2015 blir et svært rikt astronomiår med to store formørkelser, en meget etterlengtet utforskning av Pluto og dens måner samt en lang rekke andre himmelfenomener!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

2015 vil by på en lang rekke astronomiske høydepunkter.
Montasje: Sannes & Ødegaard

SOL- OG MÅNEFORMØRKELSER

20. mars – Stor solformørkelse
Meget stor solformørkelse over hele fastlandet og total solformørkelse på Svalbard – en av de største solformørkelsene i vår tid. Over hele fastlandet blir mer enn 90 prosent av Solen dekket av Månen, og på Svalbard blir formørkelsen total i 2,5 minutter. Formørkelsen finner sted på formiddagen og varer omkring to timer.

Se mer informasjon, tider, illustrasjoner og data for hele Norge på www.svalbard2015.no.

Under totale solformørkelser ses Solens ytre atmosfære, koronaen.
Foto: NASA

28. september – Total måneformørkelse
Total måneformørkelse som kan ses fra hele Norge. Totaliteten varer fra 04.11 til 05.23 norsk tid, men før og etter totalfasen blir det flotte delvise faser. De iøynefallende delene av formørkelsen varer derfor fra 03.07 til 06.27 norsk tid. Under totale måneformørkelser blir Månen ofte vakker burgunder-rød, og fargen og lysstyrken kan fortelle mye interessant om tilstanden til Jordens atmosfære.

Les mer her

Under totale måneformørkelser blir Månen ofte rødfarget. Denne formørkelsen ble fotografert fra California 15. april 2014.
Foto: Tomruen / Wikipedia - Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 

ROMVIRKSOMHET

Mars – Romsonden Dawn går inn i bane rundt Ceres!
I mars vil romsonden Dawn gå inn i bane rundt dvergplaneten Ceres, det største objektet i astereoidebeltet mellom Mars og Jupiter.

En fascinerende ny verden er i vente!

Rosettas utforskning av en kometkjerne
Romsonden Rosetta vil fortsette å gå i bane rundt komet 67P/Churyumov-Gerasimenko og i februar vil sonden komme så nær som 6 kilometer fra overflaten. Kometkjernen beveger seg innover mot Solen og vil være nærmest 13. august. Rosetta vil vise hvordan aktiviteten til kometene tiltar i takt med at den varmes opp og at stadig mer materiale blir blåst ut i rommet gjennom åpningen i kometkjernen. Samtidig håper forskerne at den økende/tiltagende solvarmen gjør at landingssonden Philae våkner til liv igjen.

Les mer her

24. april – Romteleskopet Hubble 25 år
Det er i år 25 år siden Hubble ble sendt ut. Teleskopet har revolusjonert vår kunnskap om verdensrommet og har gitt oss fascinerende bilder av fødestuene til stjerner og planeter, eksploderende stjerner, kolliderende galakser, omgivelsene til sorte hull, de tidligste galaksene, fantastiske stjernehoper og svært mye annet. Astronomer har til alle tider drømt om å ha et teleskop i verdensrommet, høyt over skyer og forstyrrende atmosfære og Hubble har innfridd mye mer enn vi noensinne kunne ha drømt om!

Les mer på jubileumssidene til instituttet som drifter teleskopet.

14. juli – New Horizons passerer forbi Pluto
Romsonden New Horizons ble sendt ut i verdensrommet 19. januar 2006 med kurs for dvergplaneten Pluto og dens måner. Pluto er det mest kjente av de såkalte Kuiperbelteobjektene – iskloder det finnes mange tusen av utenfor banen til Neptun, den ytterste planeten i Solsystemet. På grunn av de enorme avstandene har vi aldri fått detaljerte bilder av verken Pluto eller andre Kuiperbelteobjekter, men tirsdag 14. juli kommer sonden New Horizons til å fare forbi Pluto og antagelig gi oss fantastiske nærbilder av både Pluto og dens fem kjente måner. Dette blir ekstremt etterlengtede observasjoner, men allerede i februar vil sonden være nær nok til å ta bedre bilder enn vi klarer fra Jorden.

New Horizons besøker Pluto

Det mest detaljerte bildet vi har fått av Pluto til nå. Vi vet ennå ikke hva som er årsaken til de lyse og mørke områdene.
Foto: NASA, ESA, and Marc W. Buie (Southwest Research Institute)

KOMETER

Januar – Komet Lovejoy
Nå i romjulen har komet Lovejoy (C/2014 Q2) økt uventet mye i lysstyrke og blitt mulig å se uten kikkert. Sett fra Norge befinner kometen seg for øyeblikket lavt på østhimmelen, under stjernebildet Orion, men stiger raskt den nærmeste tiden og vil være på høyde med Orions belte 8. januar, 20 grader vest for selve beltet. Ifølge prognosene skal kometen nå astronomisk lysstyrke 4,0-4,9 i først halvdel av januar. Sannsynlig maksimum finner sted 11. januar. Månelys vil virke forstyrrende frem til ca. 7-8. januar, men kometens beste faser inntreffer mens kometen står høyt på himmelen og Månen ikke forstyrrer.

Komet Lovejoy (C/2014 Q2) fotografert i slutten av desember 2014.
Foto: Paul Stewart / Wikipedia - cc-by-sa-2.0

METEORSVERMER

3-4. januar – Kvadrantidene
Natten mellom 3. og 4. januar opptrer Kvadrantidene, en av årets kraftigste svermer. Men varigheten er kort, og i 2015 drukner mange av stjerneskuddene i lyset fra en nesten full måne. Opptil 50-100 stjerneskudd ventes per time, med antatt maksimum rundt kl. 05 norsk tid søndag 4. januar. Bare de sterkeste meteorene vil være synlige, men det kan likevel være verdt å komme seg ut av dynen, finne et godt observasjonssted uten kunstig belysning og kikke høyt opp på himmelen.

12-13. august – Perseidene
Langvarig sverm som har maksimum etter midnatt natt til 13. august. Aktiviteten er gjerne 60 – 100 stjerneskudd i timen, altså i gjennomsnitt 1-2 i minuttet. Dette er den eneste av de sterke meteorsvermene som kan oppleves under noenlunde sommerlige forhold fra våre breddegrader. I 2015 vil ikke månelys forstyrre svermen, og forholdene er derfor gunstige. Sak om Perseidene i 2014.

13-14. desember – Geminidene
Relativt langvarig sverm med intenst maksimum på Lucia-kvelden, altså natt til 14. desember. Heller ikke denne svermen blir forstyrret av månelys, og dette kan forventes å bli den kraftigste meteorsvermen i 2015. Sak om Geminidene i 2014.

STJERNEFORMØRKELSER

23. eller 24. januar – Stjerneformørkelse
I januar er det mulig at det såkalte formørkelsesvariable stjerneparet Alfa Comae Berenices vil formørke hverandre. Det blir i tilfelle det formørkelsesvariable stjerneparet med suverent lengst omløpstid (26 år) som er observert, og dessuten det andre stjerneparet som har formørket hverandre og som vi kan se med øynene fra Jorden. Man forventer at den ene stjernen passerer foran den andre 23. eller 24. januar, og at stjerneparet (som vi bare ser som en prikk) vil avta i lysstyrke i opptil halvannet døgn. Flere detaljer vil komme senere!

EXOPLANETER

Funn av nye exoplaneter
I løpet av 2015 forventes mange spennende funn av exoplaneter, og en betydelig større del av romobservatoriet Keplers observasjoner vil være ferdiganalysert. Data fra dette ventes å bli offentliggjort i slutten av februar!

SAMSTILLINGER

10. januar
Merkur befinner seg mindre enn 1 grad til høyre for Venus i perioden 8-12. januar. Oppleves på sydvesthimmelen fra rundt en halvtime etter solnedgang og til planetene går ned ca. en time senere. Lettest å se med en liten kikkert og med fri sikt mot sydvest i siste del av tidsintervallet når himmelen vil være mørkest.

19. januar
Neptun står 0,3 grader nord for Mars. En flott anledning til å få et glimt av en planet som veldig få nordmenn har sett! Neptun står rett over den røde planeten Mars, litt lavt på sydvesthimmelen. I Sør-Norge er det best å se mellom kl. 18 og 19. Kikkert er nødvendig for å kunne identifisere Neptun, og begge planetene vil da være i synsfeltet samtidig.

21. februar
Veldig flott kveldshimmel mot vest med Mars bare 0,4 grader fra Venus. Både en tynn månesigd og Uranus befinner seg på samme linje, oppe til venstre for Månen. Ses best fra ca. kl. 19-20.

Planetsamstilling på kvelden 21. februar.
Illustrasjon: Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard

4. mars
Uranus står 0,1 grader sørøst for Venus på vesthimmelen om kvelden. Best å se i 20-tiden. Med en liten kikkert er dette en god anledning til å se denne planeten like nede til venstre for den meget lyssterke Venus.

18. oktober
Mars står 0,4 grader til venstre for Jupiter på østhimmelen om morgenen. Venus står oppe til høyre for dette planetparet, men noe lenger unna. Er synlig fra ca. 02-tiden om natten og frem til det begynner å lysne i 06-tiden.

26. oktober
Jupiter står 1,1 grader oppe til venstre for Venus. Mars er noe lenger unna, nede til venstre. Synlig på østhimmelen fra 04-tiden og frem til det begynner å lysne rundt kl. 06.30.

3. november
Mars står 0,7 grader oppe til venstre for Venus. Noe lenger unna og oppe til høyre finner vi Jupiter, og halvmånen befinner seg enda lenger opp mot høyre. Alt dette foregår på øst og sydøst-himmelen fra 04-tiden og frem til det så vidt begynner å lysne rundt kl. 07.

TIDSPUNKT FOR NÅR PLANETENE ER MEST SYNLIGE

14. januar
Merkur står 19 grader øst (til venstre) for Solen. Kveldsobjekt.

6. mai
Merkur står 21 grader øst (til venstre) for Solen og er godt synlig en stund etter solnedgang.

6. juni
Venus er lengst unna Solen, 45 grader øst for denne og er et flott kveldsobjekt selv om himmelen er lys.

28. desember
Merkur står 20 grader øst (til venstre) for Solen og kan ses en stund etter solnedgang.

JORDENS AVSTAND FRA SOLEN

4. januar
Jordens minste avstand fra Solen: 147 096 204 km

6. juli
Jorden største avstand fra Solen: 152 093 480 km

OPPOSISJONER

6. februar
Jupiter står i opposisjon (motstilling til Solen)

22. mai
Saturn står i opposisjon

31. august
Neptun står i opposisjon

11. oktober
Uranus står i opposisjon

SOMMER- OG VINTERSOLVERV

21. juni kl. 18.38
Årets lengste dag

22. desember kl. 05.38
Årets korteste dag

VÅR- OG HØSTJEVNDØGN

20. mars kl. 23.45
Vårjevndøgn – dag og natt er like lange, sommerhalvåret begynner

23. september kl. 10.20
Høstjevndøgn – dag og natt er like lange, vinterhalvåret begynner

Klikk på “Liker” og hold deg orientert om disse kommende begivenhetene!