Det nærmer seg fullmåne, og Venus og Jupiter gløder vakkert i klare påskenetter! Jupiter står litt til høyre for stjernen Regulus, den med lyssterke stjernen i stjernebildet Løven, mens Venus befinner seg like til venstre under den vakre stjernehopen Pleiadene.

av Anne Mette Sannes

Snart fullmåne!
Foto: Trym Norman Sannes

Vi var ute i skogen skjærtorsdag kveld. Den som ikke har sett på Pleiadene med kikkert, har noe astronomisk flott å glede seg til!! Månen var også storslagen, og ingen av oss har tidligere sett bakken lyse så kraftig av månelyset. Midt inne i barskogen var det et utrolig magisk skue med de lyse feltene blant skyggene på den snødekkede skogbunnen. Ingenting kan slå det å være ute i skogen en slik natt! I natt, påskeaften er det fullmåne. Dropp TV og nyt månen!!

Orion er manges favorittskue på stjernehimmelen og lyser fantastisk mot oss med spennende stjerner som Betelgeuse – 430 lysår unna og himmelens niende klareste stjerne oppe i venstre hjørne – en rød superkjempe som nærmer seg sine aller siste faser, og når som helst kan komme til å eksplodere som en supernova! Tenk om vi er generasjonen som opplever dette!!!

Til høyre for Betelgeuse finner du Bellatrix (240 lysår fra oss) som er den tredje klareste stjernen i dette stjernebildet. Under disse to er Orions belte med de tre stjernene Alnitak, Almilan og Mintaka. Like under dette området, i Oriontåken, dannes hundrevis av stjerner! Til venstre under beltet er Saiph (725 lysår unna), og til høyre finner du Rigel, hele 860 lysår unna og den mest lyssterke av samtlige stjerner i Orion.

Stjernehimmelen kl. 21.15 langfredag. Klikk på bildet for å få større versjon.
Illustrasjon: www.astroevents.no

Et stykke til venstre for Saiph er Sirius, kun 8,6 lysår unna oss og den aller mest lyssterke stjernen på nattehimmelen, nesten dobbelt så lyssterk som den nest klareste stjernen Canopus. Sirius er lett å kjenne igjen med sitt vakre fargespill. På grunn av Jordens atmosfære skifter ofte fargen mellom rødt og blått.

Til venstre for Betelgeuse er stjernen Procyon som også befinner seg i «nabolaget», bare 11,4 lysår unna. Procyon har snart har brent opp det meste av hydrogenet i kjernen og er i ferd med å utvikle seg til en kjempestjerne, noe som vil skje om rundt 10-100 millioner år, i motsetning til vår egen sol som vil gå gjennom denne prosessen om ca. 5 milliarder år. Sammen med stjernene Betelgeuse og Sirius danner Procyon stjernebildet Vintertriangelet som igjen er en del av Vintersirkelen.

Vintersirkelen og Vintertriangelet.
Illustrasjon: Wikipedia

Et stykke over Procyon og er det kjente paret Castor og Pollux i stjernebildet tvillingene og et stykke oppe til høyre for disse finer du Capella, den sjette klareste stjernen på himmelen og den tredje klareste stjernen på den nordlige hemisfæren etter Arcturus og Vega.

Mellom Betelgeuse og Pleiadene er den oransje kjempestjernen Aldebaran som er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Tyren, 65 lysår unna. Som Betelgeuse har også Aldebaran brent opp hydrogenet i kjernen, og stjernen har nå est til 44,2 ganger diameteren på vår egen sol og skinner med 425 ganger Solens lysstyrke.

HIMMELENS FLOTTESTE STJERNEHOP

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Når man retter kikkerten mot Pleiadene, kan man ikke annet enn å bli henført!
Stjernegruppen Pleiadene er nemlig himmelens mest iøynefallende og vakre stjernehop. Uten en kikkert kan opptil 14 enkeltstjerner identifiseres dersom det er gode observasjonsforhold. Det er en god test både på øyne og observasjonsforhold å telle hvor mange stjerner som kan sees, og ofte kan bare 6 eller 8 oppdages. Med en liten kikkert ser man lett at det er mange flere medlemmer i hopen, og moderne forskning viser at den inneholder over 1000 stjerner. Pleiadene domineres av varme og svært lyssterke stjerner, og alderen er trolig under 100 millioner år. Sammenlignet med vår egen sol som er 4,6 milliarder år er derfor disse objektene temmelig unge. Da Pleiadene oppsto lignet hopen antagelig på den kompakte stjernefabrikken som vi nå finner i Oriontåken.

Pleiadene er et flott eksempel på en såkalt åpen stjernehop og består av relativt nydannede stjerner. Om rundt 250 millioner år vil gruppen gå i oppløsning og medlemsstjernene bevege seg langsomt i hver sin retning.

Pleiadene kalles også Syvstjernen eller De syv søstre, og den viktigste gruppen med stjerner minner om Karlsvogna, og iblant brukes derfor også Lillekarlsvogna som navn på objektet.

Med store teleskoper ser vi restene av gasståken som stjernene ble dannet fra for knapt 100 millioner år siden.
Foto: NASA, ESA, AURA/Caltech, Palomar Observatory

Klikk på “like” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Svært begivenhetsrikt astronomiår i vente!