Galaksekollisjon danner ny generasjon av stjerner og planeter
22.05.19: Den irregulære galaksen NGC 4485 viser alle tegn på at den har streifet borti en forbipasserende galakse. I stedet for å ødelegge galaksen, gir møtet grobunn for en ny generasjon stjerner og trolig også planeter.
av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard
Det nye bildet tatt av Hubbles Wide Field Camera 3 (WFC3) og Advanced Camera for Surveys (ACS) viser tydelig at den irregulære galaksen NGC 4485 har kollidert med en forbipasserende galakse. Bildet gir mer kunnskap om kompleksiteten i galakseutvikling.
Foto: NASA and ESA, T. Roberts (Durham University, UK), D. Calzetti (University of Massachusetts) and the LEGUS Team, R. Tully (University of Hawaii), and R. Chandar (University of Toledo)
Høyre side av galaksen er et inferno av stjernedannelse i den enorme mengden av unge, blå stjerner og stjernedannende, rosaaktige tåker. Venstre side ser derimot intakt ut og viser galaksens tidligere spiralstruktur som beviser at galaksen en gang gjennomgikk normal utvikling. Galaksen befinner seg 25 millioner lysår unna i det nordlige stjernebildet Canes Venatici (Jakthundene).
Stjernebildet Canes Venatici (Jakthundene) kan ses på den nordlige himmelhalvkulen, like under draget på Karlsvognen.
Illustrasjon/foto: Till Credner/Wikipedia
Den større galaksesynderen, NGC 4490, ligger utenfor bunnen av bildet, men de to galaksene streifet forbi hverandre for millioner av år siden og befinner seg nå 24 000 lysår unna hverandre. Hendelsen mellom disse to galaksene er et nærliggende eksempel på slike streifkollisjoner som var mer vanlig for milliarder av år siden da Universet var mindre og galaksene nærmere hverandre.
Den gravitasjonelle tautrekkingen mellom de to dannet store skyer av tett støv og gass i begge galaksene, en aktivitet som trigget en kraftig stjernedannelse – en såkalt starburstfase.
Ekstreme tidevannskrefter har dannet formasjonene og egenskapene til NGC 4490.
Foto: ESA/Hubble & NASA Acknowledgements: D. Calzetti (UMass) and the LEGUS Team, J. Maund (University of Sheffield), and R. Chandar (University of Toledo)
Se filmen under som panorerer tvers over galaksen. Den tidligere stavspiralgalaksen har fått sitt rotete og forvridde utseende som følge av en tidligere kollisjon med en annen galakse:
Film: NASA/ESA/STScI
Galaksen M82 befinner seg 12 millioner lysår unna oss i stjernebildet Storebjørn, og er den nærmeste større starburst-galaksen. Bildet er satt sammen av bilder tatt i synlig lys, infrarødt (viser støvskyer) og røntgen (blått).
Foto: NASA/JPL-Caltech/STScI/CXC/UofA/ESA/AURA/JHU
Mange galakser er medlemmer av galaksegrupper eller galaksehoper, og siden galakser dermed befinner seg relativt nær hverandre, er det ingen overraskelse at de kan kollidere med hverandre, noe som faktisk også har vært tilfelle på mer hjemlige trakter: En studie presentert i Nature i 2018 viser at vår galakse nesten kolliderte med en annen nær galakse – dverggalaksen Sagittarius – for bare mellom 300 og 900 millioner år siden, en kosmisk «liten bulk» som satte millioner av stjerner i bevegelse, som krusninger i en dam. Forskerne kom frem til dette ved hjelp av GAIA-observatoriet som ikke bare måler stjerners posisjoner, men også hvor raskt de beveger seg.
En ny studie av stjerner i Melkeveien avslører bevis for at en mindre galakse har streifet borti en gang i løpet av den siste årmilliarden. Et overraskende snegleskall-lignende mønster, ulikt noe man tidligere hadde sett, dukket opp da stjernenes posisjoner og bevegelser ble plottet inn på datamaskinen.
Illustrasjon: ESA
Fordi det er veldig mye tomrom mellom stjernene, er det sjelden at stjerner kolliderer. Men også i de tilfeller hvor det ikke er snakk om en direkte kollisjon, kan de fortsatt påvirkes av hverandres tyngdekrefter med det resultat at begge galaksene endrer form. Både virkelige kollisjoner og nestenkollisjoner betegnes som «vekselvirkninger».
Advanced Camera for Surveys (ACS), det nyeste kameraet på romteleskopet Hubble har tatt et bilde av dette spektakulære galakseparet som danser en kosmisk dans sammen. Galaksene befinner seg 300 millioner lysår unna i stjernebildet Coma Berenices og har fått kallenavnet “Musene” som følge av de lange halene av stjerner og gas som strømmer ut fra hver av galaksene. Galakseparet, også kjent som NGC 4676, til slutt smelte sammen til en stor galakse.
Foto: NASA, Holland Ford (JHU), the ACS Science Team and ESA
Hubbleteleskopet har tatt bildet av de to stavspiralgalaksene som befinner seg ca. 350 millioner lysår unna i stjernebildet Cetus (Hvalfisken). De to galaksene vil i millioner av år bli trukket mot hverandre av sterke gravitasjonskrefter inntil de smelter sammen til en galakse. Spiralstrukturene er ikke i nærheten så tydelige som de en gang var siden gravitasjonskreftene trekker galaksene mot hverandre og forårsaker at spiralstrukturene blir strukket og forvrengt.
Foto: ESA/Hubble, NASA
Hva kan du se i kveld?
Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer