09.09.21: Med noen av verdens største teleskop har en internasjonal forskergruppe tatt spektakulære bilder av stjernedannelse i galakser relativt nær Melkeveien. Observasjonene gir nytt innblikk i de fascinerende prosessene som foregår når enorme skyer av gass omdannes til stjernefabrikker og videre til nye generasjoner stjerner.
av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Observert med MUSE og VLT: Fem galakser observert med et av verdens største teleskop og i flere ulike farger.
Foto: ESO/PHANGS
Bildene er tatt med European Southern Observatorys Very Large Telescope (ESOs VLT) og viser de forskjellige delene av galaksene i ulike farger som fremhever posisjonene til nydannede stjerner samt den omkringliggende gassen som stjernen varmer opp. Forskergruppen har kombinert disse observasjonene med data fra Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) for å finne ut mer om hvordan stjerner blir til fra gass-skyer.
Vi vet at stjerner dannes i enorme skyer av gass og støv, men hva som setter i gang stjernedannelsen og rollen til galaksene som sådan, er ukjent. Siden stjernedannelse foregår over mange millioner år er det vanskelig å avsløre prosessene, men detaljerte studier av en rekke nære galakser kan vise oss stjernedannelse i ulike faser og dermed gi oss innsikt i hvordan dette foregår.
Observert med MUSE og VLT: Spektakulært fargebilde av spiralgalaksen NGC 4303 som befinner seg ca. 55 millioner lysår unna i stjernebildet Virgo. Gylden glød fra skyer av ionisert hydrogen, oksygen og svovel viser hvor stjerner nylig er dannet. De blå områdene viser fordelingen til litt eldre stjerner.
Foto: ESO/PHANGS
For første gang har forskerne nå kunnet studere enkeltområder med stjernedannelse over et vidt spenn av miljøer og i ulike typer galakser. Forskerne var dermed i stand til å direkte observere gassen som danner stjerner, se de nydannede stjernene og se hvordan disse utvikler seg gjennom ulike faser.
Nydannede stjerner som observeres i andre galakser har gjerne stor masse og lever derfor kort tid i forhold til andre stjerner, men likevel gjør levetiden (som varierer fra noen millioner til flere titalls millioner år) at vi aldri kan følge utviklingen til hver enkelt stjerne. Men ved å studere mange stjerner i de samme miljøene, vil vi finne at de har kommet til ulike utviklingsfaser og dermed være i stand til å forstå utviklingen til denne typen stjerner.
Gruppen har nå publisert de siste bildesettene av galaksene tatt med MUSE-instrumentet på ESOs VLT-teleskop i Atacama-ørkenen i Chile. Instrumentet fant nydannede stjerner og den varme gassen rundt disse. Gassen blir opplyst og oppvarmet av stjernene og signaliserer derfor hvor stjernedannelse pågår.
Observert med MUSE og VLT: Galaksen NGC 4254 som befinner seg rundt 45 millioner lysår unna i stjernebildet Coma Berenices (Berenikes hår).
Foto: ESO/PHANGS
Observasjonene kombineres med data av de samme galaksene innhentet med ALMA-observatoriet som er spesielt egnet til å kartlegge kalde gass-skyer – råmaterialet for stjernedannelse. Samlet gir observasjonene både spektakulære bilder og dyp innsikt i stjernefabrikkene i våre nabogalakser. Fortsatt uavklarte spørsmål er f.eks. hva som utløser, forsterker og sinker stjernedannelse. Blir stjerner oftere dannet i bestemte deler av vertsgalaksene og i tilfelle hvorfor? Hvordan påvirker stjernenes utvikling dannelsen av nye generasjoner med stjerner?
For å få observasjoner på enda flere bølgelengder, har også romteleskopet Hubble blitt benyttet. Sammen har alle disse dataene gjort det mulig å undersøke de ulike stadiene i stjernedannelsen og i større detalj enn det som er mulig med enkeltobservasjoner – fra dannelsen av stjernefabrikker, via starten på selve stjernedannelsen og helt til stjernefabrikkene ødelegges av de nydannede stjernene.
Observert med MUSE og VLT: Galaksen NGC 3627 er rundt 31 millioner lysår unna og befinner seg i stjernebildet Leo (Løven)
Foto: ESO/PHANGS
Observert med MUSE og VLT: Spiralgalaksen NGC 1087 er rundt 80 millioner lysår unna og befinner seg i stjernebildet Cetus (Hvalfisken).
Foto: ESO/PHANGS
Observert med MUSE og VLT: Stavspiralgalaksen NGC 1300 befinner seg i stjernebildet Eridanus (Floden) og er rundt 61 millioner lysår unna.
Foto: ESO/PHANGS
Observert med VLT og ALMA: Den stjernetette spiralgalaksen NGC 4303 befinner seg rundt 55 millioner lysår unna i stjernebildet Virgo (Jomfruen).
Foto: ESO/PHANGS
Observert med VLT og ALMA: Den storslagne spiralgalaksen NGC 4254 befinner seg rundt 45 millioner lysår unna i stjernebildet Coma Berenices (Berenikes hår).
Foto: ESO/PHANGS
Observert med VLT og ALMA: Spiralgalaksen NGC 3627 befinner seg rundt 31 millioner lysår unna i stjernebildet Leo (Løven).
Foto: ESO/PHANGS
Observert med VLT og ALMA: Den storslagne spiralgalaksen NGC 1087 befinner seg rundt 80 millioner lysår unna i stjernebildet Cetus (Hvalfisken).
Foto: ESO/PHANGS
Observert med MUSE og VLT: Stavspiralgalaksen NGC 1300 befinner seg rundt 61 millioner lysår unna i stjernebildet Eridanus (Floden).
Foto: ESO/PHANGS
Film om forskningsprosjektet.
Film: ESO
Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!
Hva kan du se på himmelen?
Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer