Massedød kan skyldes kosmisk supereksplosjon

For 450 millioner år siden, 200 millioner år før dinosaurene, kan en supereksplosjon ha badet Jorden i intens og drepende stråling (vist i blått selv om slik stråling er usynlig for øyet). Strålingen endrer sammensetningen i atmosfæren og skaper en brun smog av NO2.
Illustrasjon: NASA

Opp gjennom Jorden historie er livet rammet av store katastrofer i hvert fall fem ganger. Mest kjent er nok utryddelsen av dinosaurene for 65 millioner år siden, men også for 200 og 251 millioner år siden ble det meste av livet på vår planet utryddet av dramatiske hendelser. Disse tre katastrofene skyldes antagelig nedslag av store asteroider. Enorme eksplosjoner har forvandlet kloden til et ragnarok. Ild, støv, gasser, sot og ildkuler har rammet hele planeten.

Om vi går lenger tilbake i tid, skjedde det en stor massedød i den geologiske perioden ordovicium for 450 millioner år siden. Hele 60 prosent av alt liv i havet ble drept. På den tiden fantes det nesten ikke liv på landejorden ennå, så hendelsen var dramatisk. Livet i havet er som regel mer beskyttet mot ytre hendelser enn liv på landejorden.

Ekstreme eksplosjoner

Siden slutten av 1960-tallet har forskerne studert merkelige "blink" av svært energirik gammastråling. Takket være Jordens beskyttende atmosfære, kan fenomenet ikke observeres fra bakken. Gammaglimtene, som de ble kalt, var lenge et av de største mysteriene innen astronomien. Takket være intens forskning er gåten delvis løst de siste årene.

Mange gammaglimt skyldes svært tunge stjerner som eksploderer i de største kosmiske detonasjonene vi kjenner. Gammaglimtene er så energirike at de kan observeres selv om kilden ligger 10-13 milliarder lysår unna. Andre gammaglimt skyldes trolig at svært kompakte stjerner smelter sammen.

De mest energirike gammaglimtene klarer å påvirke den øvre atmosfæren på Jorden like mye som intense utbrudd på Solen, selv om eksplosjonene skjer mange milliarder lysår unna. De samme stjernene som forårsaker de fjerne supersmellene finnes også i Melkeveien og kan med flere millioner års mellomrom gjøre det utrygt hos oss.

En ny undersøkelse som er gjort av NASA viser at gammaglimt som skjer nærmere enn 6000 lysår vil ha en ødeleggende virkning på livet. Tidligere studier har vist at gammaglimtene kan være farlige til enda større avstander.

Strålestorm

Den intense og energirike strålingen fra et gammaglimt i vårt nabolag ville ødelegge opp til halvparten av det beskyttende ozonlaget. Det ville ta minst fem år før ozonlaget var normalisert og i mellomtiden ville UV-stråling fra Solen drepe mye av livet på landejorden og livet som er nær overflaten i vann. Hele næringskjeder ville bli rammet.

Forskerne som står bak den nye undersøkelsen har brukt detaljerte datamodeller til å regne ut virkningen på atmosfæren og livet. De energirike strålene bryter i stykker nitrogenmolekyler (N2) og danner frie nitrogenatomer som reagerer med oksygenmolekyler (O2) og danner NO. Dette molekylet ødelegger ozon (O3) og danner NO2. Fem år etter et 10 sekunders gammaglimt er ozonmengdene i atmosfæren fortsatt 10 prosent lavere enn før gammaglimtet viser undersøkelsen.

Et gammaglimt kunne lett ha forårsaket massedøden for 450 millioner år siden. Man mener at en istid var skyld i katastrofen, men et gammaglimt kunne ha forårsaket tidlig død og dessuten utløst temperaturfallet i havoverflatene.

I 1999 ble det kjent at vi har en samling med svært eksplosive stjerner bare 5500 lysår fra Jorden. I løpet av 100 000 - 1 million år vil de bli en trussel mot livet på vår planet.

Områdene som ville vært mest utsatt for skaper på arvestoffet (DNA) dersom et gammaglimt skulle skje i vår nærhet i dag.
Illustrasjon: NASA/U. of Kansas

Strålestorm fra et gammaglimt rammer Jorden og ødelegger ozonlaget.
Illustrasjon: NASA/U. of Kansas

Historiens kraftigste smell – forklaringen