På selveste Lucia-dagen, 13. desember, opplever vi høydepunktet i en av årets sterkeste meteorsvermer, Geminidene. Natt til tirsdag 14. desember kan det ventes opptil 120 stjerneskudd i timen. Enkelte år kommer det enda flere.

En kunstnerisk fremstilling av nedslaget på asteroiden Pallas som kanskje laget det merkelige objektet 3200 Phaethon.
Illustrasjon: B.E: Schmidt og S.C. Radcliffe

Meteorsvermer skyldes støvkorn i fortynnede haler etter kometer. Når kometkjernen besøker det indre av Solsystemet, spys store mengder gass og støv ut i rommet. Dette legger seg i et bånd langs kometens bane. Når Jorden passerer halen, treffer støvkornene atmosfæren og brenner opp på grunn av den intense friksjonen. Dette gjelder alle meteorsvermer, bare ikke Geminidene!

I 1983 ble det oppdaget at Geminidene kommer fra det 5 kilometer store og merkelige steinobjektet 3200 Phaethon. Men Phaethon ligner mer på en asteroide enn en komet. Vi ser aldri noen tåkesky rundt eller hale etter Phaethon.

Men i likhet med kometene har Phaethon en meget avlang bane og kommer nærmere Solen enn Merkur med 1,4 års mellomrom. De ytre delene av banen bringer Phaethon ut til asteroidebeltet. Fargen til objektet ligner fargen på asteroider og 3200 Phaethon kunne faktisk være en bit fra den 544 kilometer store asteroiden Pallas.

ET KJEMPESMELL?

Dersom 3200 Phaethon er en bit av Pallas, kan Geminide-partiklene stamme fra sammenstøtet som blåste ut objektet. Men den teorien stemmer ikke med andre fakta om det mystiske objektet. Ved å studere partiklene i Geminide-svermen har forskerne funnet ut at partiklene ble blåst ut i rommet mens Phaethon var nær Solen. På en solavstand mindre enn Merkur, blir objektet stekt av intens solvarme som kan forårsake at partikler løsner fra overflaten.

For å teste ut teorien ble NASAs STEREO-sonder, som vanligvis overvåker Solen, brukt til å studere Phaethon i 2009. Forskerne fikk noen overraskelser. For det første økte lysstyrken plutselig til det dobbelte. Årsaken var trolig at solheten fikk vannholdig stein til å bryte sammen og sende støvpartikler ut i rommet.

Kraftig ildkule fra Leonidene i 1999 fotografert fra Sør-Norge.
Foto: Arne Danielsen

Mengden av støv i Geminidene er ganske formidabelt i forhold til andre meteorsvermer som slås med en faktor 5 – 500. Men utbruddet tilførte bare 0,01 % av massen som er i Geminidebåndet – ikke på langt nær nok til å vedlikeholde Geminidene.

Mysteriet blir bare merkeligere for hver ny observasjon. Mandag 13. desember kan vi alle sammen gå ut for å nyte resultatet av dette mysteriet.

Kanskje 3200 Phaethon en gang har vært langt mer aktiv enn i dag? Kanskje har objektet til og med vært en komet en gang? Ingen vet.

Hovedsak om Geminidene i 2010

Pressemelding fra NASA