21.03.17: Forskere har brukt romteleskopet Hubble og et gigantisk radioteleskop i Chile til å undersøke en galaksehop 5 milliarder lysår unna for å finne ut mer om den kosmiske bakgrunnsstrålingen.
av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard
Ekkoet – strålingen - fra Big Bang «gjaller» gjennom Universet selv i dag. Lys som oppsto for rundt 14 milliarder år siden overlever som svak bakgrunnsstråling, og på bildet er strålingen visualisert ved hjelp av observasjoner fra ALMA-teleskopet som er kombinert med data fra Hubbleteleskopet. Observasjonene er synlige som blå og lilla nyanser.
Foto: ESA/Hubble & NASA, T. Kitayama (Toho University, Japan)/ESA/Hubble & NASA
Hendelsene rundt Big Bang var så dramatiske at de etterlot seg et uutslettelig spor i kosmos. Disse sporene kan ses fortsatt i dag ved å observe det eldste lyset i Universet. Lyset som nå eksisterer som en svak mikrobølgestråling og som av den grunn kalles «kosmisk mikrobølge-bakgrunnsstråling» (CMB), ble dannet for nesten 14 milliarder år siden og gjennomsyrer hele kosmos med observerbare fotoner.
Kosmisk bakgrunnsstråling kan brukes til å undersøke kosmos ved hjelp av noe som kalles Sunyaev-Zel’dovich-effekten og som først ble observert for mer enn 30 år siden. Her på Jorden oppdager vi kosmisk bakgrunnsstråling når dens mikrobølgefotoner reiser mot oss gjennom rommet. På sin ferd kan disse passere gjennom galaksehoper som inneholder elektroner med høy energi. Disse elektronene gir fotonene en bitteliten energiboost, men å oppdage disse gjennom teleskopene er utfordrende, men viktig siden de kan hjelpe astronomene å forstå noen av de fundamentale egenskapene til Universet som for eksempel plassering og fordeling av tette galaksehoper.
Romobservatoriet Planck har gitt oss det til nå mest detaljerte bildet av den kosmologiske bakgrunnsstrålingen. De røde og oransje flekkene er spirene til våre dagers galakser og galaksehoper.
Foto: ESA og Planck Collaboration
Hubbleteleskopet har observert en av de mest kjente, masserike galaksehopene, nemlig RX J1347.5–1145 som en spesiell del av undersøkelsene av gravitasjonslinse-effektene til store galaksehoper. Observasjonen av hopen, som befinner seg 5 milliarder lysår fra Jorden samt bruk av ALMA-teleskopet gjorde forskerne i stand til å studere den kosmiske bakgrunnsstrålingen ved å bruke den såkalte termiske Sunyaev-Zel’dovich-effekten. Observasjonene er vist som blå og lilla nyanser.
Kjempeanlegget ALMA sett fra luften. ALMA befinner seg på Chajnantor-platået rundt 5000 meter over havet i Andesfjellene.
Foto: Clem & Adri Bacri-Normier (wingsforscience.com)/ESO
Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!
MER INFORMASJON
Pressemelding fra NASA
Kosmisk avstandrekord