Siden asteroiden Hermes suste forbi Jorden i oktober 1937 har menneskeheten vært opptatt av objekter som kan komme på kollisjonskurs med Jorden. På grunn av de ekstreme hastighetene i verdensrommet utløser en kollisjon enormt store energimengder og konsekvensene kan bli omfattende. Asteroiden som utryddet dinosaurene for 65 millioner år siden er den ultimate trussel mot livet på vår klode og vår sivilisasjon.

En stor asteroide i ferd med å treffe Jorden. Illustrasjon: NASA
Illustrasjon: NASA

I mange år har omfattende leteprogrammer forsøkt å oppdage og kartlegge alle asteroider som en gang i fremtiden kan komme på kollisjonskurs med jordkloden. For øyeblikket kjenner vi 1256 asteroider som en gang i fremtiden kan komme i nærheten av Jorden. Banene kartlegges så nøye at alle potensielt faretruende nærpassasjer mange hundre år inn i fremtiden kan forutsies.

For øyeblikket er det ingen kjente asteroider som truer med å treffe Jorden. Den mest kjente nærpasseringen, utenom 2005 YU55 denne uken, er Apophis som fredag 13. april 2029 farer forbi på bare 30 000 kilometers avstand, faktisk nærmere enn TV-satellittene. Jordens tyngdekrefter endrer banen og når Apophis på nytt kommer nær oss, 13. april 2036, er det en ørliten fare for kollisjon. Avstanden i 2036 avhenger av nøyaktig hvordan passeringen i 2029 finner sted.

Det er svært krevende å beregne asteroidebaner med så stor presisjon at posisjonen i 2036 kan fastslås og i romjulen 2004 tydet observasjonene en stund på en uvanlig høy sannsynlighet for kollisjon i 2036. Funn av eldre observasjoner i kombinasjon med nyere observasjoner viser at kollisjon er ekstremt usannsynlig. Likevel kan det hende denne asteroiden vil bli brukt for å trene på hvordan senere, farligere asteroider kan avbøyes. Dette kan skje ved tre forskjellige metoder:
1) Landing på asteroiden og bruk av rakettmotorer for å endre banen. Dette fungerer dårlig dersom asteroiden bare er en løst sammensatt steinrøys som mange asteroider antas å være. I så fall må en form for airbager benyttes.
2) Solseil. Seil på opptil flere kvadratkilometer kan samle solvinden og få asteroiden til nærmest å seile over i en tryggere bane.
3) Maling av asteroiden. Dersom den ene siden er hvit og den andre sort, vil den sorte siden bli vesentlig varmere enn den andre. Den vil da stråle kraftigere varmestråling og denne utstrålingen vil dytte asteroiden i motsatt retning. Prosessen er langsom, men kan fungere dersom asteroiden oppdages i meget god tid (flere tiår).

ENORME ENERGIMENGDER

Objekter som er mindre enn 30-50 meter i utstrekning går i oppløsning og/eller bremses kraftig opp på vei gjennom Jordens atmosfære. Større objekter bremses lite og det aller meste av bevegelsesenergien frigjøres ved nedslag på bakken. På grunn av de enorme hastighetene blir det store energimengder.

Per kg stein som kommer inn i atmosfæren med 100 000 kilometer i timen er det en energi svarende til nesten 100 kg av sprengstoffet TNT. En asteroide i jordbane kan treffe med ned mot 40 300 km/t og har da energi svarende til 15 kg TNT per kg asteroide. Det betyr at ett tonn med asteroide svarer til Hiroshima-bomben.

En stein på en kubikk-kilometer veier typisk 2-3 milliarder tonn og ville hatt en sprengenergi tilsvarende minimum 30 000 megatonn TNT.

Et nedslag på størrelse med det som utryddet dinosaurene for 65 millioner år siden.
Illustrasjon: Don Davis/NASA

Radarbilde av asteroiden 2005 YU55 tatt i april 2010.
Foto: NASA/Cornell/Arecibo

MER INFORMASJON

Hovedside om denne asteroidepasseringen