Hele familien har tilbrakt den siste uken på sommerferie i høyfjellet i Vestre Slidre med minimal dekning og etter hvert utladede mobiler, men er nå tilbake.
Vi viser til pressemelding sendt ut av Naturhistorisk Museum (NHM) og omtale i media sist uke vedr. meteoritten som falt ned på Grefsen i mars måned.
Naturhistorisk museum har siden funnet på Grefsen ble offentlig kjent vært klar over at vi har vært i besittelse av steinen (dette på grunn av epost-utveksling, telefonsamtaler med direktør Arne Bjørlykke, samt mediaomtale – blant annet Dagsrevyen og Østlandssendingen 30. april). I en mail til Bjørlykke 4. juli presiserer vi at det er vårt firma Sannes & Ødegaards Univers AS som eier meteoritten. Gjennom flere mail og telefonsamtaler har vi vært i dialog med ham for å få avklart en del spørsmål vedrørende de andre meteorittbitene som ble funnet i Oslo etter det samme fallet (se nedenfor).
Norges tredje største meteoritt funnet på Grefsen!
av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard
|
Norges tredje største meteoritt ble funnet på øvre Grefsen. (Klikk på bildet for å få det større.)
Foto: Trym Norman Sannes |
Pågående oppførsel og manglende biter
Noen dager etter at en meteoritt falt gjennom taket på Rodeløkka ble det også funnet en stein på 700 gram på Ekebergsletta. På den ene siden av meteoritten var det tydelig at en bit hadde falt av. Et par dager senere gikk finneren tur med hunden på funnstedet og traff Ellen Roaldset (tidligere direktør for NHM), Rune Selbekk (NHM), Morten Bilet og Martin Holst som sammen fant den manglende biten på 26 gram. Vi har stilt spørsmål til direktør Bjørlykke hvor denne biten er blitt av. På MBs hjemmeside viser M. Bilet et bilde av seg sammen med Martin Holst og polske letere som de har samarbeidet med mens de holder denne biten.
Det ble også funnet en mindre meteoritt i en barnehage sør for Ekebergsletta. Så vidt vi forstår ble denne funnet av en gruppe der Morten Bilet (MB) var med.
Spesielt p.g.a. MBs samarbeid med NHM lurer vi også på hvor denne steinen
befinner seg.
MB har en rekke ganger uttrykt at det er ille at meteoritter forsvinner ut av landet. Han har også støttet NHM når de etterlyser steiner fra Oslo-fallet. Likevel har MB kommet med tilbud om store pengesummer til en av finnerne for å selge på en stor utenlandsk steinmesse til høsten. I NHMs pressemelding:
”Det finnes jo et kommersielt marked for meteoritter,” sier Selbekk, ”og vi bekymrer oss for at slike verdifulle kilder til viktig kunnskap ikke kommer til museer og forskningsinstitusjoner.” Hvorfor samarbeider de da med Morten Bilet som selger disse til samlere i utlandet i stedet for å sørge for at de kommer til museet?
Det ble også funnet en meteoritt på 112 gram som straks ble solgt ut av landet og nå befinner seg i England. MB har i den forbindelse uttalt at det er synd at meteoritter forsvinner utenlands. Hvorfor vil han da selge slike på utenlandske messer?
Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard med Norges tredje største meteoritt. (Klikk på bildet for å få det større.)
Foto: Trym Norman Sannes
Etter de første to funnene fikk vi telefoner fra finnere om svært pågående oppførsel fra MB, representanter for museet og utenlandske letere som vi har forstått samarbeidet med MB. Finnerne uttrykte ubehag og ba oss om råd. MB har altså tilbudt betydelige pengesummer til tross for at MB etter Rodeløkkafunnet uttalte til media at steinen var en helt ordinær steinmeteoritt (kondritt) som ikke hadde særlig høy verdi og ikke var særlig betydningsfull, jfr. Dagbladet.no 13. mars 2012:
"Dette er et helt utrolig funn. Jeg kan nesten ikke tro det. Dette er unikt. Dette er dobbeltunikt. Dette vil bli en verdensnyhet, uttalte Knut Jørgen Røed Ødegaard til VG Nett.
- Det er ikke en veldig sjelden meteoritt. Det har blitt uttalt at dette er en Chondritt, og det er en av de vanligste meteorittene som finnes. Den har også blitt omtalt som en breksje, noe som heller ikke er spesielt sjeldent, sier Bilet.
Han mener det har vært et ubegrunnet sensasjonspreg over saken.
- Billigstein
- Prøver Ødegaard å lage ekstra oppstyr her?
- Det kan sikkert være. Knut Jørgen lager litt show, men alt er ikke nødvendigvis 100 prosent riktig. Denne steinen er ikke sjelden. Sammenlignet med andre meteoritter er dette blant de vanligst du får på markedet. Eldre varianter av denne går for én til to kroner grammet. Noen «Mars-meteoritt-tilstand» er det definitivt ikke. Dette blir litt for sensasjonelt i forhold til steinens verdi."
På tross at disse tidligere uttalelsene sier MB i Dagbladet 27. juli d.å. følgende:
"Fremdeles kan det ligge meteoritter rundt om i Oslo som ennå ikke er funnet etter meteorittfallet i mars, tror Bilet. Han har selv, sammen med både norske og polske meteorittsamlere, lett iherdig i ukesvis.
- Vi har gått over ni mil på kryss og tvers, nord og sør for Ekeberg. Men det er mange steder hvor vi ikke har kunnet lete. Vi har jo ikke tilgang til private hager, i bakgårdene til borettslag og heller ikke til store deler av Kværnerdalen som er Jernbaneverkets eiendom.
Unikt i verden
Bilet er opptatt av å understreke hvor unikt meteorittfallet over Oslo var.
- Dette vil definitivt ikke skje igjen i min levetid. Kanskje ikke en gang i løpet av en million år. Så vidt jeg vet har det aldri noensinne falt ned meteoritter i en hovedstad noe sted i verden."
Og i dagbladet.no 27. juli:
"Eksperter anslår verdien til å være over 100 000 kroner på samlermarkedet."
(Vi regner med at det er MB som er kilden til denne uttalelsen)
Ting tyder på at Bilet ikke finner meteoritter nevneverdig interessante dersom han selv ikke er i mediene med steinen, men derimot finner samme stein uhyre interessant dersom han selv får omtale funnet. Verdien på Rodeløkkafunnet svingte fra "en til to kroner grammet" (dvs. at Grefsenfunnet – som er fra samme fall – skulle være verdt 4600 – 9200 kroner) og opp til 100 000. Dette må sies å være et relativt stort verdisprang.
Den største delen av steinen veier 3050 gram – drøyt 3 kilo.
Foto: Trym Norman Sannes
Videre i Dagbladet-artikkelen fra 13. mars står det:
«Bilet samarbeider også med Naturhistorisk museum på Universitetet i Oslo for å forsøke å samle inn de spesielle meteorittene som finnes i landet.»
Krystallklare grenser?
I et par telefonsamtaler på vårparten mellom Knut Jørgen Røed Ødegaard og direktør Arne
Bjørlykke, garanterte Bjørlykke at MB heretter ikke skulle opptre sammen med Rune Selbekk (NHM) på vegne av NHM. Han uttalte at det skulle være krystallklare grenser mellom museet og Morten Bilet som helt klart har kommersielle interesser av meteoritter.
Vi har tidligere samarbeidet med MB men avbrøt samarbeidet på grunn av det vi mener er useriøsitet blant annet i forbindelse med meteorittnedfallet i Oslo. MB brukte som nevnt mye ressurser på å fortelle hvor lite spennende denne meteoritten var, mens han i ettertid forteller at han og flere andre har "lett iherdig i ukevis" og "gått over ni mil på kryss og tvers, nord og sør for Ekeberg" for å finne flere biter.
Dette faktum, museets samarbeid med en privatperson som driver med salg av meteoritter og dessuten at flere biter fra fallene ikke kan redegjøres for, gjør at vi ikke lenger føler oss trygge på museet. Vi stiller oss sterkt kritiske til at museet ikke selv har den nødvendige kunnskapen om meteoritter siden de må støtte seg til en privatperson med sterke kommersielle interesser om meteoritter. At MB banker på dører og tilbyr finnere penger for meteoritter samtidig som han samarbeider tett med museet er alarmerende. Var dette i regi av han som privatperson eller var han en stråmann for NHM? Får han lønn for denne oppsøkende virksomheten eller er lønnen i form av biter av meteoritten som han selger videre til utlandet?
Litt underlig er det også at MB stiller opp i mediene i samme øyeblikk som museet sender ut en pressemelding (sist uke). Klarer ikke museet å argumentere for sitt syn uten hans hjelp? Trenger virkelig den største forskningsinstitusjonen i Norge hjelp fra en person uten noen form for formell kompetanse på dette området?
Eierskap og forskning
I Dagbladet 27. juli hevdes det at det er "sørgelig og trist" at vi har kjøpt steinen. Kanskje er det mer sørgelig og trist dersom steiner som kommer i museets besittelse forsvinner ut av landet?
Det skal presiseres at vi alltid har oppfordret finnere om å gi meteoritter til museet (se bl.a. TV 2 Nyhetskanalen 12. mars hvor vi uttrykker dette), men etter det som skjedde etter Ekebergfunnet er vi ikke lenger av denne oppfatning. Kanskje er meteoritter som faller ned på norsk jord tryggere på peishylla hjemme hos finneren?
Og dessuten; siden de ikke klarte å finne mailen hvor vi presiserte noe de allerede kjente til; nemlig at vi var i besittelse av steinen (det var jo nettopp av den grunn vi hadde mailkommunikasjonen!!) så er det vel også en viss fare for at også meteoritter plutselig kan bli borte?
Av disse grunnene har vi inntil videre valgt å beholde meteoritten og vise den frem for publikum. Publikum setter også stor pris på å få hele historien rundt meteorittfall.
Vår primære oppgave når det gjelder meteoritter er å registrere observasjoner av ildkuler og krysspeile mulige fallsteder for at meteoritter kan bli funnet. Vi selger ikke meteoritter og har ikke kommersiell interesse av disse. Vårt hovedmål er å sørge for at meteoritter som faller ned på norsk jord forblir i landet og aldri blir solgt til utlandet.
Når det gjelder museets behov for forskningsmateriale er det slik at NHM nå er i besittelse av Rodeløkka-steinen (som utvilsomt har den mest spennende historien siden den er en av ekstremt få meteoritter som har falt gjennom et tak). Man skulle derfor tro at museet ville være overlykkelig over å ha fått tak i denne steinen. Det var ingen garanti for at finneren ville overlate steinen til museet. Men når museet nå har fått denne steinen på 585 gram så har også museet tilstrekkelig materiale til å forske på steinen. Man trenger ikke så mye materiale for å kunne forske på en meteoritt.
Biter fra store, kjente utenlandske, fall kan derimot selges i Norge. Dette gjøres også i museumsbutikken til Naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo.
Pressemelding til tross for viten
Knut Jørgen har gjennom flere telefonsamtaler bedt direktør Bjørlykke om å avklare og rydde opp i spørsmålet om de manglende meteorittbitene, samt bl.a. avklare MBs sammenblanding med NHM. Vi har av samme grunn vært i mail-kommunikasjon med direktøren for å få til et møte. I tillegg ringte Knut Jørgen direktør Bjørlykke onsdag kveld før vi snakket med Dagsnytt. Bjørlykke fortalte da at det var presseavdelingen på NHM som hadde laget og sendt ut pressemeldingen og at presseavdelingen kun hadde fått et innspill fra Rune Selbekk.
Av Knut Jørgens samtale med Bjørlykke denne kvelden var det likevel ganske tydelig at han kjente til pressesaken og godtok denne til tross for at han visste at vi hadde steinen (ref. igjen mailen han fikk 4. juli). Siden vi var i dialog med ham på mail for å få til et møte, er det mildt sagt underlig at museet sender ut en pressemelding i stedet for at direktøren svarer på mailen.
Til tross for kunnskapen om at vi har meteoritten, sender han ut en pressemelding hvor han ettersøker meteoritten som falt med på Grefsen og til og med tilbyr finnerlønn … (!)
Hvilke museer bør ha meteoritter?
Vi mener at allmennheten bør få best mulig tilgang til meteoritter som faller ned her i landet. Dette betyr at museer også i andre landsdeler bør få stille ut meteoritter. Dette bør være hovedregelen i de tilfellene hvor det blir funnet flere biter fra samme fall. I tilfeller hvor det er finnere fra andre deler enn Østlandsområder (og hvor det kun er tale om) bør meteoritten stilles ut på museet nærmest funnstedet.
Forsiden
