av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard
Forskerne overveldes etterhvert som skarpe bilder og utsøkte detaljer av Ceres’ overflate strømmer tilbake til Jorden. Over alt man ser, åpenbarer det seg fascinerende landskap som vitner om unike karaktertrekk på denne helt utrolige verdenen i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.

Forskerne overveldes etterhvert som skarpe bilder og utsøkte detaljer av Ceres’ overflate strømmer tilbake til Jorden. Over alt man ser, åpenbarer det seg fascinerende landskap som vitner om unike karaktertrekk på denne helt utrolige verdenen i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.
Foto: NASA/JPL-Caltech/UCLA/MPS/DLR/IDA
Romsonden Dawn har levert enda flere fantastiske nærbilder fra sin siste banehøyde kjent som kartleggingsbane i lav høyde – Low Altitude Mapping Orbit (LAMO) hvor den ankom medio desember, noe som betyr at sonden fortsatt befinner seg aller nærmest Ceres’ overflate – den laveste høyden under ferden – 385 kilometer over bakken. Bildene som tas fra denne høyden vil ha den beste oppløsningen som overhodet er mulig å sende oss i løpet av ferden, og forskerne kaster seg over de nye dataene etter hvert som de ruller inn.
“Overalt vi ser fra bildene tatt fra de nye lav-høyde-observasjonene, ser vi fascinerende landskapstrekk som forteller om denne helt fantastiske verdenen,” sier Chris Russell, sjefsforsker for Dawn mission ved University of California i Los Angeles.
Forskerne spekulerer på om de lyse trekkene som er synlige på kanten av Kupalo-krateret er salt, og dersom det viser seg å stemme, kan det komme fra en blanding av is og salt som tilsynelatende befinner seg like under den arrete overflaten og at vann-isen har fordampet slik at saltet har blitt liggende igjen slik vi har sett ved Occator-krateret. Et av målene til teamet er å ta stilling til om det lyse materialet i Kupalo-krateret har samme årsak som de lyse flekkene i Occator-krateret.

Bildet viser deler av et annet krater – det 40 kilometer brede Messor-krateret som befinner seg midt på den nordlige halvkulen. Bildet viser et eldre krater hvor en strøm delvis dekker den nordlige delen av kraterbunnen. Strømmen består av materiale som ble kastet ut da et yngre krater ble dannet like nord for kraterkanten.
Foto: NASA/JPL-Caltech/UCLA/MPS/DLR/IDA

Dawn-sonden tok dette bildet av Cerean-krateret 23. desember og viser at krateret har en rekke åsrygger og bratte skråninger. Disse trekkene er trolig resultat av at krateret delvis kollapset under dannelsen. De buede formene ligner de som befinner seg på bunnen av Rheasilvia-krateret – et gigantisk nedslagskrater på asteroiden Vesta som Dawn-sonden gikk i bane rundt fra 2011 til 2012. Det 32 kilometer store krateret befinner seg like vest for et større krater ved navn Dantu midt på Ceres’ nordlige halvkule.
Foto: NASA/JPL-Caltech/UCLA/MPS/DLR/IDA
Kupalo-krateret befinner seg midt på den sydlige halvkule og er et av de yngste kraterne på Ceres. Krateret er rundt 26 kilometers stort og viser mange fascinerende egenskaper på dette høyoppløselige bildet med 35 meter per pixel. Den flate kraterbunnen er trolig dannet av smeltede steinmasser og løsmasser som oppsto under nedslaget.
Ifølge Paul Schenk, medlem av Dawn-teamet ved Lunar and Planetary Institute, Houston, vil dette krateret og dets nydannede avsetninger bli et hovedmål for undersøkelser mens Dawn-sonden fortsetter å utforske Ceres i den avsluttende kartleggingsfasen. I tillegg til framing-kameraet vil Dawn også studere Ceres med to andre instrumenter: et spektrometer for kartlegging i synlig og infrarødt lys (VIR) og gammastråle- og nøytron-detektoren (GRaND).
VIR vil være til hjelp for å identifisere ulike mineraler på overflaten, mens GRaND vil samle data overflatens kjemiske sammensetning. Dataene vil hjelpe forskerne å bedre forstå hvordan Ceres utviklet seg over flere milliarder år.

Den oppsprukkede kraterbunnen til Dantu-krateret tatt av Dawn. Lignende sprekksystemer er også sett i Tycho-krateret (bildet under) – et av de yngste store kraterne på Månen.
Krakkeleringen kan ha skjedd som følge av avkjøling av smeltemasser dannet under nedslaget eller da kraterbunnen ble hevet etter at krateret ble dannet.
Foto: NASA/JPL-Caltech/UCLA/MPS/DLR/IDA

Mangekantede sprekker i et område av de størknede smeltemassene etter nedslaget som dannet Tycho-krateret på Månen.
Foto: NASA/GSFC/Arizona State University
Prosjektet er forventet å vare til mars i år, muligens lenger, avhengig av drivstoffreservene.
Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!
MER INFORMASJON
NASA: New Details on Ceres Seen in Dawn Images
Universetoday.com: Dawn unveils new bright features on Ceres in striking close-ups
Hovedside om Ceres og Dawn