Lørdag 27. april kl. 09.48 norsk tid nådde lyset fra en eksepsjonelt voldsom eksplosjon frem til Jorden etter å ha vært underveis i 5 milliarder år. En svært tung stjerne døde i eksplosjonen og etterlot et sort hull. Dette var blant de aller kraftige eksplosjonene som har vært registrert i rommet, og hendelsen analyseres fortsatt intenst av forskere over hele verden. Se oppdatering under om observasjoner av lys fra hypernova.

Klikk her for å se en film av det som skjer i kjernen av stjernen. Dypt inne i midten av den døende Wolf-Rayet-stjernen virvler stoffet rundt og klemmes sammen til en pannekake. I midten dannes et sort hull og to gass-stråler skyter ut fra kjernen med over 1 milliard km/t!
Animasjon: McFadyen og Woosley
Klikk her for å se gass-strålen som presser seg ut mot overflaten og skyter ut i rommet. Et gammaglimt har oppstått!
Animasjon: Dana Berry, SkyWorks Digital

En til to ganger i døgnet registrerer instrumenter i bane rundt Jorden svært energirik stråling, kalt gammastråling, fra kilder som befinner seg flere milliarder lysår fra Jorden. Fenomenet ble oppdaget på slutten av 1960-tallet og kalles gammaglimt. I mange år var gammaglimtene blant de aller største astronomiske mysteriene, men fra 1999 ble det klart at årsaken ofte er at en av Universets tyngste stjerner eksploderer.

Stjerner som blir født med mer enn omkring 60 ganger Solens masse, lever et kort, hektisk og energirikt liv. Mens Solen kommer til å leve i totalt 12 milliarder år, har de tyngste stjernene kommet i en kritisk og høyeksplosiv fase allerede etter knapt 3 millioner år. Da utløser de Universets mest intense og energirike eksplosjoner og sender mesteparten av energien i to retninger.

Dersom en av disse strålebuntene tilfeldigvis peker mot oss, vil vi observere et gammaglimt når strålingen når frem – gjerne etter flere milliarder år, og det var nettopp dette som skjedde 27. april. Gammaglimtet som har fått betegnelsen GRB 130427A, ble først registrert av NASAs gammaglimtjeger Swift, som automatisk alarmerte forskere og observatorier over hele verden. Swift har siden 2004 observert gammaglimt fra sin bane rundt Jorden.

I dette tilfellet er det snakk om et helt ekstraordinært gammaglimt: Et av de kraftigste som noensinne har vært registrert, og det hadde en gjenpart i synlig lys som ser ut til å ha vært blant de tre sterkeste noen gang. Dette gammaglimtet er det kraftigste eller nest kraftigste som de nåværende observatoriene i rommet har observert. For eksempel var dette gammaglimtet det mest energirike som observatoriet Konus-Wind har observert på de 18 år verdensrommet har blitt overvåket!

I synlig lys ble rekorden satt i 2008 med et gammaglimt som kunne vært sett uten kikkert til tross for at avstanden var 7,8 milliarder lysår. I vårt tilfelle var avstanden rundt 5 milliarder lysår, og fenomenet kunne vært sett av hvem som helst med en helt vanlig turkikkert (objektet nådde astronomisk lysstyrke ca. 7,4) dersom vi hadde visst akkurat når og hvor vi skulle kikket. Siden fenomenet inntraff på dagtid i Norge, kunne ikke vi observert lysglimtet herifra.

I et minutts tid sendte objektet ut omtrent like mye energi i vår retning som hele resten av Universet til sammen! Eksplosjonen etterlot et sort hull som nå svever rundt i vertsgalaksen til stjernen, omkring 5 milliarder lysår fra Jorden.

Det har vært diskutert om slike eksplosjoner kan være en trussel mot oss og om de har medført massedød tidligere her på Jorden. Med de ekstreme energimengdene som utløses, kan et gammaglimt som det 27. april 2013 være dødelig på 2-3 millioner lysårs avstand.

Sist vinter kom det bevis for at lyset fra et gammaglimt i Melkeveien nådde Jorden for 1000 år siden. Kjemiske spor i årringene til trær og i isen i Antarktis tyder på at strålingen fra en slik eksplosjon nådde Jorden i år 775.