Pluto) eller langperiodiske kometer fra Oorts Sky helt ytterst i Solsystemet – en sverm av kometkjerner som omgir hele Solsystemet som et kuleskall.

C/2014 Q2 (Lovejoy) som er en langperiodisk komet oppdaget 17. august 2014 av Terry Lovejoy.
Foto: Terry Lovejoy / Wikipedia


Kometer består hovedsakelig av vann-is og mindre mengder av stein. Når en slik komet kommer inn i det indre av Solsystemet (innenfor Jupiter) vil solstrålingen gjøre at isen sublimerer og forsvinner, med den følge at bare steinrestene blir igjen – steinrester som på grunn av tyngdekraftspåvirkning samler seg til en steinrøys-asteroide. Når isen forsvinner mister kometkjernen masse og krymper, noe som øker rotasjonshastigheten og medfører at den får en snurrebass-form. Og når isen sublimerer, vil det organiske materialet bli avsatt på steinblokkene som blir igjen.

Ryugu har en snurrebasslignende form som følge av objektets rotasjon. Denne rotasjonen har formet objektet over lang tid og også dannet ekvatorialryggen Ryujin Dorsum. Bildet er tatt 10. juli 2018.
Foto: JAXA

Bilde av komet 67P/Churyumov-Gerasimenko tatt 20. november 2014. Kometen har kommet så nær Solen at aktiviteten har tiltatt, og fontener av vanndamp, gass og støv farer vekk fra objektet. Dette var første gang menneskene landet på et himmellegeme som gjorde det mulig for livet å utvikle seg på vår planet. 
Foto: ESA/Rosetta/NAVCAM – CC BY-SA IGO 3.0


Datasimuleringene fant ut hvor lang tid det ville ta for isen å sublimere og hvor mye rotasjonshastigheten ville øke som følge av dette. Analyseresultatene antydet at Ryugu har tilbragt titusenvis av år som en aktiv komet før den beveget seg innover i Solsystemet og hvor temperaturen gjorde at isen fordampet og kometen ble omdannet til en steinrøys-asteroide.

Studien indikerer at objekter som Ryugu og Bennu (sistnevnte fikk besøk av NASAs romsonde OSIRIS-Rex sent i 2018) er comet-asteroid transition objects (komet-asteroide-overgangsobjekter) eller CATs som en gang var aktive kometer, men som nå er tilsynelatende umulig å skille fra asteroider. Slike CATS vil kunne gi ny og viktig kunnskap om Solsystemet.

Bildet viser et utsnitt av asteroiden Bennus overflate i et område nær ekvator og er tatt av OSIRIS-Rex’ PolyCam-kamera 21. mars 2019 fra en avstand av 3,5 km. Området i bildet er på rundt 48 meter, til sammenligning er den lyse steinblokken oppe i venstre hjørne 7,4 meter bred.
Foto: NASA/Goddard/University of Arizona


Asteroider og kometer – ulv i fåreklær

Trolig var det disse små og tilsynelatende uskyldige objektene i Asteroidebeltet og Kuiperbeltet som gjorde at livet på Jorden oppsto, men som en dag vil kunne utslette det samme livet. Det er derfor all grunn til å gjøre det som er mulig for å oppdage asteroider i tide og fortsette å utvikle metoder for å holde dem unna dersom en skulle komme på kollisjonskurs med vår klode.

Kometer er enda skumlere, de kommer stupdykkende inn fra det ytre av Solsystemet med en vanvittig fart som gjør at det blir vanskelig å holde disse unna dersom de skulle ha kurs mot Jorden.

For 65 millioner år siden dundret en enorm asteroide i bakken i Mellom-Amerika og utryddet dinosaurene. Det er viktig å utvikle metoder for å hindre at Jorden blir truffet av asteroider.
Foto: Illustrasjon: Don Davis / NASA

En asteroide som har blitt sprengt
Foto: NASA/JPL-Caltech


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

UniverseToday: Asteroid Ryugu Might Actually Be a Dead Comet

Nagoya_cu.ac.jp: Could the Asteroid Ryugu Be a Remnant of an Extinct Comet? Scientists Now Answer!

astroevents.no: Habayusa2 straks fremme ved asteroiden Ryugu!

astroevents.no: Historisk landing på kometkjerne!

astroevents.no: Artikler om asteroider

astroevents.no: Trusler mot vår egen klode og hvordan vi kan beskytte oss

astroevents.no: Artikler om kometer

astroevents.no: Artikler om det ytre av Solsystemet

Astro-romfartsshow

Våre astroshow sett av over 75 000!

“Out of Space”: Astro-romfartsshow

Forestillinger for skoleelever
Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Av science fiction-forfatter Anne Mette Sannes
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info
Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no