Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


NASAs neste drone mot Titan i 2027


23.06.21: Etter Marshelikopteret Ingenuity, vil Dragonfly bli NASAs neste dronehelikopter. Dragonfly skal etter planen skytes opp i 2027 for å utføre to års utforskning på utall steder på denne isete verdenen langt ute i Solsystemet. Dragonfly vil kunne dekke flere titalls kilometer på under en time, lenger enn noen planetrovere har vært i stand til. Det at Titan er en havverden, gir også forskerne en unik mulighet til å utforske kjemiske prosesser som vil kunne gi oss mer kunnskap om hvordan livet kunne oppstå her på Jorden.

av Anne Mette Sannes

 

Illustrasjonen viser Dragonfly rotorcraft-lander som nærmer seg et utvalgt sted på Saturns spennende måne Titan.
Illustrasjon: NASA/JHU-APL


I juni 2019 kunngjorde NASA at det neste reisemålet i Solsystemet var den isete, men ekstremt spennende verdenen Titan, Saturns største måne. Planen er å skyte opp rotorcraft-landeren Dragonfly i 2027 og foreta en landing på Titan i 2036. Dragonfly er en del av NASAs New Frontiers Program. Titan er den sjette månen i rekken regnet fra moderplaneten Saturn, har en diameter på omtrent 50 % av vår egen måne og ca. 80 % mer masse. I diameter overgås den kun av Jupiters måne Ganymedes.

Titans størrelse sammenlignet med Jorden og Månen
Foto: Apollo 17 Picture of the Whole Earth: NASA Telescopic Image of the Full Moon: Gregory H. Revera Image of Titan: NASA/JPL/Space Science Institute


Det var den nederlandske astronomen Christiaan Huygens som oppdaget den første kjente månen rundt Saturn i 1665 og dermed også den femte månen rundt en annen planet enn Jorden (de fire første var de galileiske måner rundt Jupiter: Io, Europa, Callisto og Ganymedes som alle ble oppdaget i 1610). I 2005 landet fartøyet Huygens på Titans overflate som anses som geologisk ung.

Titan i bane rundt ringplaneten Saturn. Under månen ses skyggene som kastes av Saturns ringer. Bildet er satt sammen av seks bilder tatt av NASAs romsonde Cassini 6. mai 2012.
Foto: NASA/JPL-Caltech/Space Science Institute


Gjenopplev den fantastiske nedstigningen og touchdown av den europeiske romsonden Huygens på Titan i 2005 som pr. dags dato er den landingen som er utført lengst fra Solen:



Romsonden Huygens nedstigning og touchdown på Titan i 2005
Film: NASA Jet Propulsion Laboratory (JPL)


Hvor skal Dragonfly lande?

Dragonfly skal i utgangspunktet lande i det dynepregede landskapet sørøst for nedslagsstrukturen Selk som befinner seg på kanten av det mørke området Shangri-La. Etter landing skal fartøyet reise videre til selve nedslagskrateret Selk hvor det i tillegg til organiske forbindelser (tholiner) er funnet bevis for flytende vann. Selk-krateret er et geologisk ungt nedslagskrater med en diameter på rundt 90 kilometer og som befinner seg rundt 800 kilometer nord–nordvest for den tidligere Huygens-landeren. 

Slik vil landingen foregå:



Slik vil landingen foregå i 2036
Animasjon: John Hopkins APL

Landingssekvensene når Dragonfly går inn for landing på Titan i 2036
Illustrasjon: John Hopkins APL


Hvordan Dragonfly vil operere

Dragonfly vil bli en god del større enn Ingenuity, omtrent på størrelse med en bil. Siden Titan befinner seg mye lenger unna Solen, vil det ikke være mulig for fartøyet å operere ved hjelp av solenergi. Istedet skal det benyttes en generator – Multi-Misson Radioisotope Termoelectric Generator (MMRTG) – samme type som benyttes på Marsroveren Perseverance, og som gir 60 watt strøm til å lade batteriene ombord.

Dragonfly-teamet følger nøye med på Ingenuityferdene på Mars, blant annet siden begge farkostene er selvnavigerende og også i stand til å operere i ekstrem kulde, som på Titan kan nå helt ned til –185 grader mot rundt –80 på Mars. Ifølge Johnny Lam ved NASAs Jet Propulsion Loaboratory (JLP,) er bare det å holde Ingenuity ved en temperatur som gjør at den faktisk våkner opp hver dag, en utfordring i seg selv.

Et annet tema er overføring av bilder til Jorden. På Mars er det Perseverance-roveren som har overført bilder og data til sonder i bane rundt Mars. På Titan finnes ingen sonder i bane, i alle fall ikke hittil, og man må derfor basere seg på en antenne med høy ytelse som kan sende data direkte tilbake til Jorden. Dronefartøyet vil kunne ta et bilde i sekundet, men utfordringen vil bli å få dataene tilbake til Jorden. Overføringskapasiteten er på 10 kilobits pr. sekund, noe som ikke er særlig mye og som gjør at man må bruke tid på å optimalisere hvilke data som skal sendes.



Hvordan Dragonfly vil operere
Film: NASA Goddard


Flere områder skal utforskes

Dragonfly skal utføre mange ferder på Titan slik at flere områder kan undersøkes. Den tette, rolige atmosfæren og den lave tyngdekraften gjør at flyvning er ideelt for å utforske flere ulike områder. Undersøkelser fra slutten av 90-tallet og senere har konkludert med at denne månen er ideell å utforske fra luften med blant annet helikopter, ballonger og fly.

Fartøyet vil kunne dekke flere titalls kilometer på under en time, lenger enn noen planetrovere har vært i stand til. Med et hopp hver titandag (hvert titandøgn tilsvarer 16 jordiske døgn), vil det kunne dekke flere hundre kilometerstore områder i løpet av det toårige prosjektet. Til tross for sine unike flyegenskaper, vil likevel Dragonfly benytte det meste av tiden på Titans overflate hvor den vil utføre vitenskapelige målinger. Både flyvningene, oversendelser av data, samt de aller fleste oppgaver vil bli utført på dagtid (tilsvarende åtte jordiske døgn), noe som gir rikelig tid for lading om natten.

Dragonfly i aksjon på Titan
Illustrasjon: John Hopkins APL


Hvorfor Titan?

Titan har høy prioritet for utforskning. Månen er det eneste kjente objektet i Solsystemet med fast overflate som har en tykk atmosfære. Også Mars har en atmosfære, veldig tynn, men likevel tilstrekkelig til at Ingenuity kan komme seg rundt i luften.

Bortsett fra Jorden er Titan også det eneste kjente objektet med stabile sjøer av flytende stoffer på overflaten. Det faktum at Titan har en tykk atmosfære, gjør at den har en jordlignende hydrologisk syklus. Da NASAs Cassini-sonde ankom i 2004 viste den at Titans overflate har elver, innsjøer, hav av flytende etan og metan, samt enorme sanddyner. Klimaet der viste også at metanet kan danne skyer og til og med regn slik vann gjør her på Jorden.

Titans atmosfære er fire ganger tettere enn Jordens, og tyngdekraften er rundt 1/7 av vår, noe som betyr at «regndråpene» på Titan faller mye saktere enn her på Jorden. Men regnvær på Titan er sjeldent – på et gitt sted kan det kan gå århundrer mellom hver skur. De rikelige mengdene av karbonholdige stoffer som er tilgjengelig på overflaten gjør denne månen til et ideelt mål for å studere forholdene som er nødvendig for tilstedeværelse av livsformer, samt kjemiske forbindelser som oppsto før livet her på Jorden.

Titan kan tenkes å ha en metan- eller etansyklys lik Jordens vannsyklus
Illustrasjon: NOAA/scijinks.gov


Titans atmosfære består hovedsakelig av nitrogen (ca. 95%), noe metan (ca. 5%) og mindre mengder av andre karbonholdige molekyler. Når metan og nitrogenmolekyler utsettes for sollys, splittes de som følge av ultrafiolett lys før de igjen går sammen og danner en mengde komplekse organiske molekyler. Slike molekyler er byggesteiner for liv, og funn på Titan gjør at man ønsker å finne svar på hva disse kan danne.



Formålet med den kommende ekspedisjonen
Film: JHU Applied Physics Laboratory

Titans innside
Illustrasjon: A. D. Fortes/UCL/STFC


Det at Titan er en havverden, gir også forskerne en unik mulighet til å utforske kjemiske prosesser som vil kunne gi oss mer kunnskap om hvordan livet kunne oppstå her på Jorden. NASAs havverden-prosjekt fokuserer på å utforske kjemiske prosesser som skjedde før livet oppsto, og Titans unike kombinasjon av rikelig med komplekse karbonholdige reaksjoner på overflaten som i stor grad består av vannis, gjør den til en ideelt mål for nettopp slike undersøkelser.

Kraken Mare, Titans største hav, kan vise seg å være mer enn 300 meter dypt
Illustrasjon: NASA’s John Glenn Research Center

I fremtiden vil vi blant annet kunne benytte romheis, for å reise videre ut i Solsystemet, for eksempel til Saturns måne Titan.
Illustrasjon: Steven Hobbs (Brisbane, Queensland, Australia) / NASA


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

NASA: NASA's Dragonfly Will Fly Around Titan Looking for Origins, Signs of Life

John Hopkins APL: Why Titan?

astroevents.no: Romheiser vil revolusjonere romfarten!

astroevents.no: Titans største hav kan være ti ganger dypere enn antatt

astroevents.no: Titan beveger seg 100 ganger raskere fra Saturn enn antatt!

NASA: Ocean Worlds

astroevents.no: Titan har «havnivå» som på Jorden!

astroevents.no: Andre artikler om Saturn og dens måner

astroevents.no: Les mer om Mars

astroevents.no: Flere artikler om romvirksomhet

Stjernehimmelen


Hva kan du se på himmelen?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 75 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Av science fiction-forfatter Anne Mette Sannes
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no