15.03.16: Finnes det mikroorganismer på Mars eller har det vært primitivt liv der tidligere? Gårsdagens oppskytning kan gi oss svaret! Kl. 10.31 i går formiddag norsk tid ble ESAs Mars-sonde ExoMars skutt opp fra rakettbasen i Kasakhstan med en russisk Proton-rakett.
av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard
ExoMars forlater bakken mandag 14. mars kl. 10.31 norsk tid.
Foto: ESA–Stephane Corvaja, 2016
Film av oppskytningen. Foto: ESA
ExoMars er et samarbeidsprosjekt mellom den europeiske romfartsorganisasjonen ESA (som Norge også er medlem av) og den russiske romfartsorganisasjonen Roscosmos hvor hovedformålet er å lete etter biosignaturer for å finne ut om det har eksistert eller eksisterer liv på Mars.
Prosjektets navn (ExoMars) refererer til exobiologi og mulighetene for å finne liv utenfor Jorden (også kalt astrobiologi).
Programmet består av to ferder hvorav den første startet i går klokken 10.31, mens den andre er planlagt i 2018. Sonden som ble skutt opp bringer med seg The Trace Gas Orbiter (TGO) som skal gå i bane rundt Mars og landingssonden Schiaparelli. Den neste sonden som sendes opp i 2018, består av en russisk-bygget rover samt et sett med instrumenter for å undersøke forholdene på overflaten av Den røde planet.
Kunstnerisk fremstilling som viser landingsmodulen Schiaparelli etter at den har blitt frigjort fra Trace Gas Orbiter og er på vei ned mot Mars-overflaten.
Illustrasjon: ESA/ATG medialab
Kunstnerisk fremstilling av Trace Gas Orbiter, Schiaparelli og ExoMars-roveren på Mars-overflaten
Illustrasjon: ESA
Etter at landingssonden er frigjort, vil Trace Gas Orbiter (TGO) fortsette å kartlegge kildene til metan og andre gasser på Mars og dermed hjelpe til med å velge landingssted for ExoMars-roveren som skytes opp i 2018 med en annen russisk Proton-rakett. TGO har fire instrumenter og vil også fungere som relésatellitt for kommunikasjon med roveren. Ferden og kommunikasjonene med sondene vil bli ledet av ALTECs Rover Control Centre i Italia.
Oxia Planum er en Mars-slette som befinner seg nær 18,2°N 336°E og som har blitt valgt som foretrukket landingssted for ExoMars-roveren. Sletten inneholder blant annet en de største forekomstene av fjell som er rundt 3,9 milliarder år gammelt. Området er rikt på leire, noe som tyder på at vann en gang hadde stor påvirkning her. Dette stedet befinner seg i et dalsystem der sedimentære bergarter av ulike sammensetninger og dannet under ulike miljøforhold er synlig i dagen. Leire kan ha bevart biosignaturer tross planetens barske strålings- og oksidasjonsmiljø.
Foto: NASA
Det utvalgte landingsstedet på Oxia Planum-sletten befinner seg mer enn 3000 meter lavere enn gjennomsnittshøyden på Mars-overflaten.
Foto: NASA
Høydekart over Oxia Planum-sletten og det utpekte landingsstedet.
Kart: NASA
Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!
MER INFORMASJON
Oppdateringer om oppskytningen
Wikipedia om ExoMars
Forsiden
