Ved hjelp av NASAs romobservatorium Kepler har forskere funnet to nye planetsystemer som inneholder til sammen tre superjorder i beboelig sone. Det betyr at overflatetemperaturen tillater vann å være i flytende form. Dette er de blant de mest interessante planetene som til nå er funnet utenfor vårt solsystem.

av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard

Relative størrelser på planeter som Kepler har oppdaget i beboelig sone (frem til 18. april 2013). Fra venstre: Kepler-22b, Kepler-69c, Kepler-62e og Kepler-62f. Jorden er vist helt til høyre for sammenligning.
Illustrasjon/foto: NASA Ames/JPL-Caltech

I Kepler-62-systemet har man funnet fem planeter: 62b, 62c, 62d, 62e og 62f. I Kepler-69-systemet har man funnet to: 69b og 69c. Planetene Kepler-62e, 62f og 69c er såkalte superjorder – det vil si at de er noe større enn vår planet, men langt mindre enn store gassplaneter.

To av de nyoppdagede planetene går i bane rundt en stjerne som er mindre og kjøligere enn Solen. Kepler-62f er bare 40 % større enn Jorden og dermed den exoplaneten som i størrelse ligner mest på Jorden av alle planeter som til nå er oppdaget i beboelig sone. 62f er trolig en steinplanet. Kepler-62e befinner seg i den indre delen av den beboelige sonen og er omtrent 60 % større enn Jorden.

Kepler-69c: En super-Venus. Kunstnerisk fremstilling av Kepler-69c, av størrelse en superjord som befinner seg i den beboelige sonen til en stjerne som ligner Solen. Den befinner seg 2700 lysår fra oss i stjernebildet Svanen (Cygnus). Kepler-69c er 70 % større enn Jorden og dermed den minste planeten som til nå er funnet i beboelig sone rundt en sollignende stjerne. Med en omløpstid på 242 døgn rundt moderstjernen sin, ligner Kepler-69c på Venus i vårt solsystem.
Illustrasjon: NASA Ames/JPL-Caltech

Den tredje planeten, Kepler-69c, er 70 % større enn Jorden og går i bane i den beboelige sonen til en sollignende stjerne. Sammensetningen til Kepler-69c er fortsatt ukjent, men med en omløpstid på 242 døgn, minner denne planeten om Venus i vårt solsystem.

De øvrige planetene som er oppdaget i de to planetsystemene går i baner tett på moderstjernen sin og er altfor varme til at liv kan eksistere der.

Romteleskopet Kepler har siden 2009 overvåket 150 000 stjerner på leting etter de små formørkelsene som oppstår når jordlignende planeter passerer foran moderstjernen sin (på samme måte som Venus passerte over solskiven i juni 2012).

Forskerne kan ikke si om det kan finnes liv på de nyoppdagede planetene, men oppdagelsen viser at vi kommer nærmere å finne helt jordlignende planeter.

Planetsystemet til Kepler-69 sammenlignet med Solsystemet.
Illustrasjon: NASA Ames/JPL-Caltech

Planetsystemet til Kepler-62 sammenlignet med Solsystemet. Til nå er det oppdaget fem planeter i dette systemet som befinner seg 1200 lysår fra Jorden i stjernebildet Lyra. Moderstjernen er en dvergstjerne som er bare to tredjedeler av Solens størrelse og med en femtedel av dens lysstyrke. Alderen er 7 milliarder år – noe eldre enn Solsystemet. Kepler-62f og Kepler-62e er i beboelig sone.
Illustrasjon: NASA Ames/JPL-Caltech

Oppdagelse av jordlignende planet i Alfa Centauri-systemet

«En himmel full av stjerner» - og jordlignende planeter!

Pressemelding fra NASA