29.03.17: I sentrum av de fleste galakser finnes ekstremt masserike sorte hull og som sluker alt som måtte komme for nær – inkludert stjerner og planeter. Men nå har forskerne oppdaget en helt ny type stjernedannelse, nemlig at de samme superhullene overraskende nok kan gi liv til nye stjerner! Oppdagelsen gir oss et helt ny kunnskap om galakser og hvordan galakser utvikler seg.
av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard
Kunstnerisk fremstilling av en galakse hvor stjerner dannes i de kolossale utstrømningene av materiale fra omgivelsene til et sort hull i galaksekjernen. Resultatene fra ESOs VLT-teleskop er de første bekreftede observasjonene av at stjerner dannes under slike ekstreme forhold.
Illustrasjon: ESO/M. Kornmesser
En gruppe europeiske astronomer har benyttet to instrumenter på Very Large Telescope (VLT) ved ESOs Paranal-observatorium i Chile til å studere en pågående kollisjon mellom to galakser kalles IRAS F23128-5919 og som befinner seg 600 millioner lysår fra Jorden. Slike galaksekollisjoner er blant Universets mest omfangsrike fenomener og varer som regel flere hundre millioner år. Forskningsgruppen observerte den kolossale vinden av materiale som strømmer ut fra områdene rett i nærheten av det supermassive sorte hullet i sentrum av den sydligste av de to kolliderende galaksene, og fant sterke bevis for at det dannes nye stjerner i selve utstrømningen.
De supermassive sorte hullene i sentrum av galakser kan ha fra noen millioner til flere milliarder ganger Solens masse og trekker til seg stjerner og andre objekter som tilfeldigvis kommer for nær. Objektene blir revet i filler, og det oppstår en virvlende skive av gass som går i spiral stadig nærmere det sorte hullet. På vei innover varmes gassen kraftig opp og sender ut store energimengder, noe som medfører at supermassive sorte hull kan forårsake noen av Universets mest ekstreme og energirike fenomener..
Det voldsomme trykket som forårsakes av de høye temperaturene vil, i kombinasjon med kraftige magnetfelt i virvelskiven, blåse en god del stoff ut igjen langs hullets rotasjonsakse (vinkelrett på virvelskiven). Forskerne har nå funnet bevis for at det dannes nye stjerner i en slik utblåsningsstrøm. Gruppen studerte lyset fra gass-strømmen og oppdaget den umiskjennelige strålingen fra et stort antall nydannede stjerner som lyser opp gassen rundt seg. Stjernene er maksimalt noen få titalls millioner år gamle, og det ser ut til at de er varmere, har større masse og lyser sterkere enn stjerner som er dannet under mindre ekstreme forhold, for eksempel i galakseplanet.
Astronomene har også målt bevegelsen og hastigheten til disse stjernene og funnet ut at de beveger seg svært fort bort fra galaksekjernen, noe som forventes for stjerner som er fanget i en strøm av hurtigbevegende materiale. For at stjerner skal kunne dannes, må gass-skyene presses så mye sammen at tyngdekreftene fra gassen klarer å danne store og tette klumper som begynner å lyse av seg selv på grunn av kjernereaksjoner i sentrum. Oppdagelsen vitner derfor om at det er svært turbulente forhold i utstrømningen av gass fra sorte hull.
Superstort sort hull som river i stykker en stjerne som har kommet for nær. Til venstre er stjernen fortsatt intakt, den gule gass-skyen i midten viser stjernen når den er revet i stykker, og lenger til høyre går restene inn i bane rundt det sorte hullet og blir gradvis slukt.
Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech
Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!
MER INFORMASJON
Flere artikler om galakser
Pressemelding fra ESO