28.10.18: Kraftig stråling fra sydende stjerner kan forme nifse formasjoner med lange, bølgende slør av gass og støv. Et slående eksempel er Cassiopeiaspøkelset, "the Ghost of Cassiopeia," offisielt kjent som IC 63, og som befinner seg 550 lysår unna i stjernebildet Cassiopeia.  

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Bildet av IC 63 er tatt av romteleskopet Hubble (i august 2016).
Foto: NASA, ESA, og STScI, H. Arab (University of Strasbourg)

Tåkens oversanselige glød kan minne om åpenbaringer lik dem som rapporteres fra dem som forsker på paranormale fenomener, men i virkeligheten skyldes dette hydrogen som blir bombardert med ultrafiolett stråling fra en blå kjempestjerne i nærheten ved navn Gamma Cassiopeiae (ikke synlig i bildet) og som får tåken til å gløde i rødt lys. Blåfargen er fra lys som reflekteres av tåkens støv.

Tåken er ikke det eneste objektet som påvirkes av den blendende stjernen som sender ut 34 000 ganger mer energi enn vår egen sol. Spøkelseståken er en del av et mye større tåkete område som omgir stjernen Gamma Cassiopeia og som måler rundt to grader på himmelen – omtrent fire ganger Månens diameter.

På klare netter er stjernebildet Cassiopeia med den tydelige "W" asterismen (et mønster av stjerner på himmelen) synlig høyt på høst- og vinterhimmelen. Gamma Cassiopeia, den midterste stjernen i W’en, er synlig med det blotte øyet, men for å få øye på IC 63, er det nødvendig med et stort teleskop.

På klare kvelder og netter kan stjernebildet Cassiopeia tydelig ses med det blotte øyet her på den nordlige hemisfære.
Foto: ROGELIO BERNAL ANDREO (DEEP SKY COLORS) / NASA

Og som en kuriositet kan du se at vår egen sol ville ha stått like ved siden av Cassiopeia sett fra vår nærmeste nabostjerne!

Vår egen sol sett fra Proxima Centauri.
Illustrasjon: Wikipedia

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Nyhetssak fra NASA

Flere saker om stjerner