Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Spektakulære planer for historiens første ferd med både Super Heavy og Starship!


28.05.21: Det er i øyeblikket ikke klart om det blir en ny ferd med Starship SN15 som nå står klar på oppskytningsrampen, men SpaceX annonserte for kort tid siden planene for ferden vi alle venter på: Den første testferden med Super Heavy-raketten og Starship. Ferden vil ha en varighet på rundt 90 minutter, og begge fartøyene skal foreta myklandinger i havet – Starship ved en Jurassic Park-øy!

av Anne Mette Sannes

 

Super Heavy-raketten separeres fra Starship
Animasjon: SpaceX


Flight nummer to for SN15?

Bare to dager etter det vellykkede hoppet med SN15, twitret Elon Musk at Space vurderte å foreta nok et hopp med det samme fartøyet, hvilket betydde at SN15 ble fraktet fra landingsområdet tilbake til oppskytningsrampen. Dersom SpaceX velger å foreta nok et hopp med SN15, vil dette bli første gang det foretas to oppskytninger med samme Starship prototype, noe som utvilsomt vil bli en fjær i hatten for SpaceX og være nok et viktig skritt mot målet om rask gjenbruk! Det er ennå ikke klart om og eventuelt når hoppet vil skje siden dette trolig avhenger av de videre undersøkelsene av fartøyet.

Etter det vellykkede testhoppet viste det seg nemlig at ikke alt gikk etter planen. Normalt skal alle tre Raptormotorene restarte i forkant av flipmanøveren, og en av disse skal normalt stanse automatisk før touchdown (den på lesiden) siden de to andre (losiden) er de mest optimale for denne manøveren. Det som skjedde før flipmanøvren, var at kun to motorer startet – den ene av de to motorene på losiden og den på lesiden. Årsaken til motorproblemet er ennå ikke offentliggjort.

Kun to av de tre motorene startet før flipmanøvren med den følge at StarshipSN15 landet med en av de to motorene på losiden og den på lesiden, mens fartøyet skulle ha benyttet de to motorene på losiden.
Film: Dutch Space/Twitter


Den ene flightcomputeren kan endre rekkefølgen på når motorene skal restarte, men det kan tenkes at noe gikk galt for den ene motoren under oppstigningsfasen slik at flightcomputeren ikke valgte å restarte denne motoren før flipmanøveren. Dette kan også vise seg å være grunnen til at SN15 landet helt i ytterkant av oppskytningsrampen, men at flightcomputeren likevel klarte å oppdage dette og utføre nødvendige justeringer slik at det ble en myk og jevn landing, er litt av en bragd!

Foreløpig har ingen nye Raptormotorer blitt byttet ut, og det blir interessant å se hvorvidt SpaceX planlegger å fly på nytt med de samme motorene siden det som nevnt ble oppfaget en del feil i etterkant av hoppet som kan føre til motorbytte.

Neste prototype – Starship SN16 – står oppstilt i Highbay og kan bli forflyttet til oppskytningsstedet i nærmeste fremtid. Det kan tenkes at SN15 foretar sitt andre testhopp før SN16 står oppstilt på oppskytningsrampen.

Se det historiske testhoppet til SN15 på nytt:



Film: VideoFromSpace


Starship ut i bane!

I mars bekreftet CEO Elon Musk til NASA Spaceflight at SpaceX’ plan var å skyte opp Starship innen juli i år, og for kort tid siden ble planene rundt oppskytningen annonsert.

Super Heavy-raketten (BN3) med Starship (SN20) på toppen – skal starte opp sine 28 Raptormotorer fra Starbase i Boca Chica, Texas og sette kursen østover. Ca. 2 minutter og 49 sek senere vil den 70 meter store raketten frigjøres fra Starship (2. trinn) og starte nedstigningen mot Mexicogulfen hvor den skal foreta en myklanding i havet rundt 8 minutter og 15 sek etter oppskytning.

Landingen vil skje ca. 32 kilometer fra kysten i Boca Chica, Texas og ligne landingen til en Falcon 9-rakett som SpaceX valgte å lande i Atlanterhavet 5. desember 2018 etter at en hydraulisk pumpe stoppet under oppskytningen. Raketten skulle skyte opp last nr. 16 til Den internasjonale romstajonen (ISS) for NASA, og på tross av anomalien med Falcon 9-raketten kom Dragon-kapselen seg likevel frem til ISS.

På listen til FCC nevnes det booster "Touchdown", men Starship "Splashdown", noe som holder muligheten åpen for at raketten muligens skal lande på et droneskip eller på en platform.

Se Falcon 9-landingen i Atlanterhavet 5. desember 2018 fra land:



Film: SciNews


Se landingen i havet i fugleperspektiv – kamera ombord på Falcon 9:



Film: SciNews

Kartet viser flightplanen til Super Heavy-raketten
Illustrasjon: FCC/SpaceX


Starshiplanding ved Hawaiisk øy

3 min og 56 sek etter oppskytning vil Starship SN20 starte de tre Raptormotorene, fortsette videre og følge en bane mellom sydlige Florida og Cuba – altså over ubefolkede områder – mens den fortsetter å stige. Når farten har kommet opp i ca. 28 000 km/t (noe som vil skje etter rundt 8 min og 41 sek) skal motorene stanses. SN20 vil nærme seg farten for å bli skutt ut i bane, men skal ikke fullføre et helt baneomløp (ca. 3/4). I stedet vil fartøyet gå ut av av bane over Stillehavet, og på samme måte som Super Heavy-raketten skal også Starship foreta en myklanding i havet, men denne gangen i Stillehavet ca. 100 km nordvest for den hawaiiske øya Kauai, kjent som innspillingssted for filmen Jurassic Park. Hele ferden vil ta rundt 90 minutter.

Flightpath for Starship som skal fortsette videre etter at Super Heavy-raketten har frigjort seg fra Starship. Starship SN20 skal følge en bane mellom sydlige Florida og Cuba mens det fortsetter å stige.
Foto: SpaceX


Årsaken til at Starship skal gå ut av bane over havet, er at fartøyet ikke skal gå i biter over befolkede områder, noe som har skjedd tidligere, blant annet med romfergen Colombia som gikk i oppløsning da den kom inn i atmosfæren med et mannskap på syv og hvor vrakrester ble strødd over store områder av USA.

SpaceX vil samle så mye data som er mulig for denne ferden siden denne type ferd er svært vanskelig å forutsi med datamodeller.

Starship skal foreta en myklanding i havet ca. 100 km nordvest for øya Kauai ca. 90 minutter etter oppskytning.
Illustrasjon: FCC/SpaceX


Se film som forklarer de to planlagte landingene i hhv. Atlanterhavet og Stillehavet:



Film: Engineering Today


Når skjer oppskytningen?

SpaceX har søkt FCC (Federal Communication Commission) om tillatelse til å skyte opp mellom 20. juni og 20. desember – med andre ord et 6-måneders oppskytningsvindu, så i prinsippet kan oppskytninger skje om få uker. Musks mål i mars var å foreta en oppskytning med både SuperHeavy og Starship innen juli i år.


Starten på en interplanetarisk fremtid

Starship er designet for å kunne frakte mer enn 150 tonn/100 personer ut i rommet, og målet er å sende de første menneskene til Mars i 2024 og etablere en by på Den røde planet innen 2050. Starship blir konstruert til å kunne lande på alle (aktuelle) faste overflater i Solsystemet slik at menneskene skal kunne spre seg utover i Solsystemet og etter hvert også sette kursen mot andre solsystem og bli interstellare, noe som er avgjørende for vår sivilisasjons overlevelse på lang sikt.

De første ferdene til Mars skal etter planen gjøre forberedelser til en permanent, selvforsynt by på Den røde planet.
Illustrasjon: SpaceX



Musks tale om å gjøre oss til en multiplanetarisk sivilisasjon under 68. International Astronautical Congress i Adelaide, Australia 29. september 2017.
Film: Bloomberg/You Tube



Omtrent slik vi det se ut når de første menneskene går ombord i Starship og setter kursen mot Den røde planet om få år.
Animasjon: SpaceX


SpaceX er nå verdt 74 milliarder dollar og dermed et av de mest verdifulle private selskapene i verden:



SpaceX nå verdt 74 milliarder dollar
Film: CNBC Television


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

SpaceflightInsider.com: FCC filing offers 1st look at SpaceX’s orbital Starship flight plan

astroevents.no: Vellykket landing for SN15!!!

astroevents.no: Et skritt nærmere å bli en multiplanetarisk sivilisasjon!

astroevents.no: Elon Musk vil sende mennesker til Mars i 2024

Wikipedia: Kauai

astroevents.no: Andre saker om Starship og annen romfart

Solformørkelsesbriller til 10. juni


Solformørkelsesbriller


Her kan du skaffe deg solfor-mørkelsesbriller for å oppleve solformørkelsen på en trygg måte.

BESTILL HER

Stjernehimmelen


Hva kan du se på himmelen?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 75 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Av science fiction-forfatter Anne Mette Sannes
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no