Artemisgenerasjonen – generasjonen som sender menneskene tilbake til Månen
09.08.19: NASA har bestemt å landsette amerikanske astronauter – den første kvinnen og den neste mannen – på Månens overflate innen 2024. Gjennom NASAs Artemis-program vil det bli tatt i bruk ny og innovativ teknologi for å utforske mer av Månen enn noen gang tidligere. NASA skal samarbeide med kommersielle, internasjonale aktører for å etablere bærekraftige ferder innen 2028, og kunnskapen man innhenter på og rundt Månen vil bli benyttet til å ta det neste store skrittet – å sende astronauter til Mars.
av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard
NASA vil bruke utforskning av Månen som et springbrett for fremtidige Marsferder.
Illustrasjon: NASA
Hvorfor reise tilbake til Månen?
Artemis-programmet vil benytte ny teknologi, muligheter og kommersielle muligheter som trengs for fremtidig utforskning av Mars.
etablere amerikansk lederskap og strategisk tilstedeværelse på Månen mens den amerikanske påvirkningen på global økonomi øker.
utvide kommersielle og internasjonale partneravtaler.
Inspirere en ny generasjon og oppmuntre til karrierer i STEM – NASAs verktøy til unge amerikanere og lærere for å lære og for å lykkes.
Hvordan komme dit?
NASAs nye, kraftige rakett, Space Launch System (SLS), skal sende astronauter i fartøyet Orion 380 000 kilometer fra Jorden og ut til månebane. Astronautene vil dokke Orion ved den planlagte romstasjonen Gateway hvor de vil bo og arbeide rundt Månen. Romstasjonen vil gå i bane rundt Månen og ledes av deltakerlandene som driver Den internasjonale romstasjonen ISS. Gateway vil fungere som base for ekspedisjoner både til Månen og fremtidige ferder til Mars. Selv før NASAs første marsferd, vil astronauter benytte fartøyet til å trene på å leve langt borte fra Jorden og også bli benyttet for å trene på å flytte et romfartøy mellom ulike baner langt ute i Solsystemet. Besetningen vil utføre ekspedisjoner fra Gateway til Månens overflate med et nytt landingsfartøy før de returnerer til Gateway. Etterhvert vil besetningen returnere til Jorden i Orion.
Kunstnerisk fremstilling av Gateway.
Illustrasjon: NASA
Når kommer vi dit?
I forkant av at menneskene returnerer til Månen, skal NASA sende en rekke vitenskapelige instrumenter og nyutviklet teknologi til Månens overflate via kommersielle månetransporter. NASA vil foreta to ferder rundt Månen for å teste utstyret for utforskning av det ytre rom og planlegger å skyte opp Artemis 1 i 2020 – en ubemannet ferd for å teste SLS og Orion sammen. Artemis 2, den første bemannede SLS og Orion-ferden, er planlagt skutt opp i 2022. NASA vil landsette astronauter på Månen innen 2024 på Artemis 3 og deretter gjøre dette en gang årlig.
Kunstnerisk fremstilling av Space Launch System-raketten og Orionkapselen klar for oppskytning.
Illustrasjon: NASA
Hva skal gjøres der?
Mens Mars fortsatt er målet på lengre sikt, planlegger NASA først å utforske hele Månens overflate ved hjelp av bemannede og ubemannede prosjekter. Planen er også å sende astronauter til nye steder på Månen, og det første stedet er Månens sydpol hvor intet menneske noen gang har satt sin fot.
Oppgaver:
Finne og benytte vann og andre nødvendige ressurser som trengs for langvarig utforskning.
Undersøke Månens mysterier og lære mer både om vår egen planet og Universet.
Lære hvordan man kan leve og operere på overflaten av et annet himmellegeme hvor astronauter kun er tre dager hjemmefra.
Teste ut teknologien som trengs før man sender astronauter på ferder til Mars som kan da tre år tur–retur.
Å reise til Månen vil bli det store øyeblikket for vår generasjon – et øyeblikk som tilhører deg – Artemisgenerasjonen. Er du klar?
Slik skal amerikanerne sende astronauter til Månen innen 2024.
Film: NASA
Hvorfor til Månens sydpol?
Apollolandingene fant sted i ekvatorområdet, og landingen som skjedde lengst fra ekvator, ble foretatt med Apollo 15 som landet i Hadley Rolle/Apennine Mountains litt over 26 grader nord for Taurus-Littrow-området.
En av hovedårsakene til at Månens sydpol er valgt er at det finnes is der, og vann er en nødvendig ressurs for å kunne drive langvarig utforskning, både for å drikke, kjøle ned utstyr (man kan separere isen og lage oksygen og hydrogen som kan benyttes henholdsvis til å puste og til å lage rakettdrivstoff).
Siden Månens sydpol er langt fra landingsstedene for Apolloferdene, er dette et totalt ukjent område for å drive utforskning. Å utforske i et helt nytt miljø vil være en ny utfordring og utvilsomt være svært nyttig med tanke på utforskning lenger ut i rommet.
Landingssteder for Apolloferdene
Foto/illustrasjon: NASA/Wikipedia
Tre nasjoner har foretatt ubemannede landinger på Månens overflate, tidligere Sovjetunionen, USA og Kina (i nevnte rekkefølge). Israel forsøkte seg i april i år med landeren Beresheet cræsjlandet kort tid før touchdown. India skal også forsøke seg i september med prosjektet Chandrayaan-2 som består av en sonde som har med seg en rover. Dette blir første gang India forsøker å foreta en landing og dermed kan bli den første nasjonen som undersøker overflaten på Månens sydpol. Men det er i så fall ikke første gang de setter kursen mot Månen – India sendte også en sonde til Månen – Chandrayaan-1 – som brakte med seg et NASA-instrument, Moon Mineralogy Mapper (M3) som studerte Månens overflate i 312 dager før landeren foretok en kontrollert cræsjlanding på Månens sydpol. India dermed ble fjerde nasjon som nådde Månens overflate. I 2018 ble det kunngjort at observasjonene tyder på at det finnes is på overflaten av polområdene, og dette har trolig har satt i gang et nytt «race» mot Månen.
Men selv om ingen mennesker har besøkt Månens sydpol, er dette området likevel det området av Månen man har mest kunnskap om grunnet den avlange polare banen til NASAs Lunar Reconnaissance Orbiter (LRO) og som utgjør nok en grunn til å foreta en bemannet landing der. Sonden har gått i bane rundt Månen helt siden 2009 og befinner seg nærmest Månen nettopp mens den passerer over sydpolområdet. Når det gjelder kunnskap om topografi, temperatur og områder hvor det mest sannsynlig finnes is, har LRO gjennom sine utallige baneomløp samlet mer informasjon om Månens sydpol enn noen andre områder av Månens overflate.
Det meste av isen på Månens sydpol er konsentrert i kratre som befinner seg i evig skygge. Årsaken er at Månens rotasjonsakse har en svært liten helning som kun er 1,54 grader mot Jordens 23,5, med det resultat at sollyset treffer polområdene i en svært lav vinkel og dermed aldri når ned i kratrene på Månens sydpol. Og siden Månen heller ikke har atmosfære, finnes noen av de laveste temperaturene i Solystemet nettopp i disse kraterbunnene hvor temperaturen kan bli så lav som -248 grader og hvor det trolig finnes betydelige mengder av vann-is.
Bildet viser fordelingen av overflateis på Månens sydpol oppdaget og kartlagt av NASAS Moon Mineralogy Mapper (M3) instrument. Blått viser steder med is over et bilde av Månens overflate, men gråfargen korresponderer med overflatetemperaturen (mørkere grå viser kalde områder, mens lysere nyanser indikerer varmere soner). Isen er konsentrert ved de mørkeste og dermed kaldeste stedene, i skyggen av kraterne.
Foto: NASA
Vann-isen på Månens sydpol kan ha kommet dit for milliarder av år siden og har ikke blitt utsatt for solstråling eller geologiske prosesser på samme måte som på Jorden.
Forskerne er svært interessert i å komme til disse områdene og ta prøver. Å få vite når vannet kom dit vil kunne gi kunnskap om hvordan vann og andre flyktige stoffer har forflyttet seg rundt i Solsystemet.
Som følge av Månens lave helningsvinkel belyses andre områder på Månes sydpol kontinuerlig av sollyset i over 200 jorddøgn i strekk og vil være en velsignelse for fremtidige månekolonier. Disse områdene med uavbrutt sollys vil kunne gjøre det mulig å dra nytte av sollyset både til å lyse opp en månebase og også til å gi strøm til medbrakt utstyr.
Tilstrekkelig is på overflaten kan muligens bli en tilgjengelig ressurs for fremtidige ekspedisjonsdeltakere som dermed kan utforske og kanskje også oppholde seg på Månen. Trolig vil denne isen være lettere tilgjengelig enn vann som kan befinne seg under Månens overflate.
Mer kunnskap om isen, hvordan den kom dit og hvordan den reagerer med Månens omgivelser vil være hovedfokus for NASA og NASAs kommersielle partnere.
Tilbake til Månen i 2024 – et krav fra Trump-administrasjonen
I mars forkynte USAs visepresident Mike Pence at NASA akter å sende mennesker til Månen innen 2024. Ballen som ble kastet til NASA skyldes trolig at Trump-administrasjonen ikke er fornøyd med status på SLS som både er kraftig forsinket og langt over budsjett, og at de ønsker fortgang i prosessen med på nytt å sette støvler i månestøvet. Talen som skjedde på National Space Council 24. mars i år kom som en overraskelse på NASA og NASA-sjef Jim Bridenstine som hadde planer om å gjøre dette mot slutten av 2020-tallet. 2024 vil bli det siste året for Trump-administrasjonen dersom Trump bli gjenvalgt, og kravet om at NASA skal sende menneskene tilbake til Månen innen 2024 er viktig for dem.
Pence uttalte også at NASA må gjøre alt som er mulig for å oppnå dette, inkludert å benytte kommersielle fartøy, utradisjonelle kontrakter og problemløsninger, og om nødvendig, også kvitte seg med aktører som ikke er i stand til å møte dette nye kravet (med hint til Boeing, og som dermed åpner for kommersielle aktører). Boeing har ansvaret for å ferdigstille raketten (SLS) mens Lockheed Martin bygger Orion (kapselen). Boeing har både overskredet budsjettet, ikke overholdt frister, sliter i tillegg med kjernedelen til første trinn til SLS og truer også med å utsette den første oppskytningen til 2021.
Under et møte med National Space Council på U.S. Space and Rocket Center i Huntsville, Alabama 26. mars i år instruerte visepresident Mike Pence NASA-sjef Jim Bridenstine om å sende amerikanere tilbake til Månen innen 2024.
Film: NASA
NASA skal også bygge Gateway og landere, noe som skal skje omtrent samtidig og som kan bli en utfordring for NASA å administrere. Bush sa at Månen var målet, Obama kansellerte planen fordi de mente det ville bli for dyrt. Trump-administrasjonen mener at Månen er det mest logiske skrittet. Det er ingen som stiller seg tvilende til hvorvidt NASA kan klare jobben, spørsmålet er om de kan klare det innen 5 år. Det er flere ting som tyder på at NASA kan slite siden de, i motsetning til for eksempel SpaceX, ikke bygger raketten og kapselen selv, men, som allerede nevnt, ved hjelp av andre aktører.
Også Amazon-sjefen Jeff Bezos er med i planene om å sende mennesker til Månen. I mai viste han frem fartøyet Blue Moon som etter planen skal sende mennesker til Månen og tilbake innen 2024.
Jeff Bezos introduserer månelanderen Blue Moon
Film: CBS
SpaceX-sjef Elon Musk har også merket seg at NASA/Trump-administrasjonen er villige til å benytte kommersielle aktører for å sende menneskene tilbake til Månen og uttalte at det ville være svært inspirerende å se menneskene returnere til Månen. Elon Musk har som hovedmål å sende menneskene til Mars innen 2024, men har også vist interesse for Månen og planlegger å sende den japanske milliardæren Yusaku Maezawa rundt Månen sammen med 6–8 kunstnere i 2023.
SpaceX’ Starship i versjonen presentert i september 2018 i forbindelse med lanseringen av planene om en måneferd. Romskipet har syv like store motorer.
Illustrasjon: Space Exploration Technologies Corp.
Elon Musk mener vi definitivt vil kunne klare å lande på Månen med et ubemannet fartøy innen et par år, og med astronauter 1–2 år senere – altså senest innen 2023. Og hvem er «vi»? Musk er ikke helt sikker på dette spørsmålet, men sier at SpaceX definitivt er i stand til å gjøre jobben, og at det faktisk kan være tidsbesparende for SpaceX å bare lande Starship på Månen enn å bruke tid på overbevise NASAs store antall av skeptiske ingeniører om at de er i stand til det.
Det interessante er også at NASA planlegger å sende menneskene tilbake til Månen i 2024 og anser dette som viktig før man tar det store skrittet med å sende mennesker til Mars, mens Elon Musk planlegger å landsette de første menneskene på Mars samme år – i 2024 ...
Kunstnerisk fremstilling av en fremtidig månebase.
Illustrasjon: NASA/Dennis M. Davidson
Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!
Hva kan du se i kveld?
Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer
Forsiden
