30.04.21: Nye observasjoner gjort med European Southern Observatorys (ESOs) Very Large Telescope (VLT) i Chile tyder på at komet 2I/Borisov som stammer fra et fremmed solsystem, kan være den mest upåvirkede kometen som noen gang er observert. Antagelig har kometen aldri tidligere passert nær en stjerne, og den er i tilfelle en uforstyrret relikvie av skyen av støv og gass den ble dannet fra.

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Romteleskopet Hubble tok bilde av 2I/Borisov i en avstand av 420 millioner kilometer, og dette er det skarpeste bildet vi har fått av dette fascinerende og svært interessante objektet.
Foto: NASA, ESA and D. Jewitt (UCLA)

2I/Borisov er bare det andre objektet fra et annet solsystem vi har funnet (vist ved «2I» i navnet) og den første interstellare kometen. Det første interstellare objektet, 1I/2017 U1 (‘Oumuamua) ble oppdaget i oktober 2017 og ble formelt klassifisert som en asteroide selv om det pågår omfattende diskusjoner rundt hva objektet virkelig er og hvor det kommer fra. Borisov ble oppdaget av amatørastronomen Gennady Borisov i august 2019, og noen uker senere bekreftet baneberegningene at objektet opprinnelig kommer fra et annet solsystem.

Detaljerte observasjoner gjort med FORS2-intrumentet på ESOs VLT-teleskop i Chile viser at 2I/Borisov kan være den mest upåvirkede og uforandrede kometen som har blitt observert. Det betyr i tilfelle at kometen aldri har passert nær en annen stjerne, heller ikke i sitt opprinnelige solsystem.

Dette bildet av komet 2I/Borisov ble tatt med FORS2-instrumentet på ESOs VLT-teleskop sent i 2019 da kometen passerte nærmest Solen.
Foto: ESO/O. Hainaut

Kometkjerner betraktes som skitne snøballer og består av is, støv og frosne gasser. Når en kometkjerne nærmer seg Solen eller en annen stjerne og blir varmet opp, begynner is og gass å fordampe og drar samtidig med seg en del støv. Dermed oppstår en tåkesky (kometens såkalte koma) som kan være betydelig større enn Jupiter i utstrekning, men som har svært lav tetthet. Stråling og solvind (stjernevind i andre solsystem) blåser deretter stoffet utover og vekk fra moderstjernen slik at det oppstår en eller to komethaler.

Kunstnerisk fremstilling av overflaten på den interstellare kometen 2I/Borisov. Under besøket i Solsystemet var kometen så langt fra Jorden at den kun fortonet seg som en tåkete flekk (bildene over). Denne illustrasjonen viser hvordan kometen (basert på det vi vet om Borisov og på nærobservasjoner av andre kometkjerner) kan se ut.
Illustrasjon: ESO/M. Kormesser

Siden ulike stoffer fordamper ved ulike temperaturer, vil nærpasseringer av stjerner forårsake at kometkjerners overflater blir endret både når det gjelder struktur og sammensetning. Ved å måle polariseringen av lyset fra kometen har nå ESO-gruppen vist at den kan være mindre påvirket enn noen andre kometer som har blitt observert.

Kunstnerisk fremstilling av overflaten på den interstellare kometen 2I/Borisov sett fra kort hold.
Illustrasjon: ESO/M. Kormesser

Kunstnerisk fremstilling av overflaten på komet Borisov
Film: ESO/M. Kormesser

Polarimetri er en teknikk som brukes for å måle polariseringen av lyset fra et objekt. Lys blir polarisert f.eks. ved å passere gjennom bestemte filtre, slik som linsene på polariserende solbriller eller kometstoff. Ved å studere egenskapene til sollys som er polarisert av kometstøv får man innsikt i en komets kjemi og fysikk, og dermed kan denne metoden brukes for å sammenligne 2I/Borisov med lokale kometer og andre smålegemer i Solsystemet. Med unntak av den berømte kometen Hale-Bopp som var et iøynefallende objekt på nattehimmelen fra 1996-1997, skiller polarimetriegenskapene til 2I/Borisov seg klart fra kometer i vårt solsystem.

Komet Hale-Bopp var en av de flotteste og mest lyssterke kometene vi kunne se fra Jorden i forrige århundre og var synlig uten kikkert i rundt et år.
Foto: Geoff Chester / Wikipedia

Dette var en av de flotteste kometene i forrige århundre og fikk dessuten mye oppmerksomhet fordi den var en av de mest upåvirkede kometene som var observert. Forskerne mener at Hale-Bopp kun én gang tidligere hadde passert gjennom det indre av Solsystemet og blitt påvirket av solvinden og stråling. Det betyr at sammensetningen fortsatt var svært lik sammensetningen til skyen av støv og gass som kometen og resten av Solsystemet ble dannet fra for rundt 4,6 milliarder år siden.

Ved å analysere polariseringen til lyset fra 2I/Borisov sammen med fargen for å få kunnskap om sammensetningen, konkluderte forskergruppen at denne langveisfarende gjesten faktisk er enda mer upåvirket enn Hale-Bopp. Det betyr at kometen kan gi unik informasjon om sammensetningen til skyen av gass og støv som kometen og dens solsystem ble dannet fra.

Siden den kjemiske sammensetningen til Hale-Bopp og 2I/Borisov ligner hverandre, må sammensetningen der denne gjesten ble dannet ha vært relativt lik sammensetningen i skyen som Solsystemet ble dannet fra.

Den interstellare kometen 2I/Borisov har gitt oss en unik mulighet til for første gang å undersøke sammensetningen i et fremmed solsystem!

ESOcast (film) om oppdagelsen.
Film: ESO

Store reservoarer av kometkjerner

Når stjerner og deres planetsystem blir til, dannes antagelig reservoarer av mange milliarder kometkjerner i de ytterste delene av systemet. Disse kometkjernene befinner seg så langt fra moderstjernen at de bare er løst bundet av tyngdekreftene, og en forstyrrelse fra f.eks. en nærpasserende stjerne kan få horder av slike objekter til å «løsne» fra moderstjernens grep og sakte sveve bort i interstellart rom. Etter millioner av år kan enkelte av disse spøkelseskometkjernene tilfeldigvis komme på kurs mot et annet solsystem og avlegge et besøk. Siden interstellare kometer har stor hastighet når de ankommer et fremmed solsystem blir de sjelden fanget inn, og som regel farer de derfor ut igjen i interstellart rom og blir borte for alltid, noe som også gjelder 2I/Borisov.

Banen til den interstellare kometen 2I/Borisov
ESA/Space Engine (spaceengine.org)/L. Calçada. Music: Johan B. Monell

Beregninger tyder på at Solsystemet kan få interstellare kometer på besøk relativt ofte, kanskje 1–2 ganger i året. Studier av disse gjestene kan gi oss uvurderlig kunnskap om en rekke fremmede solsystem som befinner seg så langt unna at vi aldri vil kunne ha håp om å reise dit. Mer om mulighetene for interstellare reiser.

I de indre delene av denne protoplanetariske skiven som finnes rundt stjernene HL Tauri dannes trolig planeter. I de ytre delene oppstår enorme mengder med kometkjerner.
Foto: ALMA (ESO/NAOJ/NRAO)

Når kometreservoarene har oppstått, kan kometer bli slynget inn mot det indre av solsystemet sitt (slik som her) av kjempeplaneter langt ute i planetsystemet, eller helt bort fra solsystemet. Tyngdekrefter fra nærpasserende stjerner kan ha samme virkning.
Illustrasjon: NASA, ESA, A. Feild and G. Bacon (STScI)

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Pressemelding fra ESO

astroevents.no: 21/Borisov – ny interstellar gjest!

astroevents.no: Skarpeste bilde av interstellar gjest hittil

astroevents.no: Exokometer rundt en annen stjerne!

astroevents.no: Flere saker om kometer