Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Corona Borealis – Den nordlige krone


30.03.20: I disse virustider kan man jo ta en titt på det vakre stjernebildet Corona Borealis som på kvelden kan ses på nordøsthimmelen. Og sitter du Coronafast på den sydlige halvkule, kan du også se stjernebildets tvilling Corona Australis. Corona Borealis huser også en veldig spesiell variabel stjerne, en stjerne som hadde utbrudd både på 18- og 1900-tallet, samt jupiterstore planeter hvorav en av disse var blant de første exoplanetene som ble funnet!

av Anne Mette Sannes

 

Slik ser Corona Borealis ut med det blotte øyet.
Foto: Wikipedia Commons /AlltheSky.com


Det latinske navnet Corona Borealis betyr Den nordlige krone, og de mest lyssterke stjernene i stjernebildet er Alphecca og Gemma begge med en lysstyrke på 2,2. Corona Borealis er et lite, men absolutt tydelig stjernebilde, og med kun fire stjerner med lysstyrke på mer enn 3,0. Fire av stjernene har kjente planeter.

I stjernebildet finnes også en sjelden type stjerne med gjentagende novautbrudd. Utbrudd ble observert både i 1866 og i 1946, ergo med rundt 80 års intervall, og mange forskere lurer naturlig nok på om dette vil gjenta seg i 2026.

Men hendelsen kan faktisk bli langt større. Novautbruddene skyldes gass som en hvit dverg trekker til seg fra en nær ledsager. Gassen samler seg på den hvite dvergen og forårsaker tidvis kraftige utbrudd – stjernen blir en såkalt nova. Men denne hvite dvergen nærmer seg massegrensen på ca. 1,4 solmasser og kan da sprenge seg selv fullstendig i filler som en spektakulær type Ia supernova. Selv på en avstand av 2500 lysår kan denne bli like lyssterk på himmelen som halvmånen!

Den greske astronomen Ptolemeus var den første som katalogiserte dette stjernebildet i det andre århundret og som den gang kun ble omtalt som Corona. I tillegg kategoriserte han det noe svakere stjernebildet Corona Australis (Den sydlige krone) som kan ses fra den sydlige halvkule. Grekerne betraktet forøvrig sistnevnte som en krans og ikke som en krone. Begge stjernebildene er i dag representert blant de 88 moderne stjernebildene.

Corona Australis sett med det blotte øye.
Foto: Wikipedia Commons /AlltheSky.com


Faktisk befinner Corona Australis seg i et av Solsystemets mest spektakulære områder med stjernedannelse, nemlig i den støvete molekylskyen Corona Australis ca. 430 lysår unna. Inne i denne finnes svært unge (og blå) stjerner. Også Corona Australis inneholder variable stjerner – R og TY Coronae Australis – og som lyser opp deler av tåken. De karakteriske blåfargene dannes av lyset fra varme stjerner som reflekteres på det kosmiske støvet. Til venstre overfor stjernebildet (bildet under) ses kulehopen NGC 6723. Selv om det for oss (optisk) ser ut som den holder til i stjernebildets «nabolag», befinner den seg bortimot 30 000 lysår unna.

Vidvinkelbildet viser kulehopen NGC 6723 til venstre like ovenfor stjernebildet Corona Australis.
Foto: ESO/Digitized Sky Survey 2, Davide De Martin

Dette fantastiske bildet av området rundt stjernen R Coronae Australis befinner seg i et av Solsystemets nærmeste og mest spektakulære områder med stjernedannelse.
Bildet ble tatt av Wide Field Imager (WFI) ved ESOs La Silla Observatorium i Chile og er en kombinasjon av tolv ulike bilder tatt gjennom røde, grønne og blå filtre.
Foto: Foto: ESO


Nedenfor kan du zoome inn på stjernefabrikken i Corona Borealis!



Film: ESO/S. Brunier/Loke Kun Tan (StarryScapes.com)/Sergey Stepanenko. Music: John Dyson (from the album "Darklight")


Hvor finner du Corona Borealis?

Corona Borealis befinner seg mellom stjernebildene Bjørnepasseren (Bootes) til høyre og Herkules til venstre. Tar du utgangspunkt i Karlsvogna, peker hanken på vogna mot Bjørnepasseren. Like til høyre for den nederste stjernen i hanken på vogna (Alkaid) finner du det svært kjente stjernebildet Jakthundene (Canes Venatici) – kjent for Malstrømgalaksen. Corona Borealis kan observeres fra det har blitt mørkt, og står høyest på himmelen i syd før det lysner om morgenen.

Malstrømgalaksen, også kalt M51 eller NGC 5194, er en spiralgalakse av typen Sc som kan ses i stjernebildet Jakthundene. Galaksen er en del av en galaksehop som kalles M51-gruppen – en type som karakteriseres av et åpent spiralarm-mønster og en liten sentralregion. Malstrømgalaksen har en diameter på 65 000 lysår og antas å være ca. 10 milliarder år gammel.
Foto: S. Beckwith (STScI), Hubble Heritage Team, (STScI/AURA), ESA, NASA, Additional Processing: Robert Gendler


I Corona Borealis finner man også den tette galaksehopen Abell 2065. Hopen befinner seg rundt 1–1,5 milliarder lysår unna og kan ses i det sørvestre hjørnet av stjernebildet. Hopen inneholder mer enn 400 galakser på et område som bare dekker én grad av himmelen!



Corona Borealis Galaxy Cluster – Abell 2065.
Foto: NASA (Wikisky)


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

Artikler om stjerner

Artikler om galakser

Artikler om stjernehimmelen

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 70 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no