22.10.19: Romteleskopet Hubble har tatt det beste bildet hittil av den interstellare kometen 2I/Borisov. Bildet avslører en tett sky av støv rundt kometkjernen som er for liten til at den kan ses av teleskopet.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

12. oktober i år tok Hubble-teleskopet bilde av 2I/Borisov i en avstand av 420 millioner kilometer.
Foto: NASA, ESA and D. Jewitt (UCLA)

Kometen faller nå innover mot Solen, vil være nærmest 8. desember og vil da befinne seg dobbelt så langt fra Solen som Jorden.

Kometen følger en hyperbolsk bane rundt Solen og beveger seg (for øyeblikket) i en utrolig fart av 180 000 km/t – så raskt at det er som om den knapt bryr seg om Solens tyngdekraft. Sommeren 2020 vil kometen fare forbi Jupiter i en avstand av 800 millioner kilometer på sin vei ut i interstellart rom hvor den vil sveve rundt i et ukjent antall millioner år før den sneier forbi et annet stjernesystem.

Fart og bane viser at komet 2I/Borisov kommer fra et annet solsystem og ikke fra Kuiperbeltet (et belte av isobjekter i området hvor bl.a. dvergplanten Pluto befinner seg) eller Oorts sky (et reservoar av isobjekter som markerer yttergrensen av vårt solsystem og som omhyller hele Solsystemet som et kuleskall). Kometen er det andre interstellare objektet vi kjenner til som har passert gjennom vår solsystem. I 2017 svingte den første interstellare gjesten 'Oumuamua 39 millioner kilometer fra Solen før den fortsatte ut av Solsystemet. 'Oumuamua lignet mer på en steinblokk, mens Borisov er aktiv som en vanlig komet. Ifølge David Jewitt ved Universitetet i California, Los Angeles (UCLA) som leder teamet som observerte kometen, er det en gåte hvorfor de to er så ulike.

Kunstnerisk fremstilling av ‘Oumuamua
Illustrasjon: Joy Pollard / Gemini Observatory / AURA / NSF.

Bildeserien viser Hubble-observasjoner av kometen over en periode på syv timer. Som den andre kjente interstellare gjesten i Solsystemet beveger kometen seg med en fart av 180 000 km/t. For å klare å ta bilde av den må Hubble først lokalisere kometen på samme måte som man fotograferer en veddeløpshest, noe som er årsaken til at bakgrunnsstjernene ser ut som streker på eksponeringene. En satellitt er også synlig på bildet.
Foto: NASA, ESA and J. DePasquale (STScI

Som det andre kjente interstellare objektet vi kjenner til som har besøkt vårt solsystem, gir kometen verdifull kunnskap om kjemisk sammensetning, struktur og støvegenskaper av byggesteinene til planetene som antas å ha blitt dannet i et annet stjernesystem langt unna og i en fjern fortid. Ifølge Amaya Moro-Martin ved Space Telescope Science Institute i Baltimore, er det ganske utrolig at kometens egenskaper ser ut til å være svært lik byggesteinene i vårt solsystem selv om et annet stjernesystem kan være svært ulikt.

Og for aller første gang har forskerne oppdaget cyanidgass – en giftig gass som består av karbon og nitrogenatomer og som er en vanlig ingrediens i komaen til kometer fra vårt eget solsystem og også en av de mest studert gassene i kometer. Forskerne antar at cyanid i komaen til kometer dannes når hydrogencyanidgass brytes ned av sollys. Gassen fluoriseres ved blå og nær-UV-bølgelengder så vel som i rødt.

C/2014 Q2 (Lovejoy) er en kortperiodisk komet oppdaget 17. august 2014 av Terry Lovejoy. Som flere andre kometer har også Lovejoy en mengde komponenter som cyanid og karbon. Når disse komponentene blir ionisert sender de ut grønt lys – lys som er mye sterkere enn lyset fra for eksempel hydrogen – og i kombinasjon med vår følsomhet for grønt lys, kan kometen se grønn ut.
Foto: John Vermette / Wikipedia

Ifølge forskerne er Borisov og 'Oumuamua bare starten på en rekke oppdagelser av interstellare objekter på snarvisitt til vårt solsystem. Ifølge en forskningsstudie finnes til enhver tid tusenvis av slike gjester, men de aller fleste er for lyssvake til å kunne oppdages med dagens teleskop.

Observasjoner ved hjelp av Hubble-teleskopet og andre teleskop har vist ringer og skall av isete rester som omhyller unge stjerner hvor det pågår stjernedannelse. En gravitasjonell pingpong mellom disse kometlignende objektene eller planetene rundt andre stjerner kan sende dem langt ut i rommet hvor de svever rundt blant stjernene.

Ifølge Max Mutchler, et annet medlem av observasjonsteamet, er nye kometer uforutsigbare siden de noen ganger lyser plutselig opp, eller til og med begynner å gå i oppløsning når de møter den intense solvarmen for første gang. Hubble-teleskopets overlegne lysfølsomhet og oppløsningsevne vil gjøre den i stand til å følge kometens utvikling og dens følsomhet for solvarmen. Kometen vil komme innenfor en avstand av rundt to 2 AE (AE=avstanden Jorden–Solen) en avstand hvor man har sett flere kometer gå i oppløsning. Sannsynligheten for dette avhenger av størrelsen på kometkjernen, og forskerne har estimert at det er 10 % sannsynlighet for at dette vil skje med 2I/Borisov. Dersom kometen skulle gå i oppløsning, er det mulig at den etterlater seg en inaktiv rest som ‘Oumuamua.

Film: NASA's Goddard Space Flight Center Scientific Visualization Studio

MER INFORMASJON

Nyhetssak fra NASA

21/Borisov – ny interstellar gjest!