Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Kosmisk mysterium – kjempestjerne kan ha forsvunnet!


06.08.20: En enormt stor, lyssterk og masserik stjerne i en dverggalakse 75 millioner lysår unna ser ut til å ha forsvunnet sporløst! Forskerne har to teorier for hva som kan ha skjedde, og begge involverer spektakulære hendelser. Kanskje kan stjernen rett og slett ha klappet sammen og blitt til et nytt sort hull, noe som i tilfelle aldri tidligere er observert. Videre undersøkelser vil gi viktig innsikt i noen av Universets mest ekstreme fenomener.

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

Kunstnerisk fremstilling av den ekstremt masserike og lyssterke stjernen i Kinmans dverggalakse.
Illustrasjon: ESO/L. Calçada


Mellom 2001 og 2011 studerte flere grupper med astronomer den mystiske, masserike stjernen som befinner seg i Kinmans dverggalakse (også kalt PHL 293B) i stjernebildet Aquarius (Vannmannen). Observasjonene tydet på at stjernen befant seg i et sent utviklingsstadium. Da en internasjonal forskergruppe i 2019 ønsket å studere objektet nærmere, benyttet de ESOs (European Southern Observatory) VLT-teleskop, men kunne ikke finne spor av stjernen. Til deres store overraskelse hadde stjernen tilsynelatende forsvunnet!

Bilde av Kinmans dverggalakse (PHL 293B) tatt med romteleskopet Hubble i 2011 før den lyssterke stjernen forsvant.
Foto: NASA, ESA/Hubble, J. Andrews (U. Arizona)


Med en avstand på hele 75 millioner lysår er det ikke mulig å gjøre direkte observasjoner av enkeltstjerner i dverggalaksen, men enkelte svært lyssterke stjerner gir spesielle og tydelige spor i lysspekteret av galaksen. Observasjonene som ble gjort fra 2001 til 2011 viste at dverggalaksen inneholdt en såkalt lyssterk blå variabel stjerne (LBV). Slike stjerner har svært stor masse, ekstremt stor lysstyrke, kaster av seg store mengder masse og har fra tid til annen voldsomme utbrudd som kan blåse store mengder gass ut i rommet. Et berømt eksempel fra vår galakse er utbruddet til stjernen Eta Carinae på 1840-tallet.

Den ekstreme stjernen Eta Carinae og dens spektakulære omgivelser dannet av gass stjernen har blåst av seg. De store gassboblene skyldes et enormt utbrudd på 1840-tallet.
Foto: NASA, ESA, N. Smith (University of Arizona) and J. Morse (BoldlyGo Institute)


LBV-stjernen i Kinmans dverggalakse sendte i perioden 2001–2011 ut 2,5–3,5 millioner ganger mer energi enn Solen og mistet gass tilsvarende fra 0,005–0,02 solmasser i året. Alt tyder på at dette var en av de meste ekstreme stjernene vi kjenner i vår del av Universet!

Stjerner med svært stor masse lever bare noen få millioner år, og når hydrogenbrenselet i kjernen er brukt opp, svulmer de og går inn i den ustabile og ekstreme LBV-fasen der de kan miste de ytre lagene gjennom flere enorme utbrudd og ende opp som såkalte Wolf-Rayet-stjerner – relativt kompakte og ekstremt varme stjerner. Til slutt vil denne typen stjerner eksplodere og forårsake en supernova eller en hypernova (eventuelt også et gammaglimt).


Forsvunnet stjerne

De detaljerte observasjonene som i 2019 ble gjort av dverggalaksen viste ingen spor av LBV-stjernen, men verken da eller noen gang etter 2011 har det blitt observert tegn på en supernovaeksplosjon. Stjernen har på en eller annen måte rett og slett blitt borte!

Nye analyser av observasjoner gjort frem til 2011 tyder på at stjernen hadde et kraftig utbrudd som endte en gang etter 2011. Basert på dette har forskergruppen foreslått to mulige forklaringer på forsvinningsnummeret:

Utbruddet kan ha omdannet LBV-stjernen til en mindre lyssterk stjerne som også er delvis skjult av støv dannet i gass som ble blåst ut under utbruddet.

Alternativt kan stjernen ha kollapset til et sort hull uten å forsake en supernovaeksplosjon. Dette ville ha vært en sjelden hendelse siden modellene for hvordan masserike stjerner dør tyder på at de fleste ender sine liv gjennom en supernovahendelse.

Kinmans dverggalakse befinner seg i stjernebildet Aquarius (Vannmannen) og er 75 millioner lysår fra Jorden.
Illustrasjon: ESO, IAU and Sky & Telescope


Uvanlig stjerne, uvanlig galakse, uvanlig fysikk

Kinmans dverggalakse er imidlertid svært interessant for forskerne siden stjernene i denne galaksen inneholder en uvanlig liten andel tunge grunnstoffer, bare en tidel så mye som Solen, noe som gir forskerne mulighet for å studere hvordan masserike stjerner utvikler seg når de inneholder små mengder tunge grunnstoffer. Dette er svært interessant både fordi stjerner med slik sammensetning var vanlig i Universets barndom og fordi utviklingen da kan være ganske forskjellig.

Observasjonene av den forsvunne LBV-stjernen kan tyde på at de tyngste stjernene kan klappe direkte sammen til sorte hull uten at det oppstår voldsomme eksplosjoner, noe som i tilfelle er uventet og utfordrende for dagens datamodeller av stjerners utvikling. Nye observasjoner med ESOs Extremely Large Telescope (ELT) vil fra 2025 kunne avklare hva som har skjedd med denne stjernen og dermed hjelpe oss å forstå hvordan stjernene og galaksene utviklet seg i Universets barndom.



Kunstnerisk animasjon av den ekstreme stjernen som har forsvunnet.
Animasjon: ESO/L. Calçada

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

Pressemelding fra ESO

Flere saker om stjerner

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 70 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no