Begivenhetene Astronyheter Venuspassasjen 2012 Venuspassasjen i 2004 English

Du er her: Avstandsberegninger i kosmos

Avstandsberegninger i kosmos


Med Keplers lover var de relative avstandene i Solsystemet ganske godt kjent i løpet av 1600-tallet. Det betyr at man visste hvor mye lenger det er mellom Solen og Jupiter enn mellom Solen og Jorden. Men de virkelige avstandene i kilometer var dårlig kjent. Man måtte rett og slett bestemme avstandsenheten – Den astronomiske enhet, lik avstanden mellom Jorden og Solen.

 

Dermed kunne man heller ikke si noe konkret om Solens størrelse, lysstyrke og derfor hvilke fysiske fenomener som kan forårsake Solens utstrålning. Det var rett og slett vanskelig å gjøre astronomi til en reell vitenskap.

Målingene som ble gjort i 1769, fastla avstandsskalaene i Solsystemet og gjorde astronomi til en vitenskap der egenskaper ved himmellegemer kunne måles. Venus-passasjen og ferdene for å observere denne var derfor av avgjørende betydning.

Videre utover

Men hvordan kan avstandene til fjernere himmellegemer måles? Ved å bruke Keplers lover og kunnskap om omløpstider, falt de faktiske avstandene på plass for de delene av Solsystemet som den gangen var kjent.

Avstandene til fjernere objekter kunne beregnes på tilsvarende måte så snart disse ble oppdaget.

Men ut til stjernene er avstandene av en helt annen størrelsesorden. Det forstod astronomene forholdsvis tidlig. Målingene av avstanden til Solen ble gjort med parallaksemetoden. En tilsvarende metode kan gjøres for de nærmeste stjernene. I løpet av et år beveger Jorden seg en gang rundt Solen. Banen har en radius på omkring 150 millioner kilometer.

Det betyr at Jorden i løpet av et år forflytter seg 300 millioner kilometer sidelengs i forhold til stjernene. Parallakseeffekten gjør at de nærmeste stjernene flytter seg i forhold til fjerne bakgrunnsstjerner. Jo større forflytning, jo nærmere er stjernen.

Astronomisk måles gjerne avstander i parsec = 1 / parallakse (målt i buesekunder)
1 Parsec = 3,26 lysår, mens et buesekund er en 3600-del av en grad – en virkelig liten vinkel!

Grunnlinjen – Jordens forflytning i løpet av et halvt år – ble kjent i det øyeblikket Den astronomiske enhet ble kjent. Dermed ble det mulig å måle avstandene til objekter utenfor Solsystemet.

Enda lenger unna

Det er bare de nærmeste stjernene som har en parallakse som er så stor at den kan måles nøyaktig nok til å gi gode estimater for avstandene. Men avstanden til fjernere stjerner kan utledes ved å sammenligne dem med nære stjerner. Like stjerner stråler like mye og fungerer dermed som en standardfakkel.

Med slike metoder kan virkelig store avstander beregnes. Avstandene til de nærmeste galaksene kan måles ved å studere de mest lyssterke stjernene eller andre objekter med kjente egenskaper. Fjernere galakser måles ved hjelp av Universets ekspansjon: Siden Universet eser, vil fjerne galakser bevege seg mye fortere bort fra oss enn de relativt nære galaksene. Sammenhengen ble oppdaget allerede på 1920-tallet av Edwin Hubble og kalles derfor Hubbles lov.

Målingen av Den astronomiske enhet i 1769 gjorde det mulig å måle Universets dimensjoner – metoden og kunnskapene anvendes fortsatt i 2012. Dette bør vi tenke over mens vi nyter synet av den svarte Venus på solskiven 6. juni!

Mer om parallakse fra Wikipedia


Parallaksen til nære stjerner som følge av Jordens årlige bevegelse i sin bane rundt Solen.
Illustrasjon: Wikipedia

MER INFORMASJON

Norsk hovedside om Venus-passasjen

NY FILM!
Vårt magiske univers

Det mest fantastiske billedmaterialet fra rommet presentert på norsk og ledsaget av majestetisk musikk. Klikk over for info og utdrag. Spesiell pakke med 3 filmer

Universet – en spektakulær reise i kosmos

Stor, norsk film om fenomenene i verdensrommet, asteroider, solformørkelser, meteoritter.

Solformørkelsesbriller til begivenhetene

Nå er det på tide å skaffe seg solformørkelsesbriller for å få oppleve store solflekker og Venus-passasjen! Mer informasjon om briller og solteleskop

Norsk DVD om himmelbegivenhetene i Norge 2010-2015

Den beskriver hva som skal skje, hvorfor det skjer og hvordan det vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer informasjon om filmen

Spesialhefte om himmelbegivenhetene i Norge 2010-2015

Heftet beskriver hva som skal skje, hvorfor det skjer og hvordan det vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer informasjon om heftet

Astronomiske nyheter

Oppdagelser i rommet og kommende astronomiske hendelser

Våre nettsteder

bangirommet.no inneholder astronomiske nyheter og er en ressurs for bidler, filmer, animasjoner, linker og astronomiske fakta. Nettstedet fokuserer spesielt på oppdagelser og dramatiske begivenheter.
svalbard2015.no handler om den store totale solformørkelsen på Svalbard og Nordpolen 20. mars 2015.
astrobutikken.no er et nettsted for astronomiske produkter: Bøker, norske DVD-er, astroparaplyer, enkelt observasjonsutstyr og steinbiter fra Månen og Mars m.m.

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no