Det foregår en intens jakt for å kartlegge asteroider. I 2020 skal ESA bombardere en asteroidemåne og få den til å endre kurs. Dette er første gang i historien at menneskene forsøker å foreta en endring av dynamikken i Solsystemet!

av Anne Mette Sannes

Asteroider nær Jorden.
Illustrasjon: ESA - P.Carril

Hvor finner vi asteroidene?

Asteroidene befinner seg i Asteroidebeltet mellom banene til Mars og Jupiter hvor det antas å være rundt 25 millioner slike objekter. Dette beltet antas å ha blitt til under dannelsen av planetsystemet, men i dette området ble protoplanetene påvirket av gravitasjonskraften fra gasskjempen Jupiter slik at de ikke klarte å samle seg til en planet. Av og til kan disse objektene dulte inn i hverandre og komme ut av kurs. I milioner av år kan de sveve rundt i verdensrommet som meteorider før noen av dem kan finne veien mot Jorden. I det de passerer gjennom atmosfæren kalles de meteorer og dersom meteoren er svæart kraftig kan vi se den som en lysende kule – ildkule. Dersom meteoren ikke sprenges på farten gjennom atmosfæren vil fragmenter falle ned på bakken og kalles da meteoritter.

Hvordan hindre asteroider i å treffe oss?

Helt siden 1947 har man jobbet med å kartlegge disse asteroidene, og etter det som skjedde i Chelyabinsk i Russland 15. februar 2013 hvor en 20 diameter stor asteroide med en kraft på 20-30 atombomber forårsaket store skader, har det blitt langt større fokus på dette temaet. Over hele kloden arbeider ulike organisasjoner med å få oversikt over omfanget og pr. dag dato er det nærmere 1600 asteroider som anses som potensielt farlige – dvs. at de en gang kan komme på kollisjonskurs med oss. Og hva gjør man den dagen man oppdager dette? Er vi forberedt? NASAs Near Earth Program – NEO – (Near Earth Objects) kartlegger både kometer og asteroider som har endret bane som følge av gravitasjonell påvirkning av omkringliggende planeter med den følge at de dukker opp i vårt nabolag.

Over 90 % av objekter med størrelse på over enn kilometer er allererde oppdaget, og målet er å kartlegge 90 % av objekter større enn 140 meter. Pr. 11 april 2015 har 12 506 blitt oppdaget, hvorav 871 av disse er mer enn en kilometer store. Antallet potensielt farlige asteroider (PHAs) er nå 1575.

ESA sender romsonde til asteroidesystemet Didymos

ESAs nyeste prosjekt AIM (Asteroide Impact Mission) planlegger nå å sende en sonde til det binære asteroidesystemet Didymos som i 2020 vil befinne seg 11 millioner kilometer fra Jorden. Hovedlegemet har en diameter på 800 meter, og i bane rundt kretser månen «Didimoon» med en diameter på 170 meter. Det er denne lille månen som er ESAs fokus.

Det binære asteroidesystemet Didymos.
Illustrasjon: ESA – The Science Office Ltd.

Månen Didymoon
Illustrasjon: ESA–Science Office

Sonden vil ta høyoppløselige bilder av månen og foreta detaljert kartlegging av overflaten og objektets indre struktur.

I 2005 skjøt NASAs Deept Impact et kobberprosjektil inn i asteroiden Tempel 1. Didymos-månen er ekstremt mye mindre enn Tempel 1, slik at det derfor kreves høy presisjon for å treffe. Men treffer man, vil det også bli tilsvarende enklere å endre kursen til objektet!

I 2005 skjøt NASAs Deept Impact et kobberprosjektil inn i asteroiden Tempel 1.
Foto: NASA/JPL-Caltech/UMD

Månen Didymos er nær tre ganger større enn asteroiden som forårsaket nedslaget i Tunguska, Sibir i 1908 og som blåste ned 2200 kvadratkilometer skog. Nedslaget er det største asteroidenedslaget i modernene tid, og dersom et objekt tilsvarende Didymos-månen skulle treffe vil det kunne utslette en hel by, lage et krater på minst 2,5 kilometer i diameter og også forårsake store regionale skader samt klimaendringer. Asteroiden/meteoren som eksploderte over Chelyabinsk i Russland var rundt 20 meter stor – 9 ganger mindre enn Didymoon!!

I tillegg er planen å sende ned en lander – ESAs første touchdown siden Philae forlot Rosetta og landet på kometen Churyomov-Gerasimenko sist november.

Minst to såkalte Cubesats vil bli sendt ut fra sonden for å samle data i nærheten av månen. Resultatene vil bli sendt tilbake til ESAs bakkestasjon på Tenerife med høyhastighets laserlink.

Laserstråle fra ESAs bakkestasjon på Tenerife
Illustrasjon: ESA–Science Office

Romsonden AIM
Illustrasjon: ESA–Science Office

I tillegg til at resultatene forventes å kunne gi verdifull kunnskap om hvordan Solsystemet ble dannet, vil prosjektet også danne grunnlaget for ESAs neste asteroideferd AIDA – Asteroid Impact & Deflection Assessment mission – som planlegges i 2022. Da ankommer den NASA-ledede delen av AIDA – DART (Double Asteroid Redirection Test) dette binære asteroidesystemet og vil dundre inn i månen med ca. 6 km/s.

Bombardement av asteroide.
Illustrasjon: ESA–Science Office

AIDAs ferdskonsept.
Illustrasjon: ESA

Prosjektet vil være det første eksperimentet hvor man forårsaker et bombardement for å se hvordan en asteroide reagerer på denne type kraft.  Se film om hvordan dette vil skje

Operasjonen vil føre til at Didymoon endrer kurs, og dette vil bli første gang menneskene faktisk foretar en målbar endring av dynamikken i Solsystemet. Forsøket vil bli en viktig basis for fremtidige forsvarsstrategier, og vil gi verdifull kunnskap om hva slags kraft som er mest hensiktsmessig for å endre baner til denne type objekter dersom det skulle oppstå en truende situasjon.

Når sender vi en bemannet ferd til en asteroide?

I løpet av de neste 15 årene regner forskerne med å finne rundt en halv million asteroider (NEAs) – asteroider med baner nær Jorden. Ca. 15 % av disse vil være enklere å nå enn vår egen Måne, og en bemannet ferd til en nærpasserende asteroide vil utgjøre en milepel i utforskningen. Asteroider har også verdifulle ressurser som blant annet kan brukes som rakettdrivstoff med tanke på en fremtidig kolonisering av Solsystemet.

Klikk på “like” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

How Asteroid Mining Could Work

ESAs Asteroid Impact Mission (AIM)

ESA: NEO Space Mission Studies

Rekordnær passering av asteroiden Apophis i 2029 og 2036

NASA announces next steps on journey to Mars progress on asteroid initiative

Trusler mot vår egen klode og hvordan vi kan beskytte oss

Kosmiske katastrofer

Hvordan kan du lokalisere en asteroide på himmelen?

Asteroidejakt!