Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Baneparametre


Ikke alle planetsystem er så stabile som vårt eget solsystem. Mange har ekstreme baner og baner som vekselvirker med hverandre. Baneelementer definerer et himmellegemes bane og beskriver objektets bevegelse i banen. For planetbaner gjelder seks parametre.

 

av Anne Mette Sannes

 

Kunstnerisk fremstilling av landskapet på en exoplanet.
Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech

1) Ellipsens store halvakse, a.
Mange exoplaneter har trange baner og befinner seg dermed mye nærmere moderstjernen enn for eksempel Merkur i forhold til vår egen sol.

2) Eksentrisiteten, e.
Hvor elliptisk er planetens bane? Dersom en planet har en banehastighet på 20 dager eller mindre, vil planetens bane være bortimot sirkulær – altså har banen lav eksentrisitet. Årsaken til dette antas å være at når to himmellegemer påvirker hverandres tyngdekrefter over tid, vil banen til den ene etter hvert bli mer sirkulær. Planeter med lengre omløpstider har for eksempel ganske elliptiske baner. Denne oppdagelsen har ikke noe å gjøre med valg av metode siden en planet kan oppdages helt uavhengig av hvor elliptisk banen er.
Utbredelsen av elliptiske baner er likevel en gåte siden dagens teorier om planetdannelse tyder på at planeter dannes med sirkulære baner. Men utbredelsen av elliptiske baner utenfor vårt Solsystem kan indikere at Solsystemet ikke er typisk for planetsystemer siden alle planeter i vårt solsystem - bortsett fra Merkur - har bortimot sirkulære baner.

3) Inklinasjonen, i (vinkelen mellom baneplanet og ekliptikkens plan).
I motsetning til i vårt eget Solsystem viser undersøkelser at planeter i andre solsystem står skrått i forhold til hverandre. I tillegg beveger mer enn halvparten av de store, jupiterlignende gassplanetene seg i motsatt retning av moderstjernens rotasjon. Ifølge teoriene og modellene for hvordan planetsystemer blir til skulle de beveget seg i samme retning.
Man kan tenke seg at disse planetenes baner har blitt utsatt for noe som har forårsaket dette, men det kan ikke utelukkes at stjernen selv "bikket over" tidlig i dannelsesprosessen som følge av stjernens magnetfelt og skiven med støv og gass der planetene ble til.

4) Knutens vinkelavstand fra vårjevndøgnspunktet sett fra Solen, Omega, den oppstigende knutes lengde, bestemmer, sammen med inklinasjonen, beliggenheten i rommet av himmellegemets baneplan.

5) Perihellengden, Omega + omega (hvor omega er vinkelavstanden mellom oppstigende knute og perihel, målt i planetens bevegelsesretning). Dette er punktet i banen planeten befinner seg når den er nærmest stjernen.

6) Tidspunktet, T, for en perihelpassasje: Tidspunktet for når planeten er nærmest stjernen.

Siden de aller fleste exoplaneter har blitt oppdaget gjennom indirekte metoder, kan ikke alle planetens fysiske egenskaper eller baneparametre bestemmes. Metoden som har blitt brukt til å finne flest exoplaneter (doppler-spektroskopi) kan for eksempel bare gi fire av de seks ovennevnte parametrene. Metoden gir med andre ord svaret på hvilken vinkel banen til planeten har i forhold til oss, hvor i banen planeten er nærmest sin moderstjerne og tidspunktet for når planeten befinner seg nærmest stjernen. Metoden kan med andre ord ikke gi svar på hvor avlang (eksentrisk) banen er eller hvor den krysser baneplanet (ekliptikken). For å finne ut dette må man bruke en tilleggsmetode.

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 75 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Av science fiction-forfatter Anne Mette Sannes
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no