17.04.2014: Planeter som vår egen klode er ikke lenger science fiction. Første jordlignende planet er oppdaget i beboelig sone rundt en annen stjerne. Planeten Kepler-186f befinner seg ca. 500 lysår unna i stjernebildet Svanen. Oppdagelsen er gjort ved hjelp av romobservatoriet Kepler som fra 2009 til 2013 søkte etter jordlignende planeter.

av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard

Kepler-186f – den første jordlignende planet funnet i beboelig sone rundt en annen stjerne.
Illustrasjon: NASA Ames/SETI Institute/JPL-Caltech

Romteleskopet Kepler ble konstruert for å søke etter jordlignende planeter rundt andre stjerner. Teleskopet har revolusjonert utforskningen etter exoplaneter og har doblet tallet på kjente exoplaneter. Fra mars 2009 til mai 2013 ble 160 000 stjerner i stjernebildene Cygnus (Svanen) og Lyra overvåket. Teleskopet benyttet passasjemetoden som er beregnet på å avsløre de ørsmå reduksjonene i lysmengde som når Jorden når en planet passerer foran moderstjernen sin sett fra Jorden.

Jordlignende planeter som tidligere er oppdaget har vært minst 40 % større enn vår egen klode. Dette er første gang en ekte jordlignende planet er oppdaget i beboelig sone rundt sin moderstjerne.

Selv om planetens størrelse er kjent, kjenner man ikke til masse eller sammensetning. Men ut i fra størrelsen er det all grunn til å tro at dette er en steinplanet.

I tillegg til Kepler-186f består planetsystemet av ytterligere fire planeter som alle går i bane rundt en stjerne halvparten så stor som vår egen sol og har halvparten så mye masse. Stjernen er en rød dvergstjerne, en type stjerne som utgjør 70 % av stjernene i Melkeveien slik at sjansene for å finne liv er størst nettopp rundt en rød dverg.
Røde dverger – nøkkelen til å finne liv?
Røde verdener
Finnes planeter rundt vår nærmeste nabostjerne? (som også er en rød dvergstjerne)

Sammenligning mellom Jorden og Kepler-186f
Illustrasjon: NASA Ames/SETI Institute/JPL-Caltech

Kepler-186f bruker 130 dager på et omløp rundt stjernen og mottar en tredjedel så mye energi fra moderstjernen som vi fra vår sol. Dette betyr at planeten befinner seg i ytre del av den beboelige sonen. Midt på dagen skinner stjernen bare så sterkt som vår sol gjør en times tid før solnedgang.

De fire andre planetene som går i bane rundt stjernen, Kepler-186b, Kepler-186c, Kepler-186d og Kepler-186e farer rundt stjernen sin på hhv. 4, 7, 13 og 22 døgn og er derfor for varme til at de kan være beboelige.

Selv om Kepler-186f befinner seg i beboelig sone, betyr ikke dette av planeten er beboelig. Temperaturen på planeten avhenger sterkt av hva slags atmosfære planeten har. I vårt solsystem er det tre planeter i beboelig sone, men kun Jorden som er beboelig. Venus har så tett atmosfære og sterk drivhuseffekt at den er altfor varm, og Mars har så tynn atmosfære og lite drivhuseffekt at den er i kaldeste laget for livsformer.

Neste trinn i utforskningen av denne planeten blir å undersøke atmosfæren for å finne ut om den kan inneholde biosignaturer som fritt oksygen eller ozon. Siden planeten passerer foran moderstjernen sin tre ganger i året, vil vi få en rekke muligheter til å gjøre slike undersøkelser fremover.

Planeter i beboelig sone. Kepler-186f befinner seg omtrent like langt ut i sin beboelige sone som Mars i vårt solsystem.
Illustrasjon: NASA/JPL

Fremtidens utforskning av exoplaneter

Det neste rombaserte teleskopet blir TESS (Transiting Exoplanet Survey Satellite) som planlegges sendt ut i 2017 og ved hjelp av passasjemetoden skal undersøke hele himmelen på jakt etter exoplaneter rundt stjerner som befinner seg forholdsvis nær Solen. Mange av disse stjernene vil være røde dverger.

Året etter, i 2018, planlegges oppskytningen av romteleskopet JWST (James Webb Space Telescope) som er laget for å kunne måle spektrene til exoplaneter som passerer foran sine moderstjerner, og som i mange tilfeller vil være røde dvergstjerner.

Dersom vi er så heldige at en av de røde dvergene i vårt galaktiske nabolag har en passerende, jordlignende planet i beboelig sone, vil vi ved hjelp av JWST være i stand til å studere planetens atmosfære for å undersøke sammensetning, klima, vær og tegn på hvorvidt den faktisk er beboelig.

Rombaserte observatorier som har lett eller skal lete etter jordlignende planeter rundt andre stjerner.
Illustrasjon: NASA

Inntil 17.04.2014 var Gliese 667Cc den mest jordlignende planeten som var funnet. Planeten befinner seg i et trippelstjernesystem.
Illustrasjon: NASA Ames/JPL-Caltech

Mer informasjon

Oppdagelse av jordlignende planet i Alfa Centauri-systemet

715 nye exoplaneter bekreftet!

Pressemelding fra NASA og Kepler-prosjektet