På kvelden lørdag 8. oktober passerer Jorden gjennom et støvbånd fra en komet. Resultatet kan bli et kraftig utbrudd av flotte og spesielle, saktegående stjerneskudd. Følg med her for oppdateringer!
BILDER AV STJERNESKUDDENE

Denne ildkulen ble fotografert av Arne Danielsen for noen år siden. Den var blant de sterkeste ildkulene som er fotografert. 
Foto: Arne Danielsen

OPPDATERING 08.10.11 kl. 23.05: BILDER

OPPDATERING 08.10.11 kl. 22.25:
Det har vært periodevis kraftig aktivitet og ganske kraftige meteorer har kommet i rykk og napp – opptil 5 på et minutt. Kl. 22.07 eksploderte en meget kraftig meteor i østlig retning, over Sverige.

OPPDATERING 08.10.11 kl. 20.35:
Det er nå nydelig vær og ekstremt gode observasjonsforhold på Østlandet. Vær obs på at mange av stjerneskuddene kan være lyssvake. Det blir spennende å se hvor stor aktiviteten faktisk blir siden prognosene spriker så mye og dessuten hvor mange av stjerneskuddene som kan observeres på grunn av månelyset. Siden luften i hvert fall på Østlandet er svært klar, forstyrrer Månen mindre enn den kunne ha gjort. De to foregående nettene er det allerede observert en del stjerneskudd som kan ha vært Draconider. De siste prognosene kan tyde på et kraftig maksimum rundt kl. 21.11 norsk tid.
NB! Send gjerne inn bilder dersom du klarer å ta slike. De vil da bli publisert på www.astroevents.no og dessuten evt. i media dersom du gir tillatelse til dette.

Når støvkorn i verdensrommet kommer inn i atmosfæren, brenner de opp på grunn av luftmotstanden. Fra bakken sees dette som en lysende prikk eller strek som farer over himmelen – et stjerneskudd. Meteorer begynner som regel å lyse når de er 120-130 kilometer over bakken og slukner før de kommer ned til 40 – 60 kilometers høyde. De raskeste meteorene farer inn i atmosfæren med hele 272 000 km/t, men det finnes også noen som er sinker i forhold – slike får vi oppleve lørdag kveld.

Med 6,6 års mellomrom lager derfor komet Giacobini-Zinner et nytt, tynt støvbånd. Støvbånd fra de ulike solbesøkene danner et nettverk i rommet og hvert år i begynnelsen av oktober farer Jorden gjennom dette “spindelvevet”. Som regel passerer Jorden mellom trådene eller båndene og vi opplever bare moderat aktivitet, kanskje noen titalls stjerneskudd per time.

Komet Giacobini-Zinner fotografert i 1998.
Foto: N.A.Sharp/NOAO/AURA/NSF

Men en sjelden gang passerer Jorden rett gjennom et støvbånd og aktiviteten blir dramatisk mye større. 2011 ser ut til å bli et slikt år!

Forskere som studerer meteorsvermer er enige om at vi vil treffe minst tre støvbånd lørdag 8. oktober. Det ventes flere utbrudd av stjerneskudd og showet skal starte rundt kl. 18 norsk tid. Den største aktiviteten ventes mellom kl. 21 og 23 norsk tid.

Forskerne er ikke sikre på hvor sterkt meteorregnet vil bli, mest fordi kometen passerte nær Jupiter på slutten av 1880-tallet. Planetens tyngdekrefter påvirket kometens bane og støvbåndene, slik at vi kan være helt sikre på hvor støvbåndene som laget senere befinner seg. Estimatene varierer derfor fra noen titalls til mange hundre stjerneskudd i timen lørdag kveld.

METEORSTORM? BRØLER LØVEN?

Den erfarne meteoreksperten Paul Wiegert fra Canada mener at intensiteten kan nå 1000 meteorer i timen – grensen for en meteorstorm. Det vil i tilfelle ikke være første gang. Tilsvarende støvbånd forårsaket mer enn 10 000 meteorer i timen i 1933 og 1946 og mindre utbrudd i 1985, 1998 og 2005.

Stjerneskuddene fra denne kometen ser ut til å strømme ut fra stjernebildet Draco, Dragen. Svermen har derfor fått navnet Draconidene. Disse meteorene er blant de langsomste vi kjenner og treffer atmosfæren med “bare” 20 km/s – 72 000 km/t. Den moderate farten begrenser faren for skader på satellitter og romfartøyer og gjør at disse stjerneskuddene skiller seg ut fra andre.

En Draconide-meteor glir forholdsvis rolig over himmelen og er et imponerende skue.

Dessverre skinner Månen ganske sterkt lørdag kveld og mange stjerneskudd vil drukne i månelyset. Antallet vi kan se reduseres derfor med en faktor 2 – 10 i forhold til hva vi kunne ha sett.

Likevel er det virkelig verdt å ta turen ut lørdag kveld! Dette kan bli et sjeldent og svært spektakulært meteorshow dersom vi er heldige. Det må være minst mulig skyer og man bør være på et mørkt sted og stå ute en stund for å få fullt nattsyn.

Dragen står i Norge høyt på himmelen i nordvestlig retning under svermen. Men det lønner seg å overvåke en størst mulig del av himmelen siden stjerneskuddene kan være i alle områder på himmelen.

Informasjon om årets Draconider fra IMO

Nyhetssak fra NASA

Området som Draconide-meteorene stråler ut fra.
Illustrasjon: IMO

MER INFORMASJON

Meteorregn på Lucia-kvelden