Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Bezos gir seg ikke – saksøker NASA for å få månelanderkontrakt mens de ansatte forlater Blue Origin!


01.09.21: Bare tre uker etter at Government Accountability Office (GAO) ga NASA full rett til å velge SpaceX som eneste leverandør av en månelander under NASAs Artemisprogram, gjør nå Jeff Bezos det han kan for å forsinke prosjektet ved å ta NASA til retten – en underlig handling av en person som har et brennende ønske om å gjøre menneskene til en interplanetarisk sivilisasjon. Bezos’ handling har også falt mange av de ansatte tungt for brystet, og flere i ledende toppstillinger flykter nå over til blant annet SpaceX.

av Anne Mette Sannes

 

Jeff Bezos har nok en gang lyktes med å utsette Artemisprosjektet
Foto: NASA/Blue Origin/Anne Mette Sannes (screenshot)


Både Blue Origin og Dynetics la i april inn hver sin protest på NASAs avgjørelse om å velge SpaceX som eneleverandør av månelanderen som skal sette de to neste astronautene på Månens overflate i 2024. Protestene ble avvist 30. juli, men medførte likevel at Artemisprosjektet ble satt på tre måneders pause. Og selv om 2024 var et ambisjonsrikt mål i seg selv, er sjansene enda mindre når saken nå havner i retten.

Blue Origin sier følgende i en uttalelse: We firmly believe that the issues identified in this procurement and its outcomes must be addressed to restore fairness, create competition and ensure a safe return to the moon for America."

Det Blue Origin med andre ord mener, er at avgjørelsen ikke var rettferdig, og at to landere er nødvendig for å skape konkurranse og sikre at menneskene kommer tilbake til Månen på en trygg måte. (I prinsippet er det vel strengt tatt ingen grunn til å mene at SpaceX ikke har bevist at de kan klare dette på en «trygg måte» ...)

Amazongründer og CEO i Blue Origin, Jeff Bezos, hevder videre at GAO jurisisk sett ikke hadde tillatelse til å ta stilling til saken og at NASA er forpliktet til å velge to leverandører av månelanderen. Bezos har nå saksøkt NASA i United States Court of Federal Claims, noe som er et klart bilde på at Bezos er villig til å gjøre alt som står i hans makt for å forsøke å få NASA til også å inkludere hans månelander Blue Moon i prosjektet.

Bezos’ handlig i denne saken faller de ansatte tungt for brystet, og hele 17 toppingeniører har nå forlatt Blue Origin til fordel for andre selskap. En av dem som nå har forlatt Blue Origin til fordel for SpaceX er Nitin Arora som innehadde en ledende stilling i nettopp Moonlander-teamet. Dagen før sluttet også toppeigeniøren Laura Lyon som gikk over til Firefly Aerospace.



Jeff Bezos introduserte sin månelander Blue Moon i mai 2019
Film: CBS


Bezos var selv var med i New Shepard-kapselen som tok ham, hans bror Mark, 82 år gamle Wally Funk og 18 år gamle Oliver Daemen til en høyde av 107 kilometer. Den vellykkede ferden var helt klart en stor opptur for Blue Origin, men NASAs beslutning ti dager senere om kun å velge SpaceX som leverandør av månelanderen, var helt klart et sviende nederlag for Amazongrunnleggeren som i årevis har hatt et sterkt ønske om å returnere astronauter til Månen. I tillegg var nederlaget enda mer bittert for Bezos siden Blue Origin var det selskapet som i 2020 fikk mest utviklingsstøtte av NASA – mer enn fire ganger så mye som SpaceX!

Bezos har i lang tid konkurrert med SpaceX, og Bezos gikk så langt som å tilby NASA 2 milliarder dollar dersom de endret mening om å tilby kontrakt til mer enn èn.


Musk og Bezos har i lang tid kommet med friske kommentarer om hverandre på twitter, som da Bezos i 2015 stolt tvitret om den vellykkede oppskytningen og landingen av selskapets nye New Shepard-rakett og kalte den ‘the rarest of beasts’ svarte Musk:

“Not quite "rarest". SpaceX Grasshopper rocket did 6 suborbital flights 3 years ago & is still around.”

I et intervju med BBC da Musk ble spurt om den pågående konkurransen med Jeff Bezos, trakk han på skuldrene og svarte: «Jeff, who?»

På bakgrunn av at Bezos har tatt saken til retten, har NASA utrolig nok allerede satt samarbeidet med SpaceX på vent, noe som virker underlig siden ingen domstol ennå har bestemt utfallet. At NASA var villig til å gjøre før det i det hele tatt kunne bli aktuelt, er mer enn underlig selv om det selvsagt kan være taktiske årsaker. NASA må svare på tiltalen før 12. oktober.

Denne saken minner om saken i 2013 da både SpaceX og Blue Origin ønsket å leie den historiske oppskytningsrampen 39A på Kennedy Space Center som var stedet for oppskytning av Apollo-astronautene. Allerede før NASA hadde bestemt seg, la Blue Origin inn protest hvor de mente at NASAsjef Charles Bolden favoriserte SpaceX. GAO avviste protesten, og oppskytningsrampen og leiekontrakten gikk til SpaceX.

Musk uttalte den gang til SpaceNews at «Dersom Blue Origin på en aller annen måte skulle klare å vise frem et fartøy som oppfyller NASAs krav til et bemannet fartøy som skal dokke med den internasjonale romstasjonen som oppskytningsrampe 39A er ment for, vil vi mer enn gjerne hjelpe, men for å være ærlig tror jeg det er større sjanse for at vi oppdager «unicorns dancing in the flame duct» – enhjørninger som danser i flammekanalene – (flammekanaler brukes til å avlede rusk og eksos bort fra raketter).

«Rocket billionaires» Elon Musk og Jeff Bezos har i lang tid kommet med friske kommentarer om hverandre på twitter.
Foto: NORAD and USNORTHCOM Public Affairs, Seattle City Council from Seattle / Wikipedia


Bakgrunn

I 2020 valgte NASA de tre romfartsselskapene SpaceX, Dynetics og Blue Origin (sistnevnte i samarbeid med Lockheed Martin, Northrup Grumman og Draper) til å utvikle månefartøyet for Artemisprogammet. Dynetics mottok 253 millioner dollar, Blue Origin 579 millioner dollar og SpaceX «kun» 135 millioner dollar, noe som betyr at SpaceX selv har stått for mye av utviklingskostnadene.

Årsaken til at NASA kun valgte SpaceX, var blant annet at NASA mottok mindre midler fra kongressen enn de hadde bedt om, og på den bakgrunn ikke så seg i stand til å velge mer enn en leverandør for å utvikle månelanderen. SpaceX hadde helt klart det rimeligste tilbudet på 2,9 milliarder dollar mot Blue Origin og Dynetics bud på hhv. 6 og 9 milliarder dollar.

Men SpaceX månelanderversjon av Starship er også helt klart det beste alternativet av mange årsaker, blant annet at Starship kan benyttes som boligmodul på Månens overflate med plass til rundt 100 personer. Skipet kan legges horisontalt på bakken og dekkes med måneregolith som vil beskytte mot stråling. Blue Origins versjon har også en lang stige som astronautene skal klatre opp og ned i med fullt utstyr, noe som er en stor og unødvendig risiko.

SpaceX’s måneversjon av Starship
Illustrasjon: Starship


I rapporten fra GAO heter det blant annet at NASA kan ha tenkt, foretrukket eller forventet å tilby to kontrakter, men at det likevel var klart at NASA ville tilby kontrakt «opp til to» eller «en eller flere» av dem. Det å tilby flere enn én, berodde også på at NASA hadde nok midler til prosjektet i utgangspunktet, hvilket de ikke hadde. Og hva skulle NASA ha gjort dersom kun én et av de tre selskapene oppfylte kravene? Skulle de da likevel ha kastet bort penger på å tilby kontrakt også til en søker som ikke var kvalifisert?

I en pressebriefing i forkant av Boeings ubemannede testferd 29. juli (som igjen er utsatt på ubestemt tid), uttalte Nelson at det å ha to konkurrerende selskap som skal utvikle en månelander ikke bare er smart fordi det vil fremskape det mest effektive, produktive og kostnadseffektive produktet, men også fordi det vil gi en backup i det tilfelle at den ene av de to ikke klarer å utvikle det ønskede produktet. Nelson la også til at han forventet at kongressen vil gi NASA midler for at det skal kunne bli konkurranse.

NASA ga likevel kun kontrakt til SpaceX, men Nelsons kommentarer på saken holder likevel muligheten åpen for at NASA vil velge Blue Origin eller Dynetics dersom de faktisk skulle motta ytterligere midler fra kongressen. 



Nelsons kommentar om disputen om månelanderen for Artemisprosjektet (fra ca. 12.52–15.20)
Film: Reuters


Hva betyr forsinkelsen for Artemisprosjektet og menneskenes retur til Månen?

Helt uavhengig av Artemisprosjektet og NASA, er ikke SpaceX avhengig av utviklingsmidler fra NASA. SpaceX vil kunne bygge en privat månebase med midler fra Starlinksatellittene. Så uansett hva Jeff Bezos foretar seg, vil han ikke klare å stanse SpaceX. Når SpaceX jobber med å utvikle en lander for Mars er dette også en del av prosessen med å utvikle en månelander, slik at selve utviklingen av Starship som sådan ikke trenger å stanses fordi NASA har satt kontrakten på vent.

SpaceX jobber uansett med at vi skal komme oss til Mars. Dette er planer selskapet hatt i årevis og fortsatt har. Bezos’ forsøk på trenering vil ikke kunne stanse verken vår retur til Månen eller at vi lander på Mars dette tiåret. Det NASA i virkeligheten gjør, er å booke turer til Månens overflate med SpaceX siden de ikke selv har landingsfarkoster som kan ta astronauter ned til Månens overflate.

Kunstnerisk fremstilling av en fremtidig månebase
Illustrasjon: NASA/Dennis M. Davidson


Bezos ettermæle

Det er underlig hvordan en mann som ivrer så sterkt for menneskenes fremtid i rommet, og som har så sterke drømmer om å gjøre menneskene til en interplanetarisk sivilisasjon, nå gjør det han kan for å forsinke Artemisprosjektet. Det er mye som tyder på at Bezos med disse stuntene for alltid vil bli husket for å ha trenert eller forsøkt å trenere menneskenes retur til Månen. Hvor sterke er da egentlig Bezos drømmer? Handler det mer om ham selv? Feilen Bezos nå gjør, er noe han i det lange løp vil komme til å måtte betale for – NASA vil trolig avvise alle fremtidige businessforslag fra Blue Origin, i hvert fall bør de gjøre det!

Som nevnt over tilbød Bezos NASA 2 milliarder dollar for at hans Blue Moon også skal bli en del av månelanderkontrakten. Tilbudet er i seg selv patetisk: verdens rikeste person kjøper seg til å bli med i det gode selskap. Men når han først gikk til dette «generøse» skrittet, hvorfor ikke tilby hele kostnaden for å utvikle månelanderen? Hvorfor «bare» 2 milliarder dollar? Hvorfor ikke hele beløpet på 6 milliarder dollar som tilbudet var på? Hvorfor vil han ikke stikke hånden dypere i lommen som inneholder 200 milliarder dollar, dvs. 3% av hva han er god for?

Kontrasten til Musk, som etter tre mislykkede forsøk på å få Falcon 1 opp fra bakken til slutt måtte spytte inn hver penny av resten av pengene han hadde tjent på Pay Pal i et aller siste forsøk på å gjøre menneskene til en interplanetarisk sivilisasjon, er betegnende. Etter en vellykket oppskytning på fjerde forsøk var likevel kassen tom, det var kun snakk om dager før SpaceX gikk konkurs. Elon måtte låne penger av venner, og ifølge ham selv var disse dagene det nærmeste han har vært et nervøst sammenbrudd.

Men 23. desember kom redningen: en kontrakt – på 1,6 milliarder dollar fra NASA for å levere nyttelast til Den internasjonale romstasjonen – og som fikk Musk til å rope ut i telefonen: «I love you guys!».

Det var også mange som reagerte på at 82 år gamle Wally Funk, etter å ha fått muligheten til å bli med Bezos, hans bror og 18 år gamle Daimen, var den siste som fikk fortelle om hvordan hun opplevde ferden på pressekonferansen. Selv CNBC kommenterte episoden som var heller klam. Det kan selvsagt ha vært en forglemmelse, men den eldste på ferden burde kanskje ha kommet til orde først etter vanlige dannelsesregler?



ABC News’ innslag om oppskytningen. Programleder kommenterer i starten at det var synd Wally var den siste som ble spurt om hvordan hun opplevde ferden (ca. 13.20 og 14.25 inn i filmen).
Film: ABC news


Godkjennelse fra FAA

Når det gjelder SpaceX’ godkjennelse fra Federal Aviation Administration (FAA), er det mange i det amerikanske militæret som vil at SpaceX skal lykkes siden de allerede planlegger å bruke Starship for nyttelasttransport. Det er derfor vanskelig å se for seg at FAA ikke vil gi SpaceX de nødvendige tillatelsene for Starship og «Mechazilla». Skulle det likevel bli et problem, vil SpaceX uansett foreta oppskytninger fra plattformer i havet og på den måten unngå å bli hindret av regler som kun gjelder på land hvor det bor mennesker.

Slik vil det se ut før take off fra oppskytningsplattformen Deimos som skal være i bruk neste år:


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

WashingtonPost: Jeff Bezos challenges NASA moon-contract award to Elon Musk’s SpaceX

Blue Origin's Top Engineers and Employees Resigned After Jeff Bezos' Trip to Space

astroevents: SpaceX’ Starship skal sette de to neste astronautene på Månen!

astroevents.no: Baser på Månen!

astroevents.no: Nytt kappløp mot Månen

astroevents.no: Artemisgenerasjonen – generasjonen som sender menneskene tilbake til Månen

astroevents.no: Les mer om romvirksomhet

Stjernehimmelen


Hva kan du se på himmelen?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 75 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Av science fiction-forfatter Anne Mette Sannes
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no