Hvem vinner romturismekappløpet? Søndag får vi svaret!
09.07.21: Både Musk, Bezos og Branson har lenge hatt mål om å drive med romturisme, Musk med langturer, den første rundt Månen i 2023, mens de to andre kniver om å være først ute med suborbitale ferder. Kun timer etter at Bezos kunngjorde at han blir med på den første bemannede ferden med New Shepard 20. juli, kom meldingen om at Branson tar plass i SpaceShipTwo førstkommende søndag, bare 9 dager før Bezos! Meldingen har sendt sjokkbølger i romfartsmiljøet, men kappløpet mellom de to er definitivt et gode – allerede neste år vil det bli mulig for alle å ta turen ut i verdensrommet og se vår klode utenfra!
av Anne Mette Sannes
Fra venstre: Richard Branson (Virgin), Elon Musk (SpaceX) og Jeff Bezos (Blue Origin)
Foto: Wikipedia/NORAD and USNORTHCOM Public Affairs
Både Musk, Bezos og Branson ønsker å drive med romturisme, Elon Musk skal etter planen sende en japansk milliardær som skal ha med seg 6–8 personer til en flyby rundt Månen i 2023, mens de to andre romfartsmilliardærene konkurrerer i et annet segment: suborbital romfartsturisme. Romturisme var lenge et begrep før det gikk litt i dvale, men denne måneden, allerede førstkommende søndag, tyder alt på at romturismen er i gang!
5. mai kunngjorde Blue Origin at den første bemannede suborbitale ferden med New Shepard skulle skje 20. juli med oppskytning fra selskapets teststed 40 km nord for Van Horn vest i Texas. En måned senere, 7. juni, kom en ny og oppdatert kunngjøring om at grunnlegger og konsernsjef Jeff Bezos selv skal være en av deltakerne på jomfruturen. I den hypermoderne kapselen skal Bezos ha med seg sin bror Mark, den ekstremt velkvalifiserte 82-åringen og tidligere NASA-pilot Wally Funk som ble snytt for verdensrommet fordi hun var kvinne, samt en hittil ukjent deltaker som har betalt hele 28 millioner dollar for setet!
Se den heftige auksjonen som startet på nett og deretter i et lokale hvor budet startet på 4 800 000 dollar (selve auksjonen fra ca 10.50 min):
Det ledige setet i kapselen med Bezos gikk for hele 28 millioner dollar (ca. 245 millioner NOK)
Film: Blue Origin
Film: Blue Origin
Wally Funk vil få sitt livs tur 20. juli!
Film: Blue Origin
Og bare timer senere kom nok en kunngjøring, denne gang fra romfartsselskapet Virgin Galactic som kunne fortelle at Richard Branson, grunnlegger av Virgin-Gruppen, selv skal være med på selskapets kommende ferd med det suborbitale fartøyet SpaceShipTwo (Unity 22) den 11. juli – 9 dager før milliardæren Bezos tar plass i sin New Shepard-kapsel på vei mot verdensrommet.
I kunngjøringen fra Virgin Galactic heter det at Bransons opplevelse av ferden skal brukes til å «forbedre opplevelsen for fremtidige kunder». I en uttalese fra direktør Michael Colglazier i Virgin Galactic går det frem at «Sir Bransons ekspertise og lange eraring med å skape fantastiske kundeopplevelser vil være uvurderlig når vi jobber for å åpne opp for undringen over romfarten samt å skape spektakulære ferder for våre kunder».
Det er viden kjent at Branson er kjent for å gå drastisk til verks i markedsføringen av sine 400 selskap i Virgingruppen som har omhandlet alt fra flyselskap, hoteller, vinklubber, Virgin cola og undertøy. Klikk på linken under for se da han raket av (geite)skjegget (noe han senere angret på) og lot seg sminke for å promotere de nye Virgin Bride-butikkene i England, noe som ble et kortvartig prosjekt.
Branson som brud i forbindelse med lanseringen av butikk-konseptet Virgin Bride på flere steder i England i 1996
Film: thekinolibrary
Mens Branson er kjent for sitt ekstremt brede smil og kreative markedsføringsmetoder, SpaceX-gründer Elon Musk for sine glamorøse mediestunts og helt klart er en mer utpreget salgsperson, er Jeff Bezos mer kjent som en strateg og for å ligge langt lavere i terrenget. Årsaken er blant annet at de som har bestilt billetter med Bransons Virgin ennå ikke har fått noen tur ut i rommet – romturisme har i lang tid vært et begrep som har gått i dvale. Men én ting de tre har felles er konkurranseinstinktet, og det har blant annet vært en del stikk på twitter mellom Musk og Bezos de senere år.
Virgin Galactic hadde en feilfri testflight for 6 uker siden, og i forrige uke fikk selskapet tildelt en kommersiell romfartslisens av det amerikanske luftfartstilsynet (FAA) – to hendelser som kan ha satt fart i planene om å sende Branson på kommende ferd, selv om han i utgangspunktet var tiltenkt en senere tur. Selv bedyrer Branson at det ikke er snakk om noe konkurranse med Bezos, at de to unner hverandre alt godt, og at det, i det store og hele, ikke er viktig hvem som er først.
Kappløpet mellom milliardærene Musk, Branson og Bezos drar seg til
Film: CNBC Television
Første bemannede ferd for Virgin Galactic VSS Unity 22. mai i år var et betydelig skritt mot selskapetes åpning for romturisme. De to pilotene hadde en fantastisk utsikt!
Film: Virgin Galactic
Kan bli to nye rekorder!
-Wally Funk vil bli den eldste personen som har vært i rommet
-Virgin Galactic vil ha 6 personer om bord, og i ca. 1 minutt, når de befinner seg over (deres) versjon av Kármánlinjen, vil det til sammen være 16 personer i verdensrommet siden det allerede er 10 personer i rommet fordelt med 7 personer på Den internasjonale romstasjonen (ISS) og 3 på den kinesiske romstasjonen. Den tidligere rekorden er på 13 personer.
- Dersom Blue Origin likevel skulle komme seg først ut i rommet, vil de med sine 4 passasjerer bidra til å slå den gamle rekorden med 1 person.
SpaceShipTwo og New Shepard – to helt ulike fartøy – to helt ulike opplevelser!
SpaceShipTwo er et rakettdrevet fartøy utviklet av selskapet Scaled Composites, men som nå produseres av The Spaceship Company eid av Virgin Galactic. Passasjerflyet løftes til utskytningshøyde før det slipppes fra tvillingmoderskipet White Knight Two (også utviklet av Scaled Composites). Ved hjelp av en rakettmotor flyr SpaceShipTwo til den øvre delen av atmosfæren.
Når motoren stanser og man kommer opp i en høyde hvor det er tynnere atmosfære, foldes de to halene til vertikal retning. Når flyet skal ned igjen peker flyets underside rett nedover slik at farten blir lavere i den tynnere delen av atmosfæren, og som medfører at farten blir subsonisk så snart de ankommer tykkere luftlag, før det glideflyr tilbake til Jorden og utfører en vanlig landing på rullebane.
New Shepard er en et-trinnsrakett med en kapsel øverst, og hvor passasjerene vil få en fantastisk utsikt gjennom de store vinduene. Etter at raketten separeres fra kapselen fortsetter kapselen videre og stiger opp til 105 kilometer før den lander med fallskjermer vest i Texas. Selve raketten går sakte tilbake og lander på oppskytningsstedet.
SpaceShipTwo løftes av tvillingmoderskipet White Knight Two før det slippes for deretter å fly til den øvre delen av atmosfæren og gli tilbake til Jorden hvor det utfører en standard landing på rullebane.
Foto: Wikipedia
Sir Richard Branson om den vellykkede oppskytningen med Virgin Orbits Cosmic Girl 2. juli
Film: Virgin Orbit
I verdensrommet eller ikke?
Blue Origin skal fly til 105 km, mens Virgin Galactic skal fly til rundt 95 km og vil dermed ikke passere 100 km-grensen som er den internasjonale grensen for hvor verdensrommet starter, og som er bestemt av The World Air Sports Federation (FAI) Men i USA regner man 80 km som grense, og mye av denne debatten har sitt utspring fra Theodor Van Kármán (derav Kármánlinjen) som mente det var naturlig at grensen mot verdensrommet skulle starte der man trenger mer enn banehastighet for å opprettholde løft for ikke å falle tilbake til Jorden siden luften er så tynn, noe som vil skje på et punkt mellom 80 og 100 km. Hovedargumentet for at 80 km bør være grensen, er at man har sett flere satellitter i svært avlange baner som passerer forbi 100 km gjentatte ganger, men som faller ut av sin bane straks de kommer under 80 km.
Slik blir de to ferdene med SpaceShipTwo (11. juli) og New Shepard (20. juli)
Oppskytningsvinduet for Virgin-Galactic starter førtkommende søndag kl. 15 norsk tid og varer til kl. 17. SpaceShipTwo (Unity 22) skal ta av fra Spaceport America i New Mexico med pilotene Dave Mackay og Michael Masucci bak spakene. Begge har tidligere tatt fartøyet til over 80 kilometers høyde.
I tillegg til Branson vil det være tre personer i kabinen: Beth Moses, Colin Bennett og Sirisha Bandla. Disse tre skal sammen med Branson teste kabinen med tanke på fremtidige ferder for romturister og forskere. Det vil være første tur ut i rommet for alle, bortsett fra Beth Moses som deltok på SpaceShipTwo-flighten i februar 2019.
I forbindelse med den kommende ferden uttalte Branson følgende:
«En ting er å ha en drøm om å gjøre verdensrommet tilgjengelig for alle, men det er også en drøm at teamet får oppleve dette sammen. Som del av et fantastisk mannskap er det en ære for meg å være med på ferden for å oppleve den selv, og dermed kunne gjøre det til en best mulig opplevelse for fremtidige astronauter og forsikre oss om at vi kan gi fremtidige reisende den helt unike opplevelsen som forventes med Virgin.»
Branson sier også at han vil komme med en spennende kunngjøring etter ferden ut i verdensrommet 11. juli og som vil gi folk en mulighet til å bli astronauter.
Ifølge Virgin Galactic skal selskapet, på tross av at Bransons deltakelse ble fremskyndet, likevel utføre ytterligere to ferder i løpet av året før de i 2022 starter opp for fullt med romturisme etter en periode med vedlikehold av både SpaceShipTwo og moderflyet WhiteKnightTwo.
Hvorfor bør vi reise ut i rommet?
Hvis man spør mennesker som har fått mulighet til å reise ut i rommet og se Jorden utenfra, er det spesielt én ting de har felles; de får en forståelse av hvor små vi er i den store sammenhengen, forstår betydningen av at vi bor på en unik planet, kanskje den eneste hvor det finnes liv, og at vi bør gjøre alt som er mulig for å ta best mulig vare på den. Det er mange farer, og en av de største truslene er lysforurensning som vil kunne medføre at vi slutter å undre oss over hva som finnes der ute. Når vi ikke lenger kan se opp på stjernemylderet over oss og mister vår iboende trang til å reise, forske og finne svar på Universets mysterier, er det en stor fare for at vi vil være fortapt. Mange forskere mener at det er kun de siviliasjoner som er i stand til å forlate sin egen klode som vil være i stand til å overleve som art.
Lysforurensning er en trussel mot vår undring over hva som finnes utenfor Jorden og trangen til å reise ut og finne svar.
Foto: ESA/NASA
Det er denne kunnskapen som får Elon Musk til å putte alle pengene i SpaceX og at det jobbes på skift døgnet rundt i Boca Chica, Texas. Det handler om at vi kommer oss opp fra bakken, blir interplanetariske og deretter interstellare slik at vi også kan reise til andre solsystem. Det er ikke tiltrekkelig at vi mennesker sprer oss i vårt eget solsystem – en fare som truer Jorden kan like godt true Mars eller andre gjestmilde og etter hvert, beboelige måner rundt Jupiter eller Saturn.
Skulle en asteroide eller komet komme på kollisjonskurs med Jorden, vil livet på vår klode få en rask og brå slutt siden vi pr. i dag ikke har utviklet metoder for å holde kometer unna (vi er bedre rustet mot asteroider), og dette heller ikke er en enkel oppgaver for fremtidsmenneskene. Et standard spørsmål mot slutten av alle romfarts- eller stjerneskipskonferanser er uten unntak: Hva om en asteroide eller en komet ødelegger alt før vi får satt i gang planene som faktisk kan redde oss dersom vi rammes av objekter, pandemier eller kraftige solstormer? Svaret er enkelt: Siden vi er stuck på Jorden, vil vår tid i Universet være over.
Filmen viser solutbruddet 4. november 2003 som var et sjeldent og dramatisk kjempeutbrudd, antagelig det største siden mai 1921 og september 1859. Et slikt utbrudd kan få fatale konsekvenser for vår teknologi og sivilisasjon.
Film: Foto: SOHO/NASA
Romfart, rakettutvikling og kolonisering av Solsystemet handler ikke som mange tenker kun om spenning, utferdstrang og rivalisering om å være først. Vi skal være ekstremt takknemlige for at personer som Jeff Bezos, Richard Branson, Elon Musk og andre er villige til å legge pengene i romfart og jobbe døgnet rundt for å utvikle farkoster som kan sende oss til Månen, Mars og enda lenger. Hver eneste rakettoppskytning bør applauderes. Både de vellykkede og de Elon Musk (ironisk) omtaler som RUDs (Rapid Unscheduled Disassembly – Rask ikke-planlagt demontering), men som man likevel lærer masse av og gjør at man kommer seg videre i rakettutviklingen. Hvert skritt vi tar i retning Mars, er et skritt i retning mot at vi en dag blir i stand til å reise til andre solsystem og dermed sikre at menneskeheten består.
På lang sikt har uansett vårt solsystem, som alle andre solsystem, en ende. Vi kommer derfor aldri utenom at menneskene i fremtiden (dersom vi ikke utslettes før dette skjer) må bli interstellare og finne beboelige planer rundt stjerner som fortsatt har lenge igjen av sin levetid.
Det handler om at vi kommer oss opp fra bakken, blir interplanetariske og deretter interstellare slik at vi også kan reise til andre solsystem. Bildet viser en exoplanet med hele tre soler på himmelen.
Illustrasjon: David Aguilar / Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics
Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!
Hva kan du se på himmelen?
Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer
Forsiden
