Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


2020 – banebrytende år for utforskning av rommet!


29.01.2020: I tiåret som har gått har flere nasjoner rettet blikket mot både Månen og Mars, og 2020-årene blir tiåret når disse planene settes i verk! I året som kommer er det planlagt fire ferder til Mars – tre rovere og en sonde. Når det gjelder kommersielle ferder, skal både SpaceX og Boeing sende astronauter ut i rommet, begge samarbeider også med NASA om å sende astronauter til Den internasjonale romstasjonen (ISS), noe som vil markere slutten på USAs avhengighet av Russland hvor kostnadene har vært 75 millioner dollar pr. astronaut pr. tur. Når det gjelder asteroider skal USA dette året foreta en prøve av asteroiden Bennu, mens Japan skal bringe tilbake en prøve fra asteroiden Ryugu i desember. Solsonden Solar Orbiter vil også komme nærmere Solen enn noen gang tidligere (kun 0,28 AE). Av astronomiske himmelbegivenheter kan vi det kommende året blant annet oppleve flere sjeldne og bemerkelsesverdige samstillinger, deriblant en såkalt «supersamstilling» av samme type som kanskje er forklaringen på Betlehemsstjernen!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

Foto/illustrasjon: Starlink Mission / SpaceX, SpaceX, ESA/ATG medialab, NASA/James Blair, ESA, Wikipedia, NASA, SDO/HMI, NASA/Kim Shiflett, montasje: Sannes & Ødegaard


Tilbakeblikk på året som har gått


Romfart

2020 blir definitivt et eksepsjonelt år i rommet! Dersom alt går som planlagt vil både SpaceX og Boeing sende astronauter til ISS under NASAs Commercial Crew Program (CCP), noe som vil medføre at NASA for første gang på 9 år vil kunne sende astronauter til ISS fra amerikansk jord. Det vil også bli mer «trafikk» på og rundt Mars, tre rovere og en sonde skal skytes opp. India skal i november gjøre et nytt forsøk på å bli den fjerde nasjonen til å foreta en myklanding på Månens overflate, og på slutten av året skal den japanske sonden Hayabusa bringe en prøve fra asteroiden Ryugu tilbake til Jorden. Og konkurransen om markedsandelene for høyhastighetsinternett fra satellitter er for lengst i gang – flere tusen satellitter skal sendes ut til LEO (lav jordbane).


Januar

7. januar (norsk tid) foretok SpaceX sin tredje oppskytning av Starlinksatellitter fra Space Launch Complex 40 (SLC 40) på Cape Canaveral Air Force Station i Florida. Etter at første trinn av Falcon 9-raketten var frigjort, landet dette på droneskipet I still love you i Atlanterhavet. Oppskytning av 60 starlinksatellitter vil skje annenhver uke gjennom hele 2020 siden selskapet har som mål å tilby høyhastighets bredbånd med lav forsinkelsestid til hele Jorden, inkludert steder som i dag ikke har dette tilbudet. Men det haster å komme konkurrentene i forkjøp, flere selskaper er i full gang med å sende opp bredbåndsatellitter. SpaceX har fått godkjent å skyte opp rundt 12 000, men håper å kunne sende 42 000. Analyseeksperter mener Starlink vil kunne gjøre SpaceX til et selskap verdt 120 milliarder dollar dersom de lykkes. Starlinkprosjektet skal finansiere fremtidige Marsferder, og forventet omsetning er over 30 milliarder pr. år i tillegg til inntekter fra rakettoppskytninger (ca. 6 milliarder årlig). Men ikke alle er like positive til den voksende flåten av Starlinksatellitter. Astronomer over hele verden har protestert og mener at satellittene hindrer vitenskapelige observasjoner. American Astronomical Society har samarbeidet med SpaceX om å redusere effekten satellittene har på nettopp dette, og satellittene som ble sent opp i november skulle reflektere mindre lys.

Kameraet viser de 60 Starlink-satellittene fra oppskytningen 24. mai i fjor.
Foto: Starlink Mission / SpaceX



Starlink-satellitter observert over Nederland under 24 timer etter oppskytning av de første 60 satellittene.
Film: Space.com /Youtube


16. januar: Den kinesiske satellittprodusenten GalaxySpace skjøt nylig opp satellitten Yinhe-1 commercial 5G satellite (også kalt GS-SparkSat-03). Planen er å etablere en global 5G-konstellasjon basert på de små og rimelige, men høytytende Galaxy-1-satellittene. Selskapet planlegger å skyte opp 144 satellitter i løpet av de neste tre årene. I likhet med SpaceX ønsker selskapet å tilby kommunikasjonstjenester med høy hastighet til hele kloden, inkludert øde områder. Satellittene vil være å stand til å gå ned i lavere bane og brenne opp når de nærmer seg slutten av planlagt levetid.

19. januar foretok SpaceX en In-Flight Abort Test av Crew Dragon (ubemannet). Testen var en av de siste testene som kreves for at SpaceX skal kunne frakte astronauter til ISS. Oppskytningen skjedde fra Launch Complex 39A ved Kennedy Space Center i Florida. Før Crew Dragon kan frakte astronauter, gjensto at redningssystemet var i stand til å sende kapselen bort fra oppskytningsrampen dersom noe skulle gå galt. Systemet feilet under en bakketest i april 2019 og ødela kapselen. SpaceX har i ettertid rettet problemet og fullført grunntesten. Les mer

Kunstnerisk fremstilling av SpaceX’s Crew Dragon som separeres fra Falcon 9-raketten under redningstesten.
Illustrasjon: © SpaceX


29. januar skal NASAs solsonde Parker Solar Probe foreta fjerde flyby av Solen, den første av fire flybys dette året. Sonden benytter Venus til å senke farten ved å nærme seg planeten i en avstand av rundt 3000 kilometer fra planetens overflate. Basert på data innhentet fra den siste passeringen av Solen, vil det bli foretatt justeringer av de gjenværende passeringene av Venus. Parker har allerede foretatt den nærmeste passeringen av Solen noensinne, og farten er høyere enn for noe annet menneskeskapt objekt. Sonden skal foreta ytterligere 17 passeringer etter de fire i 2020. Hittil har man bl.a. fått ny kunnskap om solvinden – Solens kontinuerlige strøm av ladde partikler fra Solens korona – og avslører et komplisert, aktivt system som ikke er synlig fra Jorden. Historisk oppskytning av solsonde. Mer om prosjektet

Illustrasjon av Parker-sonden som nærmer seg Solen.
Illustrasjon: Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory


Februar

6. februar kl. 19.27 norsk tid skal sonden Solar Orbiter skytes opp fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida med en ULA Atlas V-rakett. Prosjektet er et samarbeid mellom NASA og ESA for å studere Solen. Sonden skal bevege seg på innsiden av Merkurs bane for å studere hvordan Solen danner og kontrollerer heliosfæren – den enorme boblen av ladde partikler som blåses ut av solvinden og videre ut i interstellart rom. Innen tre år vil sonden komme så nær som 42 millioner kilometer fra Solen og gi oss de første bildene av Solens polområder (områder som ikke kan nås av Parker-sonden), samt få ny innsikt i hvordan vår moderstjerne fungerer. Dette viktige prosjektet skal også undersøke forholdet mellom Jorden og Solen slik at vi lettere kan forstå og forutsi perioder med kraftig romvær. I motsetning til Parkersonden skal Solar Orbiter reise med samme fart som Solens atmosfære roterer, noe som betyr at den vil være i stand til å observere spesielle områder i lengre perioder av gangen. Les mer

6. februar skal ESAs sonde Solar Orbiter skytes opp fra Kennedy Space Center i Florida for å studere Solen på nært hold.
Illustrasjon: ESA/ATG medialab


7. februar: SpaceX er som nevnt ikke det eneste selskapet som skal etablere et nettverk av bredbåndsatellitter. Det globale kommunikasjonsselskapet OneWeb skjøt opp sine første seks satellitter fra Fransk Guyana i februar i fjor ved hjelp av en Soyuz 2-rakett fra det multinasjonale satellittoppskytningsselskapet Arianespace. De fleste av de resterende 20 oppskytningene vil skje med Soyuz fra Baikonur Cosmodrome i Kazakhstan for å forhindre konflikter med Fransk Guyanas kommende Arianespace-oppskytninger. Rundt 2000 satellitter er planlagt totalt. Neste oppskytning er planlagt 7. februar fra Baikonur Cosmodrome med 34 satellitter, deretter er det planlagt månedlige oppskytninger med 30 satellitter før tjenesten kan tilbys til arktiske områder sent i 2020. Målet er å raskt sende opp 650 satellitter, lage en «megakonstellasjon» innen utgangen av 2021 og oppnå global dekning i 2021.

En modell av en OneWeb-satellitt
Foto: NASA/Kim Shiflett


17. februar skal NASAs romsonde Juno foreta sin 25. flyby av Jupiter. Sonden ble skutt opp i august 2011 og kom frem til gasskjempen i juli 2016 hvor den etter dette har foretatt nærpasseringer av planeten hver 53,5 dager. (Junos omløpstid rundt Jupiter.) Sonden følger en elliptisk bane rundt Jupiter for å studere planetens magnetfelt, finne ut hvor mye vann som befinner seg i planetens atmosfære samt studere Jupiters vinder som kan komme opp i hastigheter på 600 km/t. I tillegg skal den lete etter bevis for at Jupiter har en steinkjerne. Les mer


Mars

Opprinnelig plan for å sende Starship ut i bane var ca. mars i år, men etter at toppen blåste av prototypen Starship Mark-1 under en drivstofftest i november var det duket for forsinkelse. Men ifølge CEO Elon Musk har SpaceX jobbet med et nytt design – SN1 – på selskapets produksjonssted i Boca Chica, Texas og planen er at Starship skal skytes opp om bare 2–3 måneder. Testflyvningene skal skje fra Boca Chica Beach i Brownswille i Texas.

SpaceXs første prototype: Starship MK1
Foto: SpaceX


April

I april vil en ny besetning (ekspedisjon 63) ankomme til Den internasjonale romstasjonen (ISS). NASA astronaut Chris Cassidy og de to russiske kosmonautene Nikolai Tikhonov og Andrei Babkin skal oppholde seg på romstasjonen til oktober.

NASA-astronaut Chris Cassidy gjør seg klar for spacewalk-trening ved Neutral Buoyancy Lab på NASAs Johnson Space Center i Houston som forberedelse til å delta på den 63. ekspedisjonen til ISS.
Foto: NASA/James Blair


13. april: skal den europeisk-japanske sonden BepiColombo fare forbi Jorden. Prosjektet er den første europeiske ferden til Merkur som betraktes som den minst utforskede planeten i Solsystemet. Sonden ble sendt ut i rommet i oktober i fjor. Prosjektet består av to sonder som skal utfylle hverandres observasjoner av planeten og dens dynamiske miljø, og er en av de mest komplekse interplanetariske ferdene ESA noen gang har gjennomført.

Kunstnerisk fremstilling av BepiColombo – et samarbeidsprosjekt mellom ESA og det japanske romfartsselskapet JAXA.
Illustrasjon: ESA



Slik skal fartøyet i løpet av 7 år nærme seg Merkur.
Animasjon: ESA - European Space Agency, CC BY-SA 3.0 IGO


Mai

En gang i tidsrommet april–juni skal SpaceX sende den første bemannede kapselen Crew Dragon til ISS. Astronautene er NASA-astronautene Bob Behnken og Doug Hurley. Planen var at disse skulle oppholde seg rundt 2 uker på ISS, men NASA vurderer nå om de skal oppholde seg der en lengre periode. Oppskytningen skal skje med en Falcon 9-rakett fra Launch Complex 39A på Kennedy Space Center i Florida. Dragon docket med ISS i mars 2019 og ble dermed det første amerikanske romfartøy i historien som foretok en automatisk docking med romstasjonen. Når Crew Dragon ankommer, vil det bli første gang amerikanske astronauter sendes til romstasjonen fra amerikansk jord siden romfergeprogrammet ble avsluttet i 2011. Etter dette har NASA leid seter på russiske Soyus til en pris av 75 millioner dollar pr. sete. SpaceX’s opprinnelige plan var oppskytning i februar, men som følge av ulike forsinkelser blir datoen noe utsatt.

Douglas Hurley og Robert Behnken fra venstre skal delta på den første bemannende testferden til ISS – Demo 2) som opprinnelig var planlagt å vare 2 uker, men det kan tenkes at dette oppholdet vil bli forlenget. De andre to, Michael Hopkins og Victor Glover skulle etter planen delta på det første lengre oppholde på ISS.
Foto: NASA/JSC/Robert Markowitz


En ubemannet Crew Dragon-kapsel var det første kommersielle fartøyet som besøkte den internasjonale romstasjonen.
Foto: NASA


Juni

Indias første solferd skal skje i løpet av første halvdel av 2020. Fartøyet Aditya-1 har mål om å gi forskerne en dypere forståelse av Solens dynamiske prosesser ved blant annet å studere Solens ytre lag og forsøke å forstå hvorfor temperaturene i Solens korona (området som er synlig under totale solformørkelser) kan nå høyere temperatur enn noen av Solens indre lag. Og for aller første gang vil det bli tatt bilder av Solens magnetfelt fra rommet. Observasjonene skal skje fra Lagrangepunkt 1 (L1) – et område ca. halvannen millioner kilometer fra Jorden hvor tyngdekreftene fra Jorden og Solen kansellerer hverandre og dermed gjør at et mye mindre objekt kan holde seg i samme posisjon i forhold til de to mye større objektene.



Det indiske fartøyet Aditya-1 er ment å gi forskerne en dypere forståelse av Solens dynamiske prosesser.
Film: The Hindu/Youtube


Første halvår av 2020: Også Boeing samarbeider med NASA for å sende astronauter til ISS, og selskapets nye fartøy CST-100 Starliner fullførte sin Orbital Flight Test (ubemannet) i desember. Men som følge av en softwarefeil som medførte at kapselen ikke ville klare å nå ISS, valgte man i stedet å lande fartøyet til NASAs testanlegg i White Sands, New Mexico. Boeing har allerede gjennomført sin in-flight abort test, men som følge av det som skjedde kan det tenkes at NASA vil kreve nok en ubemannet testferd før astronautene Mike Fincke, Nicole Mann og Chris Ferguson går ombord i Starliner for å gjennomføre den første bemannede testferden. Les mer

Fra venstre: Mike Fincke, Nicole Mann og Chris Ferguson – de tre astronautene som skal delta på den første bemannede ferden med Starliner i 2020.
Foto: Wikipedia


Juli

NASAs Curiosity-lander får snart selskap – hele tre nye rovere skal sendes mot Den røde planet dette året, og alle skal skytes opp under det mulige oppskytningsvinduet i perioden juli–august.

Roveren Rosalind Franklin er en del av ExoMars – et samarbeidsprosjekt mellom ESA og russiske Roscosmos. En russisk Proton-M rakett skal skyte opp landeren Kazachoks (også russisk) som skal sette ESA-roveren med på marsoverflaten. Etter landing skal den solcelledrevne roveren starte en 7 måneders ferd for å lete etter spor etter tidligere liv på Den røde planet. Landeren skal både fungere som en base for roveren samt utføre eget vitenskapelig arbeid. Første del av ExoMars-programmet ble gjennomført i 2016 da Trace Gas Orbiter (TGO) ble skutt opp. Sonden skal fungere som en reléstasjon for roveren, og blant annet lete etter gasser i marsatmosfæren som kan være dannet av livsformer. Les mer

Også NASA skal sende opp en ny marsrover som skal lete etter spor etter liv. Roveren har ennå ikke fått et offisielt navn, men publikum har hatt anledning til å sende inn navneforslag. Finalistforslagene blir kunngjort i midten av januar, og navnet skal kunngjøres i februar. Roveren er bl.a. utrustet med et bor som er i stand til å samle kjerneprøver av jord og de mest lovende steinene. Prøvene skal plasseres i en beholder på Marsoverflaten for at en fremtidig ferd potensielt kan returnere prøvene til Jorden slik at forskerne kan studere disse med utstyr som er for stort til å fraktes til Mars. Oppskytningen av roveren skal skje fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida, og oppskytningsvinduet er fra 17. juli–5. august. Planlagt landing er 18. februar 2021 i Jezero-krateret.

Mars-roveren skal skytes opp i juli–august.
Illustrasjon: NASA


Kina planlegger også å sende en sonde, Mars Global Remote Sensing Orbiter, samt en mindre rover til Mars. Oppskytningen skal skje med en Long Mars 5-rakett, og målet er både å lete etter tidligere og nåværende liv på planeten. Landeren har med roveren og vil benytte en fallskjerm, bremseraketter samt en airbag under landingen. Det er foreløpig valgt ut to alternative steder for landing – begge i Utopia Planitia-omådet.

Også De Forente arabiske Emirater har planer for Den røde planet med sonden Hope Mars Orbiter, noe som vil bli den første forskningsferden til en planet fra den arabiske del av verden. Sonden skal skytes opp fra Japan og skal blant annet forsøke å finne årsaken til planetens dramatiske klimaendringer.


August

NASAs romsonde OSIRIS-REx kom frem til nærjordsasteroiden asteroiden Bennu i september i fjor, og de siste månedene av fjoråret ble benyttet til å undersøke fire aktuelle landingssteder på den ekstremt steinete asteroiden. I desember i fjor kunngjorde NASA at området Nightingale nå er førstevalg for prøvetakingen som etter planen skal skje i august 2020. Prøven skal bringes tilbake til Jorden i 2023. OSIRIS-REx er NASAs første prosjekt for å besøke en nærjordsasteroide. Den karbonholdig asteroiden er et potensialt farlig objekt, listet på  Sentry Risk Table med den nest høyeste samlede nedslagfaren på Palermo Technical Impact Hazard Scale. Den samlede faren for å treffe Jorden i perioden 2175–2199 er 1 til 2700. Les mer

Nightingale-krateret og områdene rundt.
Foto: NASA/Goddard/University of Arizona


September

En United Launch Alliance Atlas V-rakett skal skyte opp en hemmelig nyttelast med kodenavn NROL-101 for den amerikanske etterretningen som eier regjeringens topphemmelige spionsatellitter. Oppskytningen skjer fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida, og Northrop Grumman’s GEM 63 faststoffmotor skal erstatte faststoffmotoren Aerojet Rocketdyne AJ-60A som har vært benyttet på Atlas V-raketter siden 2003. Den 22 meter lange raketten vil bli den lengste fastmotoren som noen gang er bygget.


Oktober

16. oktober skal BepiColombo foreta første nærpassering av Venus.


November

India har konkrete planer om å gjøre et nytt forsøk i november med Chandrayaan-3 (lander og rover) etter at kommunikasjonen med fartøyet Chandrayaan-2 ble tapt ca. 2 kilometer før landing på Månens sydpol (denne siden av Månen) som følge av en softwarefeil. En vellykket myklanding på Månen ville gjort India til den fjerde nasjonen til å klare dette etter Russland, USA og Kina. Den nye landeren vil også få sterkere landingsben for å tåle farten ved touchdown. Prosjektet er nylig godkjent av den indiske regjeringen.

Her kan du se Indias dekning av landingsforsøket:



Film: Hindustan Times


Desember

I desember skal den japanske romsonden Hayabusa2 bringe tilbake prøvene fra asteroiden Ryugu. Prøvene befinner seg i en forseglet boks inne i prøvereturkapselen, og kapselen skal returenes til Jorden når Hayabusa2 farer forbi Jorden i årets siste måned. Sonden vil slippe kapselen med en rotasjon på én omdreining på tre sekunder, og kapselen vil komme inn i atmosfæren med en fart på 12 km/s. En radarreflekterende fallskjerm vil bli satt ut i en høyde av ca. 10 km, og kapselen vil slippe varmeskjoldet mens den sender et signal som forteller posisjonen. Prøvekapselen skal etter planen lande på Woomera Test Range i Australia.

Sent i 2020: I januar i fjor klarte Kina som første nasjon å landsette en sonde (Chang’e 4) på Månens bakside. Landingen er ledd i et større kinesisk program for å utforske Månen. Den første og andre Chang'e-ferden var konstruert for å samle data fra bane, mens den tredje og fjerde var bygget for å operere på overflaten. De neste fartøyene, Chang'e-5 og 6, skal returnere prøver av stein og støv fra Månen til laboratorier på Jorden. Planlagt oppskytning for Chang’e 5 er sent i 2020. Dersom de lykkes, vil det være første gang Kina bringer tilbake prøver fra Månen.


Astronomi og himmelbegivenheter

Astronomi

Etter den vellykkede oppskytningen av ESAs CHEOPS-observatorium i desember i fjor forventes de første bildene i begynnelsen av 2020.



Animasjonen viser Cheops i bane rundt Jorden.
Animasjon: ESA/ATG medialab


De første spennende resultatene fra romobservatoriet TESS har allerede kommet, allerede 6. januar ble den første jordlignende planeten i beboelig sone kunngjort, og det vil utvilsomt komme flere i løpet av året. Prosjektet er forventet å oppdage flere tusen exoplaneter ved hjelp av passasjemetoden. Prosjektets primærperiode løper ut til sommeren.

TOI 700 er et planetsystem 100 lysår unna i stjernebildet Dorado. Den ene planeten, TOI 700 d, er den første jordlignende planeten i beboelig sone oppdaget med TESS.
Illustrasjon: NASA's Goddard Space Flight Center


De siste årene, og spesielt i 2019, har det vært svært lite flekker og aktivitet på Solen. I 2019 var det for eksempel 281 døgn helt uten flekker, det største antall solflekkfrie dager siden 1913 da det var 311 døgn uten solflekker. Siden solaktiviteten har betydning både for stråling rundt Jorden, den øvre atmosfære og en del menneskelig aktivitet, har mange vært opptatt av når dette skal snu – en solflekksyklus varer i snitt 11 år. Det ser ut til at minimum vil bli nådd omtrent midt i 2020, hvoretter en ny solflekksyklus vil komme i gang med gradvis flere flekker og mer aktivitet. Les mer

Ved årsskiftet var solskiven helt blank og uten solflekker.
Foto: SDO/HMI


Himmelbegivenheter

Formørkelser

I 2020 blir ingen delvise eller totale måneformørkelser synlig fra Jorden. I Norge kan vi derimot oppleve to halvskyggeformørkelser av Månen.

10. januar: Penumbra-formørkelse (halvskyggeformørkelse) kl. 18.07–22.12 norsk tid. Ved maksimum (rundt kl. 20) vil 90 % av måneskiven være inne i halvskyggen fra Jorden. I motsetning til totale eller delvise måneformørkelser blir denne formørkelsen ikke iøynefallende, men vi vil kunne merke at månelyset blir dempet, særlig de nedre delene av måneskiven kan få et mørkere preg. Les mer

Penumbraformørkelse i februar 2009 fotografert fra India.
Foto: Navneeth Chandrasekaran/Wikipedia


5. juni: Penumbra-formørkelse (halvskyggeformørkelse) kl. 19.46–23.04. Den siste delen er i teorien synlig fra Norge, men pga. lys sommerhimmel er det sannsynlig at denne vil bli nesten umulig å legge merke til.

30. november: Penumbra-formørkelse (halvskyggeformørkelse) kl. 08.32–12.53. Den aller første delen av formørkelsen er teorien synlig fra deler av Norge, men endringen i lysstyrke vil trolig være for liten til å kunne observeres. Synlig fra nesten hele verden unntatt det aller meste av Europa samt Afrika og Midtøsten.


Solførmørkelser som kan ses fra utlandet

21. juni: Ringformet solformørkelse gjennom et belte som krysser sentrale deler av Afrika, Saudi-Arabia, nordlige deler av India og sørlige deler av Kina før den ender i Stillehavet. I et bredt belte over Afrika, Midtøsten og sørlige deler av Asia blir det en delvis formørkelse. I Sørøst-Europa kan en liten, delvis formørkelse oppleves, men i Norge blir formørkelsen ikke synlig. Vi kan imidlertid begynne glede oss til solformørkelsen hele landet får oppleve på formiddagen 10. juni 2021, (altså til neste år) da mellom 40 og 80 % Solen vil bli dekket av Månen.

14. desember: Total solformørkelse i et smalt bånd over sørlige deler av Chile og Argentina. Totaliteten kommer til å vare opptil 2 minutter og 9 sekunder, mens størstedelen av Sør-Amerika vil få oppleve en delvis solformørkelse.


Samstillinger

Vi får oppleve en rekke flotte samstillinger mellom planeter i 2020, hvorav to virkelig sjeldne og bemerkelsesverdige!

Om morgenen 20. og 21. januar vil det bli en veldig flott samstilling mellom en svært tynn månesigd, den røde planet Mars og den like røde superkjempen Antares. Denne stjernen har faktisk en større diameter enn Mars’ bane rundt Solen og sender ut 10 000 ganger mer lys enn Solen. Takket være at den befinner seg 16 millioner ganger lenger unna, ser vi den kun som en rød prikk som er litt mer lyssterk enn Mars. «Antares» betyr for øvrig «rivalen til Mars» på gammelgresk. Objektene vil stå svært lavt på sydhimmelen, og det er nødvendig med klar sikt i denne retningen for å se det spesielle skuet. Fenomenet kan kun ses fra de aller sydligste delene av landet.

Morgenhimmelen sett fra de sydligste delene av landet 21. januar. Klikk på bildet for å se detaljer.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard


27. januar: Ekstremt tett samstilling mellom Venus og Neptun! Fenomenet er synlig fra hele landet fra det har blitt mørkt på kvelden og frem til Venus går ned på sydvest-himmelen litt før kl. 20.30. Neptun er den eneste av planetene vi ikke kan se uten kikkerthjelp og derfor er den som regel vanskelig å identifisere blant stjernemylderet. Denne kvelden står den imidlertid like over den svært iøynefallende og lyssterke Venus og er derfor meget enkel å finne. Avstanden mellom Venus og Neptun er bare 1/8-del av bredden på måneskiven, og Neptun står nesten rett over Venus. Dette er en unik anledning til å kunne se Solsystemets ytterste kjente planet med en helt enkel, liten kikkert!

Ekstremt tett samstilling mellom Venus og Neptun på kvelden 27. januar. En stund etter solnedgang legger vi også merke til en svært tynn og vakker nymånesigd nede til høyre for planetparet. Klikk på bildet for å se detaljer.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard


28. januar: Veldig flott skue på kveldshimmelen med en tynn nymånesigd, Venus og Neptun, selv om de sistnevnte ikke står fullt så tett som dagen før.

9. mars: Samstilling mellom Venus og Uranus. Synlig fra Norge inntil Uranus går ned rundt kl. 22.45. Planetene står omtrent (2,5 grader) 5 månediametre fra hverandre på sydvest-himmelen.

Slik står Venus og Uranus på kvelden 9. mars. Ved hjelp av Venus er det lett å finne Uranus med en liten kikkert. Uranus er såpass lyssterk at det kan ses uten kikkert under helt optimale forhold, men er langt enklere å se med en enkel kikkert. Klikk på bildet for å se detaljer.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard


20. mars: Tett samstilling mellom Mars og Jupiter. Kan ses lavt i sydøst en kort stund etter at de to planetene kommer opp i 05-tiden på morgenen. Vinkelavstanden mellom de to planetene er bare 0,7 grader, og Saturn står også i nærheten. Etter hvert kommer også en tynn månesigd og Merkur over horisonten, men da har himmelen blitt for lys til å se planetene.

Sydøsthimmelen før soloppgang 20. mars: Ved hjelp av denne samstillingen blir det lett å finne planeten Uranus. Klikk på bildet for å se detaljer.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard


31. Mars: Tett samstilling mellom Mars og Saturn. Den tetteste delen finner sted på dagtid mens himmelen er for lys til å observere fenomenet, men på morgenen 31. mars og 1. april står Mars og Saturn relativt tett. Litt til høyre for planetparet finner vi også Jupiter.

Saturn, Mars og Jupiter i 5-tiden på morgenen 31. mars sett fra Sør-Norge. Klikk på bildet for å se detaljer.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard


22. mai: Ganske tett samstilling mellom Merkur og Venus som blir synlig fra en stund etter solnedgang og frem til planetparet dupper under horisonten i 23-tiden.

21. desember: Årets suverent mest spektakulære og sjeldne samstilling: Jupiter og Saturn står svært tett sammen på sydvest-himmelen. Disse gasskjempene kommer til å stå tettest kl. 14.24 norsk tid og vil da kun være 0,1 grader (en femtedel av måneskivens diameter) fra hverandre. Fenomenet kalles en «stor samstilling» og fant sist gang sted i år 2000. De to lyssterke planetene vil stå så tett at de ser ut som én. Dette imponerende og sjeldne fenomenet kan ses mot sydvest etter solnedgang og frem til planetene forsvinner under horisonten i 18-tiden.

I Sør-Norge kommer planetene til syne i 16-tiden eller tidligere (avhengig av lokal tid for solnedgang). I de nordligste delene av landet er planetparet bare så vidt synlig lavt på sydhimmelen fra ca. kl. 15.00–15.40.

Slike store samstillinger mellom Solsystemets største planeter forekommer med ca. 19 års intervaller. Men årets utgave er ekstraordinært tett, og ifølge Royal Astronomical Society i Canada den tetteste siden 1623! Slike ekstraordinært tette samstillinger kalles også supersamstillinger.

Merk også at den mest populære forklaringen på Betlehemsstjernen var nettopp en trippel samstilling mellom Jupiter og Saturn i år 7 før vår tidsregning. Den gangen sto de to planetene uvanlig tett sammen 28. mai, 15. september og 12. november. Da er det utrolig artig at vi i år kan oppleve en supersamstilling mellom disse planetene tre dager før julaften!

På ettermiddagen og tidlig kveld 21. desember oppstår den tetteste supersamstillingen mellom Jupiter og Saturn på nesten 400 år! Klikk på bildet for å se detaljer.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard


Okkultasjoner

19. juni: Venusokkultasjon

På dagtid 19. juni passerer Månen foran planeten Venus sett fra Jorden. Denne såkalte okkultasjonen er mulig å se i sin helhet fra hele landet med en liten kikkert, men siden Månen bare befinner seg 35 grader fra Solen, er det viktig å sikre at sollys ikke kommer inn i kikkerten. Med en stjernekikkert vil man kunne se at Venus har omtrent samme fase som Månen. Begivenheten starter kl. 09.00 i det Venus passerer bak den opplyste siden av Månen og avsluttes kl. 10.09 når Venus kommer til syne igjen på den andre siden.

Venus kommer frem fra den mørke siden av måneskiven etter okkultasjonen. Klikk på bildet for å se detaljer.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard


Meteorsvermer

4. januar: Kvadrantidene er en av årets mest intense svermer, men den er kortvarig og i år inntraff maksimum mens det var lys himmel i store deler av Norge. Mens de fleste meteorsvermene kommer fra kometer, er opphavet til Kvadrantidene asteroiden 2003 EH1.

21.–22. april: Maksimum for meteorsvermen Lyridene som på mørke steder og under perfekte observasjonsforhold kan ha opptil 20 stjerneskudd i timen. Svermen finner sted såpass sent i sesongen at himmelen har blitt for lys til å oppleve denne svermen i de nordlige delene av landet. Det er nymåne 23. april, så det blir ikke noe forstyrrende månelys.

Natt til 12. august: Høydepunktet for den årlige Perseide-svermen som er en av årets aller kraftigste og flotteste meteorsvermer og den eneste som kan oppleves i Norge under noenlunde sommerlige forhold. I år vil stjerneskuddene bli noe forstyrret av lys fra halvmånen, slik at de svakeste kan bli vanskelig å observere. Mange Perseide-meteorer er lyssterke, fargerike og lyser relativt lenge.

Denne svermen er langvarig, og de første stjerneskuddene kan ofte ses allerede i slutten av juli. I Norge er sommerhimmelen fortsatt for lys i Nord-Norge, så det er hovedsakelig fra Sør-Norge Perseidene kan oppleves.

Natt til 22. oktober: Maksimum for Orionide-svermen – en sverm som skyldes partikler fra Halleys komet. Ca. 10-20 stjerneskudd per time kan forventes under optimale observasjonsforhold, spesielt siden det i år ikke kommer til å være forstyrrende månelys. Orionide-meteorene er svært raske og beveger seg med 67 km/s – 240 000 km/t.

Natt til 17. november: Maksimum for Leonide-svermen. Denne svermen skyldes partikler fra komet Tempel-Tuttle og ble svært kjent fordi den forårsaket flere kraftige meteorsvermer og meteorstormer i årene 1998–2002. Dette vil imidlertid først kunne gjenta seg i 2099, og i år ventes kun ca. 15 meteorer i timen på det meste. Partiklene som brenner opp i atmosfæren er rike på jern og magnesium og etterlater ofte gjerne grønne spor på himmelen.

13.-14. desember: Maksimum for Geminide-svermen, årets antatt kraftigste og flotteste sverm. Siden det er nymåne, vil det ikke være noe forstyrrende månelys. Partiklene i svermen kommer fra asteroiden Phaethon som har lagt igjen et støvbånd. Når Jorden passerer gjennom dette støvbåndet opplever vi meteorsvermen Geminidene. Navnet skyldes at meteorene ser ut til å strømme ut fra stjernebildet Gemini (Tvillingene).

Flere Geminidemeteorer sett fra Observatoriet i Teide (IAC) på Tenerife om morgenen 14. desember 2013 med ESAs Optical Ground Station i forgrunnen. På himmelen over ses stjernebildet Orion, og det mest lyssterke objektet øverst på bildet er planeten Jupiter.
Foto: ESA


Denne svermen har generelt blitt mer aktiv de senere årene, og under optimale forhold kan vi forvente 120–150 stjerneskudd i timen. Mange av disse meteorene vil være svært lyssterke og oppsiktsvekkende.

Nylig ble støvbåndet som forårsaker svermen observert direkte for første gang av NASAs solsonde Parker, og observasjonene tyder på at båndet inneholder rundt 1 million tonn med materiale.

Det observerte støvbåndet befinner seg mellom de røde pilene.
Foto: Gallagher/Karl Battams/NRL


Solen, Jorden og Månen

Vårjevndøgn: 20. mars kl. 04.50

Sommersolverv: 20. juni kl.23.43

Høstjevndøgn: 22. september kl. 15.30

Vintersolverv: 21. desember kl. 11.02

Jorden nærmest Solen: 5. januar kl. 08.48 (avstand: 147 091 144 km)

Jorden lengst unna Solen: 4. juli kl. 13.34, norsk sommertid (avstand:152 095 295 km)

Månen kommer til å være så nær Jorden at fullmånene 9. februar, 9. mars, 8. april og 7. mai kvalifiserer til betegnelsen superfullmåner. Den sistnevnte er aller størst, men inntreffer kl. 12.45 norsk tid, altså mens Månen ikke er synlig fra Norge.

Den lave midnattssolen lager vakkert fargespill nattestid. Her fra Kirkenes 29. mai 2017, tre uker før sommersolverv.
Foto: Anne Mette Sannes


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

Himmelbegivenheter i Norge

Romvirksomhet

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 75 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no