14.10.2017: Spiralarmene i den vakre spiralgalaksen NGC 6753 lyses opp av unge stjerner som er varme, masserike og lyssterke. Disse stjernene har så høy temperatur at de sender ut mye ultrafiolett stråling, mens rødere områder er fulle av eldre og kjølige stjerner som sender ut mye av lyset sitt i den nær-infrarøde delen av spektret.
av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard
Denne spektakulære spiralgalaksen kan hjelpe oss å finne ut mer om hvordan galakser blir til.
Foto: ESA/Hubble & NASA, Acknowledgement: Judy Schmid
Men det mest spennende i denne galaksen observeres ikke av Hubble. NGC 6753 befinner seg 150 millioner lysår fra Jorden og er en av kun to kjente spiralgalakser som både har tilstrekkelig stor masse og som også er nær nok Jorden til at vi kan utføre detaljerte observasjoner av galaksenes koronaer.
Galaktiske koronaer er gigantiske, usynlige områder av gass som omgir en galakses synlige og stjernerike deler og som danner en kuleform rundt disse. Gassen i galaksekoronaer har så høy temperatur at de sender ut store mengder røntgenstråling som vi kan observere fra områder som befinner seg langt utenfor områdene av galaksen som kan studeres i synlig lys.
Galaksekoronaer er et eksempel på fenomener som astronomene forsøker å bruke til å finne ut hvordan galakser dannes. Til tross for store fremskritt innenfor astronomi de siste tiårene, vet vi fortsatt ikke nok om hvordan galakser dannes. Flere teorier har blitt fremsatt, men siden galakser forekommer i alle former og størrelser, inkludert elliptiske galakser, spiralgalakser og irregulære galakser, har så langt ingen enkelt teori kunnet gi en tilfredsstillende forklaring på hvordan alle galaksene i Universet er blitt til.
NGC 6753 befinner seg i stjernebildet Pavo (Påfuglen) på den sydlige delen av himmelkulen og er aldri synlig fra Norge, men fra sydlige breddegrader kan galaksen ses med en middels stor amatør-stjernekikkert.
Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!
MER INFORMASJON
Nyhetssak fra NASA
Flere saker om galakser