Den såkalte dråpeeffekten er et optisk fenomen som er synlig under planetpassasjer.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Dråpeeffekt under Venuspassasjen 8. juni 2004.
Foto: Wikipedia

Idet Merkur er i ferd med å bevege seg inn på solskiven (2. kontakt) og også når den er i ferd med å forlate solskiven (3. kontakt), ser det ut som om en dråpe binder planeten til selve solranden, noe som gjør det umulig å time det eksakte øyeblikket for andre og tredje kontakt. Dette fenomenet medførte at forsøkene på å gjøre nøyaktige målinger av den astronomiske enheten (avstanden Jorden – Solen) under Venuspassasjer på attenhundretallet ikke ble vellykket.

Lenge trodde man at dråpeeffekten skyldes Venus’ tykke atmosfære, og dråpefenomenet ble også regnet som bevis for at Venus faktisk hadde en atmosfære. Senere ble det kjent at fenomenet skyldes en optisk illusjon som følge av turbulens i jordatmosfæren eller at observasjonsutstyret ikke var bra nok. Dråpeeffekten ble nemlig observert under Merkurpassasjene både i 1999 og i 2003 selv om observasjonene ble gjort utenfor jordatmosfæren og til tross for at Merkur ikke har noen merkbar atmosfære. Dermed ble det bevist en gang for alle at dråpeeffekten er et optisk fenomen.

Under Venuspassasjen 8. juni 2004 rapporterte mange observatører at de ikke så noen dråpeeffekt, eller at den i det minste var mye mindre fremtredende enn rapportert fra passasjer i de foregående århundrene. Større teleskoper med bedre optikk og Solens randfordunkling kan ha vært viktige faktorer.

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Hovedside om Merkurpassasjen