Søndag 13. desember, Lucia-kvelden, og mandag 14. desember får vi årets flotteste meteorsverm! Opptil 120 stjerneskudd ventes å fare over himmelen hver time, og i år er forholdene gunstige siden månelys ikke forstyrrer. Men hva er egentlig opprinnelsen til Geminide-svermen?
Bilder fra meteor-svermer i 2015
14.12.15 kl. 23.00: Dobbel pott på himmelen: Stor meteoraktivitet og mange flotte stjerneskudd! I tillegg har nordlys vært synlig over Sør-Norge!
13.12.15 kl. 21.30: Hallelujah! Svermen er i gang!!! Dette lover godt for kommende natt og neste natt!
av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard
Ildkule fra en annen meteorsverm (Leonidene) i 2009.
Foto: Navicore/Wikipedia
Geminide-svermen rundt Lucia-dagen 13. desember er like sikker som julekvelden, og det som skjer er at Jorden passerer gjennom de tetteste delene av støvbåndet fra 3200 Phaethon. Støv- og sandkorn kommer inn i atmosfæren med 127 000 km/t og brenner opp på grunn av varmen fra luftmotstanden. De siste årene har aktiviteten gradvis tiltatt. I 2009 ble det forventet 140 stjerneskudd i timen, men resultatet ble hele 170! Aktiviteten var omtrent den samme i perioden 2010–2014.
Estimatene for årets utgave er 120, men det kan ikke utelukkes at aktiviteten blir større. Svermen inneholder enkelte større partikler som kan gi svært kraftige og oppsiktsvekkende stjerneskudd. Svermen vedvarer en god del dager før og etter maksimum, og flere kraftige meteorer blir gjerne observert tidlig i perioden. I år forventes et langvarig maksimum natt til 14. desember og 15. desember. Aktiviteten er vanligvis størst sent på kvelden og gjerne etter midnatt og videre fremover mot morgengry. I år har svermen sitt absolutte maksimum kl. 19 norsk tid 14. desember, så sannsynligvis vil aktiviteten være størst denne kvelden og natt til 15. desember, men også den foregående natten vil det regne svært mange stjerneskudd!
Perseide-meteor fotografert over VLT-teleskopene i Chile.
Foto: ESO/S. Guisard
En tynn månesigd går ned i sydvest tidlig på kvelden, og det vil derfor ikke være forstyrrende månelys. Enkelte år gjør nemlig sterkt månelys himmelen for lys til at vi kan se de svakere stjerneskuddene, men i år blir forholdene perfekte!
Sammenlignet med andre svermer, har meteorene i Geminidene middels hastighet, noe som gjør dem ganske enkle å oppdage.
Geminidene blir av mange betraktet som den mest stabile og aktive årlige svermen og partiklene brenner opp i høyder over 38 kilometer. Meteorene kan ses nesten overalt på himmelen og er ofte gulaktige. Her på nordlige breddegrader er meteorhyppigheten størst når det såkalte utstrålningspunktet, som befinner seg i stjernebildet Tvillingene (Gemini) som svermen har fått sitt navn fra, står høyt på himmelen. Stjerneskuddene ser ut til å strømme ut fra et punkt i nettopp dette stjernebildet som på denne tiden av året står i sørøst sent på kvelden og i vest ved 06-tiden om morgenen.
Slik oppstår støvpartiklene i meteorsvermer: Dette bildet tatt 30. juli 2015 med ESAs Rosetta-sonde viser hvordan støv og gass blåser i strømmer ut fra kjernen til kometen Comet 67P/Churyumov–Gerasimenko.
Foto: ESA/Rosetta/NAVCAM – CC BY-SA IGO 3.0
Svermen ble første gang observert i 1862, mye senere enn andre meteorsvermer som for eksempel Perseidene og Leonidene. Forskerne antok først at den, i likhet med andre meteorsvermer, stammer fra en komet som etterlater seg støvpartikler på sine runder rundt Solen.
Nytt mystisk objekt
I 1983 oppdaget NASA (med sitt rombaserte IRAS-observatorium) det underlige objektet 3200 Phaethon – et objekt uten hale og med en bane som krysser asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Objektet hadde sammensetning som en asteroide, men på samme måte som en komet, har den lagt igjen et støvbånd som følger dens bane. Som følge av gravitasjonelle vekselvirkninger, krysser Jorden dette støvbåndet en gang i året – i desember. Forskerne har fastslått at 3200 Phaethon er kilden til partiklene som brenner opp i atmosfæren og forårsaker Geminidene.
Perseide-meteor fotografert mens den passerer foran Melkeveien i 2009.
Foto: Wikipedia
3200 Phaethon ble kategorisert som en asteroide siden fargene minnet mye om andre asteroider. Faktisk lignet den så mye på asteroiden Pallas (den tredje største asteroiden i dette beltet) at man mistenkte den for å være en 5-kilometer stor bit av dette 544 kilometer store objektet. Man antar derfor at meteorene i svermen er rester fra 3200 Phaethon som enten ble slått løs fra asteroiden Pallas da Phaethon oppsto eller at meteorene har løsnet fra Phaethon når objektet passerer nær Solen. Hvert 1,4 år bringer Phaethons avlange bane objektet langt innenfor Merkurs bane hvor det steinete objektet blir utsatt for intens solvarme som kan få stoffer i asteroidens ytre lag til å fordampe og blåse stråler av støv ut i partikkelbeltet som forårsaker Geminide-svermen. På det nærmeste befinner objektet seg kun 21 million kilometer fra Solen og får så høye temperaturer at man skulle tro at objektet ville miste mye av isen den måtte ha i overflatelagene. Men siden objektet ikke har vist tegn på å miste materiale, antok man at støvet stammet fra gamle utbrudd.
Men senere oppførte Phaethon seg enda mer merkelig. I juni 2009 studerte forskerne objektet med STEREO-sondene som overvåker Solen, og oppdaget plutselig at steinobjektet økte kraftig i lysstyrke og ble dobbelt så lyssterkt som vanlig. Forskerne tolket dette som en utblåsning av støvpartikler fra Phaethon – altså var den likevel ikke død!
Men dette bringer oss tilbake til utgangspunktet; hva eksakt er egentlig Phaethon, og hvorfor spyr den ut materiale som en komet? Ikke alle forskere har ment at Phaethon er en død komet, og det jobbes nå med å finne alternative forklaringer.
I 2010 ble Phaethon knyttet til den såkalte Pallas-familien –små objekter som ble dannet ved et kjempenedslag på asteroiden Pallas. Allerede i 2007 ble det påvist at Phaethon inneholder hydrerte mineraler, altså leire, på overflaten, og hittil kjenner man ikke til at kometer inneholder leire. En mer detaljert analyse viste at objektet også deler visse kjemiske egenskaper med Pallas siden man fant en svært god spektroskopisk match med Phaethon og Pallasfamilien.
Kunstnerisk fremstilling av sammenstøtet som forårsaket dannelsen av 3200 Phaethon og andre objekter i Pallas-familien.
Illustrasjon: Science/AAAS in a paper by Britney Schmidt, et al./UCLA
HVORDAN OBSERVERE?
Geminidene er synlige fra hele landet, men for å oppleve fenomenet best mulig, bør man forflytte seg lengst mulig vekk fra kunstig belysning og byer og gjerne litt opp i høyden. Det er også viktig å være ute i mørket en stund for å få fullt nattsyn og å kle seg godt slik at man kan være ute en stund uten å fryse.
Lang eksponering som viser mange meteorer fra en annen sverm i 1995.
Foto: NASA Ames Research Center/S. Molau and P. Jenniskens
Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!
MER INFORMASJON
Sak om fjorårets sverm
Perseide-svermen i august
Bilder fra Perseide-svermen i august:
Wikipedia om Geminidene
National Geographic: Geminds meteor shower driven by exploding clays?
Wikipedia: Pallas-familien
Wikipedia: Rock comet
Wikipedia: 3200 Phaethon
NASA: Gemini Meteor Shower Defies Explanation