24.06.2016: Midt blant et forhistorisk meteorittregn, som alle var av samme type, er det et mysterium: En meteoritt helt ulik de andre og som kan fortelle oss hvordan steiner fra rommet kan endre økosystem og få arter til å blomstre opp.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Meteoritten måler 8 × 6,5 × 2 cm og er omgitt av en grå halo i en ellers rød kalkstein. Haloen viser at det har vært en kjemisk reduksjonsprosess. Oksygenet reagerte kjemisk med meteoritten mens denne forvitret på havbunnen. Mynten på bildet har en diameter på 2,5 cm.
Foto: Birger Schmitz, Astrogeobiology Laboratory, Department of Physics, Lund University

Etter å ha gjennomgått et større antall analyser er forskerne nå sikre på at den fossile meteoritten «Österplana 65» som ble funnet i 2011, er resultat av en asteroidekollisjon, og at steinen er bevis for at det for 500 millioner år siden falt helt andre typer romsteiner ned på Jorden.

Meteoritten ble funnet i et steinbrudd syd for Sveriges største innsjø Vänern hvor det produseres gulvfliser. Kalksteinen meteoritten befinner seg i viser seg å være 470 millioner år gammel – dvs. fra den midtre delen av tidsepoken ordovicium fra 472 til 461 millioner år siden. Hele 100 fossile L–kondritter fra denne tidsepoken har blitt funnet i det samme laget, noe som viser at slike meteoritter falt ned mye oftere etter at L-kondrittens moderobjekt gikk i oppløsning. Radioaktiv datering av meteoritten viser at den kan være et fragment av objektet som slo i stykker L-kondrittens moderobjekt.

L-kondrittene har blitt plukket opp i betydelige mengder i det svenske steinbruddet fra ordovicium-tiden – en epoke i Jordens historie da den nordlige halvkule hovedsakelig befant seg under vann og marine livsformer som for eksempel trilobitter levde på havbunnen.

Meteorhendelsen i ordovicium er en antatt skur av L-kondritter som skjedde under den midt-ordoviciske perioden for rundt 470 millioner år siden. Teorien om denne hendelsen ble fremsatt av sveitsiske og svenske forskere basert på at L-kondrittkornene i sedimenter i Sør-Sverige og i Neugrund-krateret i Estland har forholdsvis lik alder. Teorien går ut på at en stor asteroide kom direkte inn i en resonant bane med Jupiter og dermed fikk en bane som krysset jordbanen. I tillegg til funnene fra Nord-Europa, finnes indirekte bevis for at flere midt-ordovicium-meteorer falt ned omtrent samtidig og i en linje tvers over Nord-Amerika, inkludert Ames-krateret i Oklahoma, Decorah-krateret i Iowa, Slate Islands-krateret i Lake Superior og Rock Elm-krateret i Wisconsin. Det er foreslått at denne meteorittskuren hadde sammenheng med, eller muligens til og med forårsaket, den eksplosive økningen av liv under den ordoviciske perioden (Forskning.no: Klimaforandringer ga mangfold).

Dersom man forlenger denne linjen med nedslag i Nord-Amerika i midt-ordovicium på dagens globus, fører den til nedslagsstedet i Sør-Sverige. Selv om dette tyder på at det har vært én enkelt meteorittskur, er både den eksakte posisjonen av kontinentalplatene for 470 millioner år siden og det eksakte tidspunktet for meteorfallene ukjent.

«Österplana 65» kan være det første dokumenterte eksemplet på en type meteoritt som ikke lenger faller ned på Jorden. Fordi meteorittens moderobjekt har blitt slått i stykker som følge av en asteroidekollisjon, betyr dette at meteoritter som blir funnet på Jorden i våre dager ikke gir et fullstendig bilde av den type objekter som befant seg i asteroidebeltet for rundt 500 millioner år siden.

Mineralogiske og petrologiske data underbygger konklusjonen om at Österplana 65 representer en hittil ukjent type meteoritt. Dataene utelukker at meteoritten er en brekksje med klumper av for eksempel winonaitt (en gruppe primitiv akondritt) og ordinær kondritt. I likhet med alle primitive akondritter, deler winonaitter egenskaper med både kondritter og akondritter – de viser tegn på omdannelse, delvis smelting, oppbrekking og gamle kondruler. Kjemisk og mineralogisk ligger de mellom H- og E-kondritter eller vanlig kondritt-opprinnelse. Grunnstrukturen er ikke oppbrukket og det observeres ikke kondrulstrukturer. Forskerne har løst opp (kjemisk) flere fragmenter fra ulike deler av steinen, men har ikke klart å finne et eneste korn av den typen kromitt som er vanlig i ordinære kondritter.

Som allerede nevnt ledsages meteoritten Österplana 65 av 100 L-kondritter som er funnet i sedimenter i det svenske steinbruddet. Selv om det blant disse kan være enkelte meteoritter som ikke har tilknytning til den store hendelsen, må man ta i betraktning at Österplana 65 utgjør i størrelsesorden 1 % av meteorittene som har blitt funnet på den midt-ordoviciske havbunnen, noe som tyder på at den kan tilhøre en av de dominante typer av meteoritter som falt ned på Jorden for 470 millioner år siden. Selv om vi ikke kan utelukke at en lignende type meteoritt senere kan bli funnet blant meteorittene som faller ned i vår tid, kan vi være sikre på at Österplana 65 ikke ligner en av de 52 600 hittil klassifiserte meteorittene og at det maksimalt finnes et fåtall av slike steiner som har blitt oversett.

Fossile meteoritter – eneste bevis for tidligere asteroiders eksistens

Oppdagelsen av at dette er en meteoritt-type som åpenbart ikke faller ned på Jorden i vår tid, har viktige konsekvenser. Det kan for eksempel tenkes at asteroiden som laget Österplana 65 ikke lenger finnes, slik at det ikke lenger eksisterer en kilde for denne typen meteoritter. Asteroidebeltet har utviklet seg gjennom kollisjoner i løpet av Solsystemets historie, og mange av de opprinnelige asteroidene har utvilsomt blitt ødelagt. Funnene av fossile meteoritter på Jorden eller andre himmelobjekter utgjør det eneste bevis for deres tidligere eksistens og er den eneste måten vi kan undersøke Solsystemets kollisjonsutvikling. Mangfoldet av meteorittenes moderlegemer selv såpass sent i Solsystemets historie som for 500 millioner år siden, kan ha vært langt større enn i dag. For eksempel vet vi at rester av Jordens byggesteiner ikke er representert i våre meteorittsamlinger. Slike meteoritter er nå forsvunnet, men var helt klart med på å danne Jorden i en fjern fortid.

Det høye nivået av sjokk-omdanning i krom-spinell-korn tyder på at moderobjektet til Österplana 65 ble utsatt for en større kollisjon. Det kan tenkes at en kollisjon mellom L-kondrittenes moderobjekt og Österplana 65 sitt moderobjekt resulterte i en nesten total tilintetgjørelse av moderasteroiden til Österplana 65 mens L-kondrittenes moderobjekt ble brutt opp i flere mindre objekter og småbiter. Disse mindre objektene fortsetter å forsyne Jorden med meteoritter, men i vår tid er det ikke noe igjen som kan forsyne oss med meteoritter av typen Österplana 65.

Det unike funnet gir oss mulighet til å finne ut mer om Solsystemets historie ikke bare ved å studere meteoritter på bakken, men også ved å undersøke sedimenter under bakken.

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Artikkel i Nature 14.06.16: A new type of solar-system material recovered from Ordovician marine limestone

Wikipedia: Tidsepoken ordovicium

Wikipedia: Ordovician meteor event