Begivenhetene Astronyheter Venuspassasjen 2012 Venuspassasjen i 2004 English Chinese Deutsch Español

Du er her: Meteorregn på Lucia-kvelden

Meteorregn på Lucia-kvelden


Tirsdag 13. desember, Lucia-kvelden, og natt til 14. desember får vi årets flotteste meteorsverm. Opptil 120 stjerneskudd ventes å fare over himmelen hver time. Svermen, som kan sees fra hele landet, finner sted bare tre dager etter den totale måneformørkelsen.

 

Leonidemeteorer fotografert fra Italia i 1998.
Foto: Lorenzo Lovato

Den såkalte Geminide-svermen rundt Lucia-dagen 13. desember er årviss og sikker, men de siste årene har aktiviteten gradvis tiltatt. I 2009 ble det forventet 140 stjerneskudd i timen, men det ble hele 170. Aktiviteten var omtrent den samme i 2010. Estimatene for årets utgave er 120, men det kan ikke utelukkes at aktiviteten blir større. Det forventes et langvarig maksimum natt til 14. desember. En stor månefase gjør at de svakes meteorene ikke blir synlige.

Meteorsvermer skyldes at Jorden passerer gjennom støvbånd i rommet som kometer har etterlatt seg. Men dette ser merkelig nok ut til ikke å gjelde for Geminidene. Partiklene i denne svermen kommer fra asteroiden 3200 Phaethon. Objektet ligner i utseende og sammensetning på en av de store asteroidene i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, men er det i virkeligheten snakk om en utdødd komet?

Se også Kraftig meteorsverm uten forklaring

Kometer er isete objekter som kommer fra de ytterste delene av Solsystemet. Kometene har meget langstrakte baner som fører de inn til solvarmen en gang på kanskje flere hundre eller flere tusen år. På vei innover fordamper store mengder is og frosne gasser og drar med seg mye støv ut i rommet. Noen ganger passerer kometer så nær Jupiter at banen blir forandret. Kometen kan da bli slynget ut av Solsystemet og bli borte, eller den kan bli kortperiodisk og aldri mer komme ut til den virkelige iskulden svært langt fra Solen. I så fall vil det ikke ta veldig lang tid før all is og alle frosne gasser er kokt bort av solvarmen. Tilbake blir det liggende stein og støv. Dette kan være forklaringen på 3200 Phaethon.

Uansett forklaring passerer Jorden hvert år på Lucia-kvelden gjennom de tetteste delene av støvbåndet fra 3200 Phaethon. Støv- og sandkorn kommer inn i atmosfæren med 127 000 km/t og brenner opp på grunn av luftmotstanden.

Geminidene har fått sitt navn fordi stjerneskuddene ser ut til å strømme ut fra et punkt i stjernebildet Tvillingene (Gemini). Stjernebildet står i sørøst sent på kvelden og i vest ved 06-tiden om morgenen. Svermen inneholder enkelte større partikler som kan gi virkelig kraftige og oppsiktsvekkende stjerneskudd. Svermen vedvarer en god del dager før og etter maksimum og flere kraftige meteorer blir gjerne observert tidlig i perioden.

Flest meteorer opptrer vanligvis sent på kvelden og gjerne etter midnatt, frem mot morgengry.

Kraftig ildkule fra Leonidene i 1999 fotografert fra Sør-Norge.
Foto: Arne Danielsen

HVA SKJER MED GEMINIDENE?

Intensiteten til Geminide-svermen har gradvis tiltatt siden svermen første gang ble registrert i 1862. Den gangen var det kun 30 – 40 stjerneskudd i timen. Sakte, men sikkert har det blitt flere stjerneskudd fra svermen etter hvert som tiårene har passert og i fjor ble det 170 per time på det meste. Men det slutter ikke der!

Jupiters tyngdekrefter forstyrrer båndet med partikler fra den utdødde kometen Phaethon slik at båndet kommer stadig nærmere jordbanen. For hver desember trenger vi lenger inn i partikkelstrømmen. Ekspertene venter at aktiviteten vil tilta ytterligere de neste tiårene og bli 20 – 50 % høyere enn i dag. Da vil vi passere 200 stjerneskudd i timen. Et meget imponerende tall for en årviss og sikker sverm! I tillegg vil mengden av sterke stjerneskudd øke ifølge simuleringene og Geminidene kan bli en sverm av ildkuler på nattehimmelen. Men disse forutsigelsene er usikre.

HVORDAN OBSERVERE?

Geminidene er synlige fra hele landet, men for å oppleve fenomenet best mulig bør man forflytte seg lengst mulig vekk fra kunstig belysning og byer og gjerne litt opp i høyden. Det er også viktig å være ute i mørket en stund for å få fullt nattsyn. I deler av landet er det kaldt for tiden og opplevelsen blir mye flottere dersom man har kledd seg godt!

Solobservatoriet på Harestua (600 meter over havet) blir det et arrangement der folk kan komme for å oppleve Geminidene under mørke forhold. Den åpne kvelden starter kl. 18.

NOEN BEGREPER OG FORKLARINGER

Et stjerneskudd er det samme som en meteor. De aller, aller fleste meteorene brenner opp høyt oppe i atmosfæren, men dersom noe overlever ned til bakken, kalles det en meteoritt. Før meteorpartiklene kommer inn i atmosfæren kalles de meteorider.

Meteorer kan bare sees i noen få sekunder. Sterke meteorer har gjerne en hale og kalles ildkuler. Meteorer opptrer altså i Jordens atmosfære, fra 40 til 120 kilometer over bakken. Noen ganger opplever vi å se kometer. I form kan de minne om meteorer, men befinner seg mellom planetene i Solsystemet og altså mye lenger unna enn meteorene. I tillegg kan de sees i lang tid - fra noen dager til flere måneder, og de forflytter seg ganske sakte over himmelen fra natt til natt.

Leonidene har fått navnet sitt fordi stjerneskuddene ser ut til å strømme ut fra et punkt i stjernebildet Geminidene, Tvillingene.

Når støvpartikler trenger inn i Jordens atmosfære, blir de kraftig oppvarmet på grunn av luftmotstanden og brenner raskt opp. Fra bakken ser vi dette som en lysende prikk som farer over himmelen. Dersom større partikler kommer inn i atmosfæren, blir de mer lyssterke og kan ha en hale etter seg. Steiner vil lyse kraftig, ha en solid hale og kalles ildkuler.

NY ASTROFILM TIL JUL!
Vårt magiske univers

Det mest fantastiske billedmaterialet fra rommet presentert på norsk og ledsaget av majestetisk musikk. Klikk over for info og utdrag. Spesiell pakke med 3 filmer

Universet – en spektakulær reise i kosmos

Stor, norsk film om fenomenene i verdensrommet, asteroider, solformørkelser, meteoritter.

Solformørkelsesbriller til begivenhetene

Nå er det på tide å skaffe seg solformørkelsesbriller for å få oppleve den store formørkelsen 4. januar, store solflekker, Venuspassasjen og andre solformørkelser! Mer informasjon om briller og solteleskop

Norsk DVD om himmelbegivenhetene i Norge 2010-2015

DVD-en beskriver hva som skal skje, hvorfor det skjer og hvordan det vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer informasjon om filmen

Spesialhefte om himmelbegivenhetene i Norge 2010-2015

Heftet beskriver hva som skal skje, hvorfor det skjer og hvordan det vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer informasjon om heftet

Norsk DVD om verdensrommet og formørkelser

Egne spor med reportasjer fra solformørkelsene i Norge i 1954, Tyrkia i 2006, Polhavet i 2008 og Kina i 2009.

Astronomiske nyheter

Oppdagelser i rommet og kommende astronomiske hendelser

Våre nettsteder

bangirommet.no inneholder astronomiske nyheter og er en ressurs for bilder, filmer, animasjoner, linker og astronomiske fakta. Nettstedet fokuserer spesielt på oppdagelser og dramatiske begivenheter.
svalbard2015.no handler om den store totale solformørkelsen på Svalbard og Nordpolen 20. mars 2015.
astrobutikken.no er et nettsted for astronomiske produkter: Bøker, norske DVD-er, astroparaplyer, enkelt observasjonsutstyr og steinbiter fra Månen og Mars m.m.

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard, Postboks 1029 Blindern, 0315 OsloTlf: 992 77 172 E-post: knutjo@astro.uio.no