Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Vellykket oppskytning av europeisk planetjeger

28.12.19: Onsdag 18.12 kl. 09.54 (norsk tid) ble ESAs Cheops-observatorium skutt opp fra Fransk Guyana for å undersøke spennende planeter rundt relativt nære og lyssterke stjerner. Observatoriet blir plassert i solsynkron bane rundt Jorden for å gi svært interessant kunnskap om planetenes størrelse, sammensetning og atmosfære.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

 



Oppskytningen 18. desember.
Film: ESA/CNES/Arianespace


Cheops (Characterising Exoplanet Satellite) er et samarbeidsprosjekt mellom ESA og Sveits, men med viktige bidrag fra 10 andre ESA-medlemsland. Cheops er den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs første prosjekt for å studere exoplaneter, og observatoriet vil undersøke kjente planeter rundt andre stjerner.

25 år etter den første oppdagelsen av en planet rundt en sollignende stjerne kjenner vi langt over 4000 exoplaneter, og tallet stiger stadig. Mange av disse planetene skiller seg sterkt fra planetene i vårt solsystem og inkluderer planeter større enn Jupiter, steinplaneter dekket av lava, gasskjemper i baner så tett på moderstjernen at de er i ferd med å koke bort samt ekstremt interessante jordlignende planeter i beboelig sone.

Cheops vil bringe forskningen på exoplaneter til et nytt nivå ved å studere de fysiske og kjemiske egenskapene til mange exoplaneter for å finne ut hva de består av og hvordan de oppsto. Observatoriet vil også bane vei for fremtidige prosjekter som James Webb-teleskopet (planlagt oppskytning mars 2021) og ESAs egne Plato- og Ariel-satellitter.

Cheops skal ikke fokusere på å lete etter nye planeter, men i stedet studere flere hundre planeter som allerede har blitt oppdaget med andre metoder. Observatoriet skal observere disse planetene svært nøyaktig mens de passerer foran moderstjernen sin og blokkerer for litt av lyset fra denne. På denne måten kan størrelsen til planetene bli målt med stor nøyaktighet og kombineres med eksisterende kunnskap om planetenes masser noe som vil gjøre forskerne i stand til å finne planetenes gjennomsnittstetthet. Dette er svært viktig for å avklare planetenes indre struktur og sammensetning. Er det tale om Jupiter-lignende planeter eller steinplaneter som Jorden? Er de innhyllet i en atmosfære eller dekket av hav? Kan noen av planetene være beboelige?

Forskerne vil konsentrere seg om mindre planeter, fra jordlignende til planeter på størrelse med Neptun. Selv om slike planeter ser ut til å forekomme hyppig rundt stjerner i Melkeveien, vet vi fortsatt lite om denne typen planeter. Til syvende og sist vil forskningen bringe oss nærmere svaret på om vi er alene i Universet eller om det finnes liv også andre steder enn på vår egen klode.



Kunstnerisk fremstilling av en stor og en mindre exoplanet som passerer foran moderstjernen.
Film: ESA


I noen tilfeller ventes det at Cheops vil kunne avsløre detaljer om planetenes atmosfærer, blant annet om det finnes skyer og kanskje til og med gi en indikasjon på skyenes sammensetning. Nye planeter vil kunne bli funnet ved å måle ørsmå variasjoner i tiden for planetpassasjene, og også måner og ringsystemer kan bli oppdaget.

Kunstnerisk fremstilling av Cheops-satellitten med et exoplanetsystem i bakgrunnen.
Illustrasjon: ESA/ATG medialab


Både Cheops-satellitten og teleskopet og kameraet den er utstyrt med, er konstruert for å være ekstremt stabile for å kunne måle ørsmå variasjoner i lyset fra fjerne stjerner mens planeter passerer foran disse. Når en planet som Jorden passerer foran en sollignende stjerne blir for eksempel langt under en prosent av lyset blokkert.



Animasjonen viser Cheops i bane rundt Jorden.
Animasjon: ESA/ATG medialab


Bane og observasjonstid

Cheops skal gå i en solsynkron bane rundt Jorden med laveste punkt 650 km og høyeste punkt 800 km over bakken. På den måten vil observatoriet motta jevn solvarme slik at temperaturen vil holde seg tilnærmet konstant, noe som er gunstig for å oppnå mest mulig nøyaktige observasjoner.

Observatoriet er 1,5 meter stort, veier 280 kg og skal sende 1,2 Gbits med observasjonsdata til Jorden hvert døgn i minst 3,5 år.

Kunstnerisk fremstilling av et utvalg exoplaneter og deres moderstjerner.
Illustrasjon: ESA


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

ESA om oppskytningen

Wikipedia om prosjektet

Mer informasjon om prosjektet fra ESA

ESAs hovedside om prosjektet

Flere artikler om exoplaneter

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 70 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no