22.11.20: De siste månedene har en rekke planeter vært svært iøynefallende på himmelen, men mye av det flotteste ligger foran oss. Flere vakre samstillinger vil inntreffe i ukene som kommer, og en av disse er også spesielt sjelden og spektakulær!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

For tiden kan vi se hele fem lyssterke planeter!
Foto: NASA/JPL, montasje: Sannes & Ødegaard (STScI/AURA)

For tiden kan vi se hele fem uvanlig lyssterke planeter på nattehimmelen: Jupiter, Saturn, Venus, Mars og Merkur.

Siden Mars for noen uker siden uvanlig nær Jorden, er også denne planeten for tiden et flott skue på nattehimmelen. Fordi Mars bruker lenger tid enn Jorden på et omløp rundt Solen, går det 26 måneder mellom hver gang Mars er nærmest oss i sin bane, og i oktober var Mars nærmere oss enn den har vært siden månedsskiftet juli/august for to år siden. Avstanden var 62,07 millioner km, og det vil gå hele 15 år før vi igjen kan oppleve planeten like nær og lyssterk!

Det franske Pic-du-Midi-observatoriet ble i oktober og november brukt til å ta de noen av de flotteste Mars-bildene som noen gang er tatt fra Jorden.
Film: Thierry Legault, Paris Observatory

Dette bildet av Mars ble tatt med romteleskopet Hubble i august 2003 da Mars var enda nærmere Jorden enn i år. I tillegg til mange landskapstrekk, høye vulkaner og lyse og mørke områder, er polkalotten i syd svært tydelig, og helt i nord er det antydninger til tynne skyer og is ved nordpolen.
Foto: NASA, ESA, and The Hubble Heritage Team (STScI/AURA)

Med stjernekikkert har det i høst vært mulig å se flere detaljer på Mars enn vi normalt klarer fra Jorden. Mars har vært omtrent like lyssterk som kjempeplaneten Jupiter, og selv om Jupiter i virkeligheten er over 20 ganger større i diameter, var den i oktober bare dobbelt så stor i et teleskop som Mars siden avstanden til sistnevnte var så liten. Selv om Mars nå er i ferd med å fjerne seg, er den fortsatt et flott skue i teleskop, ikke minst fordi planeten står høyt på nattehimmelen og derfor er mye lettere å observere enn den var da den sto lavt på himmelen i de sommerlyse nettene for to år siden.

Ved hjelp av en stjernekikkert kan det være mulig å se den hvite, sydlige polkappen, det mørke området Syrtis Major Planum og Tyrrhena Terra-områdene og muligens også det lysere området Hellas Planitia.

Planethimmelen sett fra Sør-Norge 5. oktober kl. 21.00. Jupiter og Saturn var lyssterke objekter lavt på sydhimmelen, mens Mars var veldig lyssterk på østhimmelen.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

Mars blir for tiden synlig i øst litt etter solnedgang, står høyt på himmelen store deler av natten og går ned i vest i 04 tiden. Med sin tydelige rødfarge er Mars et veldig iøynefallende objekt på nattehimmelen. Og siden Mars i høst har vært såpass nær Jorden, har en rekke sonder blitt sendt mot planeten.

Kunstnerisk fremstilling av NASAs Perseverance-rover som ble sendt mot Mars i sommer.
Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech

Venus og Merkur på morgenhimmelen

Bare en times tid etter at Mars har forlatt «scenen» på morgenkvisten, dukker vår naboplanet Venus opp i øst. Venus er for tiden suverent mest lyssterk av planetene og er synlig frem til himmelen blir for lys (i 8-tiden i Sør-Norge, 11-tiden lengst nord på fastlandet). På Svalbard står Venus ganske lavt på himmelen og forsvinner i 13-tiden. Venus kan komme nærmere oss enn noen av de andre planetene, men er for tiden svært lyssterk selv om den er over 200 millioner kilometer unna. Årsaken er at planeten står slik til at en stor del av planetskiven sett fra Jorden er opplyst av Solen og at Venus er innhyllet i lyse skyer som reflekterer mye sollys.

Se her om fasene til Venus.

Planeten er så lyssterk at den er mulig å se selv midt på lyse dagen dersom luften er klar og man leter på riktig sted på himmelen. Dersom du vil forsøke, er det lurt å stille seg slik at Solen er skjult av f.eks. en husvegg. Pass på ikke å stirre på Solen!

Rundt kl. 06.30 kommer også Solsystemets innerste planet, solsvidde Merkur, opp i sydøst, nede til venstre for Venus. Til tross for at den ikke kan konkurrere med intensiteten til Venus er Merkur likevel ganske lyssterk, og er synlig inntil den forsvinner i morgenlyset litt før Venus blir vanskelig å se. Siden Merkur står lavt på himmelen, er det viktig å ha fri sikt i sydøstlig retning for å kunne få et glimt av denne vesle steinplaneten.

Merkur og Venus på morgenhimmelen 22. november rundt 07.30.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

Gigantplaneter på kveldshimmelen

Helt siden i sommer har kjempeplanetene Jupiter og Saturn vært lyssterke og iøynefallende lavt på sydhimmelen. De to gigantplanetene en nå synlige som et iøynefallende par lavt på sydhimmelen, og står høyest allerede i 16-tiden, men selv da er de kun 7–9 grader over horisonten sett fra Sør-Norge. Lenger nord i landet står de enda lavere. Planetparet begynner for tiden å gå ned i sydvest litt før kl. 19.30.

Jupiter og Saturn er Solsystemets kjemper. I en liten kikkert kan vi under gode forhold se opptil fire av månene rundt Jupiter og ringene rundt Saturn.
Foto: NASA/JPL/University of Arizona og NASA / JPL / Space Science Institute

Jupiter og Saturn blir synlig på kveldene videre utover i november og desember og kommer stadig nærmere hverandre frem til den spektakulære og sjeldne supersamstillingen 21. desember – den tetteste siden 1623.

I 17-tiden 21. desember kommer Jupiter og Saturn til å stå så tett sammen at de nesten ikke kan skilles med øynene. Slik det kan fortone seg i en liten kikkert.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

Samstillinger på rekke og rad

Andre severdige samstillinger de kommende ukene:

På ettermiddagen 19.11 sto Jupiter, Saturn og en tynn månesigd tett sammen på kveldshimmelen.

Ved 17-tiden 19.11 var Jupiter og Saturn et lyssterkt par like over en tynn og vakker månesigd.
Foto: Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

På kvelden onsdag 25. november kommer Den røde planet Mars til å være bare fem grader over Månen – dette blir et vakkert skue! Fenomenet er synlig fra himmelen mørkner i 16-tiden og frem til objektene går ned i vest rundt kl. 03 – og da står de også aller tettest sammen.

Sydhimmelen ved 20-tiden: Månen og den tydelig røde Mars står tett sammen.
Foto: Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

På morgenen 12. og 13. desember kommer en tynn månesigd til å stå rett ved den svært lyssterke Venus på sydøsthimmelen.

Venus og månesigd ved 08-tiden søndag 13. desember.
Foto: Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

astroevents.no: Mars nærmere enn på 15 år

astroevents.no: Flere saker om himmelbegivenheter

astroevents.no: Flere saker om Mars

astroevents.no: Flere saker om Merkur