Flere katastrofer har rammet livet på Jorden opp gjennom geologisk historie.
De fleste katastrofene skyldes trolig nedslag av store asteroider, men spesielt
en massedød for 450 millioner år siden kan ha langt mer eksotiske og
dramatiske årsaker. En ny undersøkelse bekrefter at såkalte gammaglimt
kan ødelegge livet på vår planet.
For 450 millioner år siden, 200 millioner år
før dinosaurene, kan en supereksplosjon ha badet Jorden i intens og drepende
stråling (vist i blått selv om slik stråling er usynlig for øyet). Strålingen
endrer sammensetningen i atmosfæren og skaper en brun smog av NO2.
Illustrasjon: NASA
Opp gjennom Jorden historie er livet rammet av store katastrofer i hvert fall fem ganger. Mest kjent er nok utryddelsen av dinosaurene for 65 millioner
år siden, men også for 200 og 251 millioner år siden ble det meste av livet på vår planet utryddet av dramatiske hendelser. Disse tre katastrofene skyldes antagelig nedslag av store asteroider. Enorme eksplosjoner har forvandlet kloden til et ragnarok. Ild, støv, gasser, sot og ildkuler har rammet hele planeten.
Om vi går lenger tilbake i tid, skjedde det en stor massedød i den geologiske
perioden ordovicium for 450 millioner år siden. Hele 60 prosent av alt liv i
havet ble drept. På den tiden fantes det nesten ikke liv på landejorden ennå,
så hendelsen var dramatisk. Livet i havet er som regel mer beskyttet mot
ytre hendelser enn liv på landejorden.
Ekstreme eksplosjoner
Siden slutten av 1960-tallet har forskerne studert merkelige "blink" av svært
energirik gammastråling. Takket være Jordens beskyttende atmosfære, kan
fenomenet ikke observeres fra bakken. Gammaglimtene, som de ble kalt, var lenge
et av de største mysteriene innen astronomien. Takket være intens forskning
er gåten delvis løst de siste årene.
Mange gammaglimt skyldes svært tunge stjerner som eksploderer i de største
kosmiske detonasjonene vi kjenner. Gammaglimtene er så energirike at de kan
observeres selv om kilden ligger 10-13 milliarder lysår unna. Andre gammaglimt
skyldes trolig at svært kompakte stjerner smelter sammen.
De mest energirike gammaglimtene klarer å påvirke den øvre atmosfæren på Jorden
like mye som intense utbrudd på Solen, selv om eksplosjonene skjer mange
milliarder lysår unna. De samme stjernene som forårsaker de fjerne
supersmellene finnes også i Melkeveien og kan med flere millioner års
mellomrom gjøre det utrygt hos oss.
En ny undersøkelse som er gjort av NASA viser at gammaglimt som skjer nærmere
enn 6000 lysår vil ha en ødeleggende virkning på livet. Tidligere studier
har vist at gammaglimtene kan være farlige til enda større avstander.
Strålestorm
Den intense og energirike strålingen fra et gammaglimt i vårt nabolag ville
ødelegge opp til halvparten av det beskyttende ozonlaget. Det ville ta
minst fem år før ozonlaget var normalisert og i mellomtiden ville
UV-stråling fra Solen drepe mye av livet på landejorden og livet som
er nær overflaten i vann. Hele næringskjeder ville bli rammet.
Forskerne som står bak den nye undersøkelsen har brukt detaljerte
datamodeller til å regne ut virkningen på atmosfæren og livet. De energirike
strålene bryter i stykker nitrogenmolekyler (N2) og danner frie nitrogenatomer
som reagerer med oksygenmolekyler (O2) og danner NO. Dette molekylet ødelegger
ozon (O3) og danner NO2. Fem år etter et 10 sekunders gammaglimt er
ozonmengdene i atmosfæren fortsatt 10 prosent lavere enn før gammaglimtet viser undersøkelsen.
Et gammaglimt kunne lett ha forårsaket massedøden for 450 millioner år siden.
Man mener at en istid var skyld i katastrofen, men et gammaglimt kunne ha
forårsaket tidlig død og dessuten utløst temperaturfallet i havoverflatene.
I 1999 ble det kjent at vi har en samling med svært eksplosive
stjerner bare 5500 lysår fra Jorden. I løpet av 100 000 - 1 million år
vil de bli en trussel mot livet på vår planet.
Områdene som ville vært mest utsatt for skaper på
arvestoffet (DNA) dersom et gammaglimt skulle skje i vår nærhet i dag.
Illustrasjon: NASA/U. of Kansas
Strålestorm fra et gammaglimt rammer Jorden og ødelegger ozonlaget.
Illustrasjon: NASA/U. of Kansas
Historiens kraftigste smell – forklaringen
|