Forsiden Romvirksomhet Solsystemet Exoplaneter Liv i rommet Himmelbegivenheter Interstellare ferder
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Nytt forsøk for Artemis 1 lørdag 3. september


02.09.22: Et nytt forsøk på å skyte opp Artemis 1 vil bli gjort i morgen lørdag kl. 20.17 på kvelden, norsk tid. NASAs SLS-system har overskredet alle budsjetter, og det kan være på sin plass å stille spørsmål om hvorvidt folk nå mister tillit til SLS etter at oppskytningen ble kansellert mandag. Mange mener NASA burde ha forsikret seg om at problemer som oppsto under tidligere tester ble sjekket før oppskytning. Både USAs president Joe Biden og visepresident Kamala Harris ble briefet av Bill Nelson etter at oppskytningen ble kansellert.

av Anne Mette Sannes

 

NASAs SLS-system er fortsatt oppstilt på Launch Pad 39B.
Foto: NASA/Joel Kowsky


Den opprinnelige planen var at et eventuelt nytt forsøk skulle gjøres kl. 12.38 lokal tid i Florida i dag fredag 2. september, men som følge av dårlig vær med tordenbyger i området, ville en oppskytning ha medført en 60 –70 % sjanse for «no go». Datoen ble derfor forskjøvet til i morgen, lørdag kl. 2.17 pm, ET (kl. 20.17 på kvelden, norsk tid). Oppskytingsvinduet er også denne gang på to timer, fra kl. 20.17 til kl. 22.17 på kvelden (norsk tid).

Ifølge Mark Berger ved U.S. Space Force's 45th Weather Squadron og «værtalsmann» om værforholdene under oppskytning av Artemis 1, er man noe mer optimistisk for en oppskytning i morgen. Om det likevel ikke skulle la seg gjøre, er mandag neste mulighet. Men dersom det heller ikke skulle bli en oppskytning mandag, må Artemis 1 forflyttes fra oppskytningsrampe 39B og bringes tilbake til monteringsbygningen – Vehicle Assembly Building (VAB), og det kan ikke gjøres nye forsøk før senere i måneden. Årsaken er at flight termination-batteriene (batteriene som gjør at Artemis skal eksplodere dersom den kommer ut av kurs), går tomme etter 25 dager. Denne perioden er faktisk allerede blitt godkjent forlenget fra 20–25 dager. Klokken starter i det samme batteriene er installert og ladet. Batteriene er plassert i et område nederst på bæreraketten som teknikerne kun har tilgang til fra VAB og ikke fra oppskytningsrampen.

Vehicle Assembly Building (VAB) er NASAs monteringsbygning på Kennedy Space Center
Foto: NASA/Ben Smegelsky


Likevel ikke et motorproblem?

For det første, hvorfor skulle det oppstå problemer med motorer? Disse motorene har tidligere vært benyttet på ferder en rekke ganger uten problemer og det har aldri vært en feil noensinne under ferden med unntak av STS-51 rundt 6 min. inn i ferden, men dette skyldtes ikke motoren selv, men temperatur-sensorer som sviktet. Det har vært 6 tilfeller under hele romfergeprogrammet, og i samtlige tilfeller skjedde dette før oppskytning. Motorene er ekstremt pålitelige.

Mandag uttalte NASA at grunnen til at oppskytningen ble avlyst, var at den ene av de fire RS-25-motorene (motor E2058 som ble benyttet seks ganger for å bygge Den internasjonale romstasjonen) ikke kjølnet slik den skulle som følge av en lekkasje i et av rørene som fører hydrogen inn i motorene for å kjøle disse ned før oppskytning. Dette fungerte altså for de tre andre motorene på bæreraketten, men ikke for motor nr. 3.

Motorene må kjøles ned til minus 250 grader Celsius med flytende hydrogen for å tåle tilførsel av svært kaldt flytende hydrogen og oksygen.

Men nå viser det seg at dette kanskje ikke var problemet. Under en pressekonferanse tirsdag kveld uttalte nemlig John Honeycutt, NASAs programsjef for SLS-raketten, at hans ingeniørteam har grunn til å tro at motoren i realiteten nesten hadde kjølnet ned til det nødvendige nivå, men at dette ikke ble riktig målt som følge av en defekt temperatur-sensor. Honeycutt uttalte videre at han var overbevist om at flytende hydrogen rant inn i motor nr. 3 på mandag, og at andre sensorer indikerte at motoren ville ha kjølt seg ned slik den skulle.

Han forklarte videre at teamet nå arbeider med en plan som kan gjøre at raketten kan skytes opp uten å være avhengig av denne sensoren siden en slik sensor ikke kan erstattes på en enkel måte. I så fall må SLS forflyttes tilbake til VAB som befinner seg 5 km fra oppskytningsrampen, noe som vil skyve oppskytningstidspunktet til minst et stykke ut i oktober, og som ikke vil være gunstig fordi raketten kan bli utsatt for slitasje nå når den har stått oppstilt der i nesten et helt år.


Kritikk av NASAs unnskyldninger i etterkant av oppskytningsforsøket

Flere mener at NASA-sjef Bill Nelson og ferdsleder Sarafins uttalelser i media etter at oppskytningen ble kansellert, ikke holder mål. Under flere intervjuer i etterkant av den kansellerte oppskytningen, uttalte Nelson at SLS er “A very complicated machine and a very complicated system”.

NASAsjef Bill Nelson intervjues ved NASAs kontrollsenter ved Kennedy Space Center i Florida:



Intervju av NASA-sjef Bill Nelson etter kansellering av Artemis 1
Film: NASA


Men hvor komplisert er det egentlig? De fleste delene består nemlig av gamle og velkjente deler fra romfergeprogrammet hvor det aldri var problemer med RS-25-motorene, noe som gjør at mange var skeptiske til forklaringen om problemer med motorene.

Mange mener at media ikke har stilt nok kritiske spørsmål om feilene som dukket opp, spesielt fordi man mener NASA ikke burde ha gjort et oppskytningsforsøk så lenge lignende feil ble avdekket under testing (wet dress rehersals) – dvs. at man utfører nesten alle trinnene i en oppskytning, bl.a. at man fyller opp drivstofftankene, og at nedtellingen stanser ca. 10 sekunder før oppskytningen skulle ha skjedd.

NASA fikk ikke mulighet til å sjekke at feilene var blitt rettet før det ble satt i gang et kostbart oppskytningsforsøk, og uttalte etter andre wet-dress-rehersal at testen gikk ganske bra og at de helt klart ville kunne klare å fikse problemene som ble avdekket før oppskytning ville finne sted.

En av unnskyldningene som kommer frem i intervjuene nedenfor er at NASA uansett ville ha kansellert oppskytningen som følge av været, noe mange mener er visvas siden været var ganske bra i området med kun litt småregn, og at en skur i ny og ne burde være ok dersom det i det hele tatt skal være mulig å foreta oppskytninger fra Florida.

NASA-sjefen kommer blant annet med forklaringer som at «man ikke skyter opp en rakett før den er klar», «space flight is risky», at det er millioner av komponenter med raketten og dens systemer, og at kompleksiteten er skremmende når alt skal kokes ned til en nedtelling. Han trekker også paralleller til sin egen ferd med romfergen Columbia for 36 år siden og som ble utsatt hele fire ganger. Dette må sies å være et heller tynt argument – det er naturlig at det den gangen ble utsettelser siden både deler, prosedyrer og annet var nytt. SLS består som nevnt av eldre og velkjente deler fra romfergeprogrammet (til og med originale deler fra Merkurprogrammet) slik at det av den grunn ikke er like naturlig med utsettelser når det gjelder SLS.

Bill Nelson var første kongressperson som fikk muligheten til å reise ut i rommet
Foto: NASA Johnson Space Center Collection


Kostnadene med SLS har også overskredet alle budsjetter, og selv om få medier har kritisert NASA, stilte faktisk CBSNews spørsmålet til Dr. Derricks Pitts, vitenskapsformidler og sjef ved Fels Planetarium, om han tror det amerikanske folket nå har mistet tillit til SLS både av budsjettårsaker og som følge av tingene som nå har dukket opp. Dr. Derrick svarer at ja, det kan han forstå, men at dette utelukkende skyldes at det amerikanske folk ikke forstår hvor krevende dette er.



Dr. Derriks Pitts’ svarer på spørsmål fra CBSNews om han tror det amerikanke folk nå har mistet tillit til SLS.
Film: The Angry Astronaut



NASA-sjef Bill Nelson, Artemis’ ferdsleder Mike Sarafin og visedirektør for systemutvikling Jim Frey intervjues av CNBCNews.
Film: CNBC


MER INFORMASJON

nasa.gov: Artemis I Launch Update: Mission Management Team Gives “Go” for Sept. 3

abcnews.com: Artemis I launch updates: NASA says launch date still expected to be Saturday

astroevents.no: SLS-oppskytning utsatt

astroevents.no: Klart for den første av to historiske ferder!

astroevents.no: Artemisgenerasjonen – generasjonen som sender menneskene tilbake til Månen

nasa.gov: What is Artemis?

astroevents.no: Nytt kappløp mot Månen

nasa.gov: Getting to Know You, Rocket Edition: Interim Cryogenic Propulsion Stage


Astro-romfartsshow

Våre astroshow sett av over 75 000!

“Out of Space”: Astro-romfartsshow

Forestillinger for skoleelever
Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Av science fiction-forfatter Anne Mette Sannes
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info
Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no