Venus-passasjen den 8. juni 2004 var første gang i moderne tid at en
planet med atmosfære har passert foran Solen. Ved de fem tidligere
Venus-passasjen som er observert fra 1639-1882 rapporterte mange om merkelige
fenomener. For første gang kunne disse dokumenteres fotografisk.
Ved prosjektleder Knut Jørgen Røed Ødegaard, Venus-passasjen 2004, astronomi.no.
EN LYSENDE RING
Under Venus-passasjen ser vi bare den mørke baksiden til Venus. Men planeten
er omgitt av en tett og omfattende atmosfære. Den ytre delen av denne slipper
sollyset delvis igjennom.
Når Venus er rett utenfor solskiven, kan vi se den ytre delen av
Venus-atmosfæren som en lysende ring rundt den sorte planetskiven.
Dette er såvidt beskrevet i litteratur og enkelte tegninger fra tidligere
Venus-passasjer, men det har aldri blitt fotografert før 8. juni 2004.
Studier av lyset som passerer gjennom planeters atmosfærer under passasjer
kan fortelle mye om sammensetningen til atmosfæren og dermed indirekte
forholdene på planetens overflate. Når planeter rundt andre stjerner passerer
foran sine moderstjerner sett fra Jorden, får vi en unik mulighet til å sjekke
om det er oksygen og vanndamp i planetatmosfæren. Finner vi de stoffene, må det
være liv på planeten!
Under Venus-passasjen: Vi ser atmosfæren
til Venus som en lysende bue der hvor den er utenfor solskiven.
Dette sylskarpe bildet er tatt med det 1 meter store svenske solteleskopet
på La Palma. Bildet er så skarpt og viser så fine detaljer på soloverflaten
at atmosfæren til Venus kan anes også rundt den delen av planeten som ligger
over solskiven.
Foto: Swedish Solar Telescope/Institute for Solar Physics
Foto av Venus 6. juni - to dager før
Venus-passasjen. Etterhvert som Venus nærmet seg solranden ble den omgitt av
en tynn, lysende rand som gradvis vokste rundt planeten. Her er den over halv.
Foto: Odd Trondal
Venus fotografert ett døgn etter Venus-passasjen. Hele
atmosfæren kan sees som en lysende ring. Dette er et ganske unikt skue!
Foto: Odd Trondal
SVART-DRÅPE-EFFEKTEN
Når Venus er nær solranden ser et ut til at den kleber seg fast i randen.
I sin tid gjorde fenomenet at målingene av Venus' nøyaktige tid for inntreden
(2. kontakt) og utmarsj (3. kontakt) ble unøyaktige. Det var meget vanskelig
å si når Venus var fra fra solranden fordi området mellom Venus-skiven og
solranden blir sort.
Årsaken til og omfanget av fenomenet er omdiskutert. Nå er omfanget for første
gang dokumentert fotografisk. Atmosfæren til Venus, optisk bedrag på grunn av
den ekstreme kontrasten i lysstyrke mellom Solen og Venus, samt urolig luft
i Jordens atmosfære er foreslått som forklaringer.
Svart-dråpe-effekten ved 3. kontakt. Venus har nesten nådd
frem til solranden på vei ut av solskiven. Den sorte Venus-skiven "klistrer"
seg til solranden får de egentlig er i kontakt. Dette kalles
svart-dråpe-effekt.
Foto: Jarle Aasland
Venus har kommet enda litt lenger ut og er ikke lenger sirkulær
mot solranden på grunn av svart-dråpe-effekten.
Foto: Trond Hugo Hermansen
Svart-dråpe-effekten ved Venus' inngang på solskiven.
Foto: Brynjar Berg
Svart-dråpe-effekten ved Venus' utgang.
Foto: Tore Rolf Lund/Horten Natursenter
MER INFORMASJON
Norsk hovedside om Venus-passasjen
|