15.01.15: Med romteleskopet Hubble har forskerne nå klart å ta det skarpeste bildet som noen sinne er tatt av vår galaktiske nabo. Denne ambisiøse fotografiske kartografien av vår største nabogalakse representerer en ny standard for presisjonsstudier av store spiralgalakser som er de dominerende blant Universets over 100 milliarder galakser.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Andromedagalaksen – vår store nabo.
Foto: NASA/JPL-Caltech

Vår nærmeste spiralgalakse Andromedagalaksen, eller Messier 31 (M31) eller NGC 224 som den også kalles, befinner seg 2,6 millioner lysår fra Jorden i stjernebildet Andromeda. Både Melkeveien, Andromedagalaksen, Triangelgalaksen samt rundt 51 mindre galakser er alle en del av den såkalte Lokale Gruppen - en relativt liten galaksehop med en diameter på rundt 6 millioner lysår. Forskning tyder på at Andromedagalalaksen inneholder minst dobbelt så mange stjerner som Melkeveien, dvs. rundt en milliard stjerner.

Siden galaksen har en astronomisk lysstyrke på 3,4 og dermed er en av de sterkeste av Messier-objektene, er det mulig å se den med det blotte øyet på netter uten månelys selv i områder med moderat lysforurensning. Men det du ser med det blotte øyet eller med vanlig prismekikkert er kun den innerste delen av galaksen, mens galaksen vil se seks ganger større ut enn fullmånen gjennom et teleskop. For oss på nordlige breddegrader er derfor Andromedagalaksen et interessant syn på nattehimmelen dersom vi ser bort fra den mindre hyggelige delen, nemlig at vår egen galakse og Andromedagalaksen nærmer seg hverandre med en fart på 300 kilometer i sekundet og vil kollidere om rundt 4 milliarder år.

Og i motsetning til vår galakse som kun har et stort, supermassivt sort hull, har Andromedagalaksen og dens satellittgalakser trolig tre. M32 huser et sort hull med 2,5 millioner solmasser, mens G1 (den største kulehopen i Den lokale gruppen) trolig innehar et sort hull med 20 000 solmasser. G1 er dermed den eneste kulehopen som antagelig har et stort sort hull. Og med rundt 100 millioner solmasser er beistet i sentrum av Andromedagalaksen hele 25 ganger større enn det sorte hullet i sentrum av Melkeveien.

HUNDRE MILLIONER STJERNER I SITT EGET HJEMMEMILJØ

Bildet som forskerne har tatt med romteleskopet Hubble er det skarpeste bildet som noen sinne er tatt av vår galaktiske nabo. Dette ambisiøse, fotografiske forskningsprosjektet har laget en ny standard for presisjonsstudier av de store spiralgalaksene som er svært betydningsfulle i Universet.

Aldri tidligere har astronomene vært i stand til å se enkeltstjerner på innsiden av en spiralgalakse over et så bredt, sammenhengende område. Flesteparten av stjernene i Universet holder nemlig til i nettopp slike enorme stjernebyer, og dette er det aller første bildematerialet som viser ulike populasjoner av stjerner i sitt eget hjemmemiljø.

Oversiktsbilde over Andromedagalaksen. Området merket «HST» viser området som dekkes av bildemosaikken (kantete linje) i dette forskningsprosjektet, mens området som er avbildet nedenfor er vist med rektangulær ramme.
Foto: (c) 2008 R. Gendler, Used with Permission

I dette utsnittet på 61 000 lysår ses over 100 millioner stjerner fordelt på enkeltstjerner og stjernehoper. Kartleggingen kan sammenlignes med å fotografere en sandstrand i så stor detalj at de enkelte sandkornene kan studeres.
Fullversjon i jpg-format (204 MB)
Fullversjon i tiff-format (365 MB)
Foto: NASA, ESA, J. Dalcanton, B.F. Williams, and L.C. Johnson (University of Washington), the PHAT team, and R. Gendler

Film: Om 4 milliarder år kolliderer Andromeda-galaksen og Melkeveien og smelter sammen til en gigantisk, elliptisk galakse. Etter hvert vil også de superslurpende sorte hullene i galaksekjernene smelte sammen. Mpeg-format, 17 MB. Animasjon: NASA

Klikk på “like” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Nyhetsmelding fra STScI

Melkeveiens yngste sorte hull – og mulig gammaglimt