02.02.2018: Tirsdag 6. februar skal Elon Musk og hans firma SpaceX skyte opp raketten Falcon Heavy som vil kunne frakte dobbelt så mye nyttelast til rommet som andre eksisterende rakettsystem. Det knytter seg stor spenning til jomfruturen – ifølge Musk blir det «garantert spennende», det er nemlig høy risiko forbundet med kjemperaketten. Uansett vil testen av Falcon Heavy være første skritt på veien til å gjøre menneskene interplanetariske og dermed også være et viktig skritt på veien til at vi blir en interstellar sivilisasjon. Oppskytningsvinduet åpner tirsdag kl. 19.30 norsk tid og varer til kl. 22.00. Dersom det ikke lar seg gjøre å sende opp Falcon Heavy tirsdag, har SpaceX nye muligheter onsdag. Vi følger begivenheten og oppdaterer saken!

Her kan du følge live-sendingen i kveld

Oppdatering 06.02 kl. 19.00: Oppskytningen er utsatt til kl. 21.05 norsk tid på grunn av sterk vind i høyden over Florida.

Oppdatering 06.02 kl. 20.00: Oppskytningen er utsatt til kl. 21.45 norsk tid på grunn av sterk vind i høyden over Florida.

Oppdatering 06.02 kl. 22.00: Fantastisk oppskytning av Falcon Heavy – starten på en ny æra i rommet!

Etter over to timers forsinkelse som følge av vind i høyden skjøt verdens kraftigste rakett opp fra oppskytningsrampen på Cape Canaveral hvor alt ser ut til å ha gått etter planen. Begge siderakettene landet samtidig på bakken, men en kort stund mistet man kontakten med det midtre førstetrinnet som skulle lande på det ventende droneskipet i Atlanterhavet.

Bilen vil trolig bli værende i bane i flere hundre millioner år, kanskje mer enn en milliard år. Det er også en mikroskopisk sjanse for at den faktisk kan treffe Marsoverflaten.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Se oppskytningen her!

Elon Musks røde roadster montert inne i Falcon Heavy-romskipet.
Foto: SpaceX

Oppskytningen, som dermed vil skje flere år etter selskapets opprinnelige tidsplan, skal finne sted 6. februar, og med på ferden er en Tesla roadster, en av Musks private biler. Musk har garantert at oppskytningen uansett blir spennende – spenningen knytter seg til hvorvidt Falcon Heavy i det hele tatt klarer å komme seg opp fra oppskytningsrampen, og Musk har uttalt at han i det minste håper at selve rampen ikke blir ødelagt under forsøket.

Ifølge Musk skal raketten sendes ut med kurs for Marsbane hvor den kan forbli i en milliard år dersom den ikke går i luften under oppskytningen fra Launch Complex 39A ved Kennedy Space Center.

Falcon Heavy er et gjenbrukbart og superkraftig rakettsystem som består av en forsterket Falcon 9- rakett med to andre Falcon 9 førstetrinnsraketter festet på hver sin side. Fartøyet har tilsammen 27 Merlinmotorer. Høyden på raketten er 70,5 meter og bredden 12,2 meter. Musk har åpent innrømmet at det var langt vanskeligere å lage raketten enn antatt bl.a. som følge av vanskelighetene med å tilpasse de tre Falcon 9-rakettene til hverandre.

I tillegg til å frakte satellitter ut i rommet er formålet med raketten å sende astronauter til Den internasjonale romstasjonen (ISS). Planlagt testferd til ISS er i april, og den første bemannede testferden i august hvor den nye Dragon 2-kapselen med plass til 7 astronauter skal festes til raketten. Inntektene fra ferdene til ISS vil bli benyttet til å bygge SpaceX’s nye flaggskip – kjemperaketten Big Falcon Rocket (BRF) – et arbeid som for lengst er i gang.

Falcon Heavy - SpaceX’s neste milepæl.
Illustrasjon: SpaceX

Dagens kraftigste rakettsystem

Falcon Heavy er i stand til å frakte 63,8 tonn opp til LEO (lav jordbane), 26,7 tonn til GEO (geostasjonær banehøyde), 16,8 tonn til Mars og 3,5 tonn til Pluto. Skyvkraften ved take-off vil være 5,1 millioner pund, noe som tilsvarer skyvkraften til 18 jumbojetfly (747). Bare måneraketten Saturn V som hadde sin siste flyvning i 1973 har klart å løfte tyngre last opp i bane. Løftekapasiteten vil for eksempel bli det dobbelte av kapasiteten til ESAs flaggskip, Ariane 5. På samme måte som Falcon 9 er også Falcon Heavy designet for gjenbruk. Selve raketten består av to Falcon 9 trinn 1-raketter som er festet til hovedraketten i midten som i seg selv er en modifisert Falcon 9 rakett. Ifølge Musks uttalelser tidligere i år skal selskapet benytte to av trinnene til Falcon 9 som allerede har blitt benyttet som Falcon 9-førstetrinn.

24. januar ble alle de 27 motorene til Falcon Heavy testet samtidig på oppskytningsplattformen.
Film: SpaceX

Alle Falcon Heavys 27 motorer ble prøveavfyrt samtidig onsdag 24. januar.
Foto: NASA

Venstre: Elon Musk er grunnlegger og leder for det privateide romfartsselskapet SpaceX. Høyre: Illustrasjon av Falcon Heavy, med en Dragon-kapsel øverst på raketten.
Foto: Steve Jurvetson/ WIkipedia

Animasjon av fremtidig oppskytning av Falcon Heavy.
Film: SpaceX

Utfases kort etter at den er tatt i bruk

Det nye systemet, Big Falcon Rocket (BFR) som er under planlegging, vil erstatte Falcon 9, Falcon Heavy og Dragon, dvs. at alle ressurser og kunnskap som er opparbeidet gjennom disse vil bli overført til BFR-systemet. Både selskapets Falcon 9-raketter samt Falcon Heavy vil dermed bli faset ut, og den nye BRF-raketten vil ta over både satellittoppskytninger, forsyningsferder til ISS i tillegg til å sende mennesker til Mars.

Et multifunksjonelt system

BFR vil bli et multifunksjonelt system som kan brukes både til å frakte mennesker til Mars, til å lage en base på Månen, til å lande på andre planeter eller andre måner i Solsystemet og ikke minst til å frakte mennesker hvor som helst på Jorden på under 30 minutter! Selve raketten er 106 meter høy og vil være i stand til å løfte 150 tonn til LEO (lav jordbane). Raketten vil dermed være enda kraftigere enn NASAs månerakett Saturn V som kunne løfte 135 tonn til LEO. I tillegg kan BRF-systemet benyttes til å fjerne romsøppel i bane rundt Jorden. BFR vil bli en avgjørende del av det interplanetariske transportsystemet som Elon Musk og SpaceX planlegger.

Når det gjelder romskipet vil dette være 48 meter høyt og 9 meter bredt, inneholde 40 passasjerkabiner, hver med plass til 5–6 personer, men hvor man regner med at det av komforthensyn vil bli 2–3 personer i hver kabin – altså rundt hundre personer på hver marsferd. Romskipet vil inneholde 4 Raptormotorer, og selve ferden er planlagt å ta 3–6 måneder. Fartøyene vil foreta landinger ved å bremse med raketten i supersonisk hastighet og sakne fallet gjennom marsatmosfæren ved å benytte rakettdyser på samme måte som Falcon 9’s første trinn når denne kommer tilbake til Jorden under baneoppskytninger.

Interplanetarisk romskip som ankommer Mars.
Illustrasjon: SpaceX/ Wikipedia

SpaceX har hittil utført 12 vellykkede landinger med Falcon 9 hvor rakettens første trinn lander ved hjelp av bare en enkelt motor, mens BRF-systemet vil være i stand til å lande ved hjelp av en av de to sentrale motorene. Når man oppnår en stor grad av pålitelighet med bare én motor og nå vil være i stand til å lande med to motorer, vil man oppnå en landingspålitelighet som matcher de tryggeste kommersielle flyselskapene.

Gjenbruk er et viktig stikkord. Etter Musks mening er det vanvittig at avanserte raketter hittil har blitt tilintetgjort etter hver ferd og at en kirkegård av raketter på diverse himmellegemer ikke er noe å trakte etter. For SpaceX er gjenbruk et must, og på samme måte som med Falon 9-rakettene vil både raketter og romskip være i stand til å brukes flere ganger og gjøre koloniseringen av mars økonomisk gjennomførbar.

De første menneskene til Mars i 2024

Oppskytningsvindu for å reise til Mars er ca. annet hvert år, og den første turen med BFR til Mars er planlagt i 2022. To ubemannede romferger er da planlagt å lande på Mars hvor hovedmålet er å finne vann. To år senere, i 2024, planlegger Musk å sende to romskip med last og to bemannede. Hovedoppgaven til de første rundt hundre personene som ankommer Mars vil bli å bygge en drivstoff-fabrikk som skal utvinne metan som skal brukes som drivstoff for returferder. Metan kan utvinnes ved hjelp av CO2 i atmosfæren og H2O fra vann-is i Marsoverflaten.

Millionby på den røde planet

Musks plan går ut på å sende en million mennesker til Mars, noe som helt klart er en utfordring siden oppskytningsvinduet for å sende romskip til Mars som nevnt kun er annet hvert år. Planen til Musk er 20–50 turer, noe som betyr at det vil ta 40–100 år å sende et slikt antall personer ved hjelp av rundt 1000 romskip annet hvert år.

SpaceX har som mål å sende de første romskipene med utstyr til Mars i 2022 og de første mannskapene i 2024. Dersom alt går etter planen, skal disse første ferdene gjøre forberedelser til en permanent, selvforsynt by på Den røde planet.
Illustrasjon: SpaceX

Terraforming

I dag ville det ikke vært mulig å puste på Mars uten oksygentilførsel, men i fremtiden vil det være mulig å terraforme Mars, dvs. gjøre planeten jordlignende. Første trinn vil bli å heve temperaturen (enten med atomvåpen slik Musk foreslår eller ved å tilføre drivhusgasser) slik at isen som befinner seg under overflaten tiner. Etter hvert vil atmosfæren bli tettere, værsystem komme i funksjon, og Mars-overflaten kan beplantes. Planeten vil gradvis bli grønn, og vekstene produserer oksygen som etter hvert vil gjøre det mulig å puste uten romdrakt.

Månebaser!

Etter Musks mening burde vi for lengst ha hatt en base på Månen. Med BFR vil det bli mulig å fly helt fra jordbane til Månens overflate og tilbake uten å måtte etterfylle drivstoff. Årsaken er at relativt lite drivstoff er nødvendig for returen på grunn av Månens lave tyngdekraft og korte avstand. Dette vil gjøre reiser til Månen og kolonisering av denne både enklere og billigere.

Kunstnerisk fremstilling av en fremtidig månebase.
Illustrasjon: NASA/Dennis M. Davidson

Røde planet – rød tråd

Det handler om at vi kommer oss til Mars og deretter til måner og andre objekter rundt andre planeter i Solsystemet. Som nevnt vil BFR-systemet blir designet nettopp til dette.

Mange forskere mener at det kun er de sivilisasjoner som klarer å bli interstellare –reise til andre solsystem – som vil være i stand til å overleve på lang sikt. Og for å klare dette må vi først bli en interplanetarisk sivilisasjon. Det er her Elon Musk og SpaceX kommer inn i bildet. Ved å klare å bygge en selvfungerende base på Den røde planet har vi kommet et stykke på vei mot det endelige målet. Romheiser fra ekvator er planlagt om rundt 20 år og vil gjøre oss i stand til å reise fra ulike stoppesteder på kabelen og videre med andre fartøy til Månen, Mars samt destinasjoner enda lenger ut i Solsystemet. Romheisen vil også bli et ekstremt nyttig hjelpemiddel for å drive gruvedrift på asteroider. Mineraler og metaller som utvinnes på asteroider kan også benyttes for å konstruere det første stjerneskipet for den første interstellare ferden.

SpaceX har planer om å sende de første menneskene til Mars allerede i 2024 og i løpet av 40-100 år kan det være etablert en uavhengig og selvstendig koloni på Den røde planet.
Illustrasjon: SpaceX

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Live-sending av oppskytningen tirsdag kveld (fra rett før kl. 19.30).

SpaceX om Falcon Heavy

Elon Musk vil sende mennesker til Mars i 2024

Forskning.no: Stjernefamilien

Flere saker om romvirksomhet