I 2013 var det hele tre kometer som vekket allmenn interesse. Også i 2014 er det på spektakulært vis disse skitne snøballene fra urtiden og Solsystemets ytterste regioner som vil få mye fokus, men vi har også en god del annet å glede oss til!
av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Himmelbegivenhetene i 2013
Året begynte med gigantiske flekker på Solen og mange kraftige utbrudd som forårsaket flott nordlys på våre breddegrader. Den 4. januar hadde også den årlige meteorsvermen Kvadrantidene sitt maksimum, men værforholdene gjorde at mange ikke fikk anledning til å se fenomenet denne gangen.
|
Januar 2014: Gigantiske og eksplosive flekker på Solen.
Foto: SDO/HMI |
24. mai: Mulig meteorstorm. Det er oppdaget at Jorden trolig passerer gjennom støv fra den vesle kometen P/209 LINEAR. Dette kan forårsake et meget kraftig, men kortvarig utbrudd av meteorer, kanskje det beste på over tjue år, mest sannsynlig rundt 09-10 norsk tid. Fenomenet vil ikke bli synlig fra Norge, men kanskje noen vurderer å reise til USA der forholdene skal bli perfekte?
25. mai: Årets kanskje beste mulighet for å se Merkur, inntreffer rundt denne datoen. Se etter en lysende prikk på nordvesthimmelen en stund etter solnedgang. Jupiter er synlig oppe til venstre for Merkur.
12. og 13. august: Maksimum for den årvisse svermen Perseidene, men Månen er stor og vil redusere opplevelsen. Hovedsakelig synlig fra Sør-Norge fordi det ennå er lys sommerhimmel.
18. august: Venus og Jupiter vil være ekstremt nær hverandre på himmelen.
19. oktober: Mars treffes nesten av en komet. Dette er en virkelig sjelden og tankevekkende hendelse. Les mer om dette her.
19. oktober 2014 vil en stor komet passere svært nær Mars.
Foto: NASA, JPL, montasje: www.astroevents.no
Oktober: Vår nærmeste nabostjerne, Proxima Centauri, passerer foran en fjernere stjerne. Eventuelle planeter kan bli avslørt. Les mer her
November: I januar ble romsonden Rosetta vekket opp igjen etter nesten tre års dvale for at sonden skal bli klar til å besøke en kometkjerne i november. I høst går sonden inn i bane rundt kometkjernen, og i november vil forskerne forsøke å feste en landingssonde til kometkjernen. Sonden må festes med harpuner på grunn av kometens svake tyngdekraft. Vi kan forvente å få helt unike og ekstraordinære bilder og observasjoner av kometkjernen samt aktiviteten på denne etter hvert som kometens avlange bane bringer den nærmere solvarmen. For første gang skal vi kunne se på nært hold – og fra selve kilden – hvordan kometfenomenet oppstår!
Romsonden Rosetta nærmer seg en kometkjerne.
Illustrasjon: ESA
Hoveddelen av Rosetta går i bane rundt kometkjernen mens en liten landingssonde er festet til overflaten.
Illustrasjon: ESA
I løpet av 2014 forventes det dessuten svært spennende oppdagelser av exoplaneter.
| 
Begivenhetene
