03.03.17: Den epokegjørende oppdagelsen av planeten Proxima b i beboelig sone rundt vår nærmeste nabostjerne har utløst både intens forskning på denne planeten og intens leting etter flere planeter rundt de tre Alfa Centauri-stjernene.

Den historiske og epokegjørende oppdagelsen av Proxima b

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

I forgrunnen ESOs VLT-teleskop ved Paranal-observatoriet i Chile. Stjernebakgrunnen inkluderer Alfa Centauri-systemet.
Foto og montasje: Y. Beletsky (LCO)/ESO

Proxima b går i bane rundt den røde dvergstjernen Proxima Centauri som med en avstand på 4,24 lysår (40,1 billioner kilometer) er Solsystemets nærmeste nabostjerne. Proxima Centauri er del av et trippelstjernesystem der de to andre stjernene, Alfa Centauri A og B, går i bane rundt hverandre med relativt kort innbyrdes avstand og 0,237 lysår fra Proxima Centauri.

Bilde av Alfa Centauri-systemet, inkludert den røde dvergstjernen Proxima Centauri som er vår nærmeste stjernenabo i kosmos. Til venstre Paranal-observatoriet i Chile. Klikk på bildet for å laste ned versjon på 19 000 x 14 000 piksler (470 MB)
Foto: ESO/B. Tafreshi (twanight.org)/Digitized Sky Survey 2  Acknowledgement: Davide De Martin/Mahdi Zamani

I januar kunngjorde European Southern Observatory (ESO) et samarbeid med Breakthrough Initiatives for å lete etter flere planeter i dette trippelsystemet. Instrumentet VISIR på et av ESOs enorme VLT-teleskop vil bli tilpasset for å søke etter potensielt beboelige planeter. Det er også satt av teleskoptid til prosjektet i 2019.

Det er svært viktig for Breakthrough Starshot-prosjektet å skaffe kunnskap om planeter rundt disse tre stjernene siden prosjektet ønsker å sende superraske minisonder for å undersøke planetene på nært hold i løpet av få tiår.

På grunn av den kolossale forskjellen i lysstyrke mellom moderstjernen og eventuelle planeter, er det ekstremt utfordrende å oppdage planeter i beboelig sone. Det intense lyset fra moderstjernen blender kameraene slik at planeter tett ved stjernen ikke lar seg identifisere. Ved å observere midt i det infrarøde båndet reduseres forskjellen i lysstyrke en god del, men stjernen er fortsatt flere millioner ganger mer lyssterk enn eventuelle planeter. Forskerne planlegger derfor å benytte en spesiell metode for å redusere det blendende stjernelyset.

VISIR-instrumentet på det 8,2 meter store teleskopet er et perfekt utgangspunkt for å lete etter jordlignende planeter. Instrumentet vil bli modifisert for å gi enda bedre bildekvalitet ved hjelp av såkalt adaptiv optikk der formen på teleskopets hovedspeil blir justert mange ganger i sekundet for å gi skarpest mulig bilde selv om atmosfæren over er turbulent. Selv om vi ville oppfattet at stjernene på himmelen «blinker», ville stjernene sett gjennom et slik teleskop vært helt stabile, bittesmå prikker.

Det 1,6 tonn tunge VISIR-instrumentet ble montert på det tredje VLT-teleskopet i 2004.
Foto: ESO

I tillegg skal såkalt koronografi benyttes for å blokkere det intense lyset fra moderstjernen. Denne metoden har allerede blitt benyttet flere ganger, blant annet for å undersøke de nære omgivelsene rundt den lyssterke stjernen Betelgeuse:

Dette spektakulære bildet viser gasståken som omgir den lyssterke røde superkjempen Betelgeuse i stjernebildet Orion. Gasståken består av gass som stjernen kaster av seg og er bare mulig å observere når lyset fra selve stjernen blir blokkert (sirkelen i midten). Den røde sirkelen helt i midten tilsvarer overflaten på Betelgeuse.
Foto: ESO/P. Kervella

Se denne filmen om samarbeidet for å lete etter planeter i beboelig sone rundt stjernene i Alfa Centauri-systemet.
Film: ESO

Breakthrough Initiatives skal betale for mesteparten av kostnadene ved å oppgradere VISIR, mens ESO vil tilby den nødvendige observasjonstiden.

Det 40 meter store E-ELT-teleskopet som ESO er i ferd med å bygge i Chile, vil bli i stand til å observere planeter ikke bare rundt Alfa Centauri-stjernene, men også stjerner lenger unna Jorden.

Project Blue skal søke etter «Jorden 2»

Men oppdagelsen av Proxima b har også inspirert flere til å igangsette prosjekter for å få noen glimt av våre nærmeste naboer.

Project Blue er et vitenskapelig initiativ for å ta bilder av potensielt jordlignende planeter rundt Alfa Centauri A og B ved å sende et teleskop ut i rommet. Budsjettet er mye lavere enn for vanlige astrofysiske romprosjekter og teleskopet planlegges sendt ut allerede i 2019. Prosjektet er delvis crowd-funded (folkefinansiert), delvis finansiert gjennom samarbeid med diverse forskningsinstitusjoner.

En våt, jordlignende exoplanet.
Illustrasjon: NASA/Ames/JPL-Caltech

Prosjektet planlegger å konstruere et kompakt teleskop med 45-50 cm stort speil for å ta direkte bilder av den beboelige sonen rundt de to relativt sollignende nabostjernene. Målet er å observere eventuelle planeter som er 0,5-1,5 ganger Jordens størrelse. Dersom disse befinner seg i beboelig sone er det sannsynlig at de er omgitt av atmosfærer og at de har flytende vann på overflaten. I så fall vil de trolig være blå slik som Jorden, og sett fra vår avstand vil de i tilfelle fremstå som blå prikker – derav prosjektets navn!

Project Blue-teleskopet vil også benytte koronograf-metoden og spesialteknikker for å få svært skarpe bilder.

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Den historiske og epokegjørende oppdagelsen av Proxima b

Mer om samarbeidet mellom Breakthrough Starshot og ESO

Project Blue: Mer om prosjektet og tidsplanen

Nettsiden til Project Blue