1. mars ca. kl. 20.37 gikk det en svært kraftig ildkule over Sør-Norge. Undertegnede og familie observerte den fra Hadeland. Ildkulen gikk i oppløsning nesten som en nyttårsrakett og biter drysset ned mens de sluknet. Halvannet minutt senere kom et markant smell. En lang rekke observasjoner har kommet inn og flere er ønsket for om mulig å finne sted for meteorittfall. Ildkulen er sett over nesten hele Sør-Norge, fra Trondheim i nord til Kristiansand i sør, Ålesund i nordvest og Bergen og Stavanger i vest!
In English: March 1, 2012: Impressive fireball over Southern Norway
NB! Saken blir oppdatert fortløpende, se under bildet!
av Knut Jørgen Røed Ødegaard og Anne Mette Sannes
|
Ildkulen fotografert med all-sky-kamera fra Vestby. Ildkulen sees øverst i bildet.
Foto: Arne Danielsen |
Oppdatering 14.03.12 kl. 00:55:
Ny ildkule sett i kveld! Ca. 15 minutter over midnatt ble en ny, kraftig, grønn ildkule observert over Sør-Norge. Flere observasjoner har allerede kommet inn. Dersom du så denne, er vi takknemlige for tips, se nedenfor om hvordan disse kan gis og hva vi er interessert i å få vite.
Oppdatering 05.03.12 kl. 19.45:
Takket være alle tipsene (mer enn 700!) har vi rekonstruert bevegelsen til ildkulen fra nordøst. Da den passerte Norefjell var høyden antagelig nede i 13-15 kilometer og da gikk ildkulen i oppløsning – først i store biter, så i mange mindre biter som så ut som stjerneregn. Nedslagene har trolig funnet sted langs et bånd som strekker seg fra sydvest for Norefjell, over Sigdal mot Telemarks-grensen. Folk i dette området, inkludert Krødsherad, Sigdal, Flesberg, sydlige deler av Rollag og området øst for midtre deler av Tinnsjøen bes være spesielt på utkikk etter fremmede steiner i naturen, på isflater, tak, veier, stier osv. Vi er fortsatt også svært interessert i flere observasjoner fra dette området! Se under for hva vi ønsker av opplysninger og hvordan disse kan sendes.
Oppdatering 02.03.12 kl. 21.45:
Ildkulen ble sett over hele Sør-Norge og fra deler av Sør-Sverige. Det er observasjoner fra steder så langt unna hverandre som Trondheim, Ålesund, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Halden og Örebro, samt hele Østlandet. Vi takker for alle de gode tipsene som har gjort det mulig å begynne å krysspeile et nedslagsområde. Observasjonene viser at det falt av en lang rekke biter og anslagsvis 7-8 hovedbiter. Ildkulen har beveget seg fra nordøstlig retning over det sentrale Østlandet, Norefjell og steinene har falt ned et sted sydvest for Norefjell, men før de har kommet til Rjukan. Vi fortsetter gjennomgangen av tips i kveld og krysspeiler nærmere i løpet av helgen!
Oppdatering 01.03.12 kl. 22.18:
Det var også en svakere ildkule ca. en time tidligere. Denne har blitt rapportert av en del personer på Østlandet. Smell fra ildkulen kl. 20.37 ble hørt fra blant annet Hadeland, Bjoneroa, Oslo.
Ildkulen var så lyssterk at terrenget ble helt opplyst og antagelig har mange mennesker i Sør-Norge registrert hendelsen. Anne Mette så ildkulen og forteller at den først delte seg i flere biter som igjen delte seg i mange deler slik at det så ut som biter fra en nyttårsrakett. Mange andre rapporter forteller også at ildkulen delte seg i biter som falt mot bakken.
Omkring halvannet minutt senere kom det et markant smell. Vi ber alle som har sett eller hørt dette om å sende sine observasjoner til knutjo@astro.uio.no (se under for hva vi er interessert i av opplysninger).
Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard i ferd med å analysere observasjonene og krysspeile for å finne ildkulens bane og nedslagsområdet for meteoritter. Klikk på bildet for å få det i høyere oppløsning.
Foto: Trym Norman Sannes
Tilsvarende ildkule fotografert fra Lillehammer i mars 2010.
Foto: Bernt Andreassen
VI TRENGER MER HJELP
Det er spesielt interessant med observasjoner av både lyd og lys. Dersom du har sett ildkulen og deretter hørt dundring eller smell, vil vi veldig gjerne høre om dette!
RAPPORTER OBSERVASJONENE!!!!
Dersom du observerte hendelsen på kvelden torsdag 1. mars, er vi veldig interessert i å vite mest mulig. Om mulig vil vi gjerne vite følgende (men gi oss også andre opplysninger som du måtte ha):
- Ditt observasjonssted, mest mulig nøyaktig angitt
- Himmelretning som du observerte ildkulen i (øst, vest, nord, sør)
- Hvilken retning ildkulen beveget seg i (altså hvilken retning den beveget seg mot).
- Ildkulens høyde på himmelen. På en armlengdes avstand (strak arm), vil en knyttneve være omtrent 10 grader høy.
- Farge og form. Delte den seg? Falt det av biter?
- Hvordan forsvant ildkulen? Sluknet den? Forsvant den bak noe (hus/trær/åser)? I tilfelle omtrent hvor høyt på himmelen var den da du mistet den av syne?
- Hørte du/dere noen lyder etterpå? I tilfelle hvor lenge etterpå?
- Ditt navn, epost og telefonnummer. Verken disse eller andre personlige opplysninger blir naturligvis gitt til andre.
NB! Rapporten sendes til meteorittfunn@gmail.com
NB! Det er IKKE nødvendig å svare på alle spørsmålene over – ta bare de du kan fortelle noe på.
Denne ildkulen ble fotografert av Arne Danielsen for noen år siden. Den var blant de sterkeste ildkulene som er
fotografert. Klikk på bildet for å få det i høyere oppløsning.
Foto: Arne Danielsen
HVA KAN VI LETE ETTER PÅ BAKKEN ELLER PÅ ISEN?
Eventuelle meteoritter vil som regel være helt svarte på hele eller deler av overflaten. De kan ha gått i stykker i luften eller da de traff bakken og vil da flater som ikke er sorte. Dersom du har funnet steiner som er sorte og/eller ikke ser ut til å høre hjemme der de ligger, er det fint om du kontakter oss på
epost knutjo@astro.uio.no. Vi vil være interessert i å se bilder av steinen og dessuten vite om den er magnetisk. Dette kan sjekkes med en magnet, en kjøleskapsmagnet eller et kompass.
Litt om begrepene: Fenomenet kalles meteor når det er i luften og vi ser at det farer over himmelen. Kraftige meteorer (slik som denne) kalles en ildkule. De har ofte en hale etter seg. Dersom noe overlever ned til bakken slik at vi kan holde det i hånden, kalles det en meteoritt. Det er altså en meteor og ikke en meteoritt som farer over himmelen. Før objektet kommer inn i atmosfæren kalles det for øvrig en meteoride …
Metallmeteoritt. Denne inneholder hovedsakelig jern og nikkel. Nye fall vil som regel ha en kullsort overflate. Denne steinen har vært en stund på bakken.
Foto: Trym Norman Sannes
NB! Vær på utkikk etter steiner på islagte vann og andre isflater. Dette gjelder fra nå og til isen begynner å gå. Mindre steiner som ikke har hatt kraft nok til å trenge gjennom isen, kan ligge i snøen oppå isen og vil komme mer og mer til syne etter hvert som snøen tiner. Slike steiner vil helt eller delvis være sorte.
På land: På grunn av snøforholdene er det vanskelig å finne steiner nå, men på veier, parkeringsplasser og andre åpne, snøryddede steder vil de skille seg sterkt ut. Etter hvert som snøen tiner må vi også være oppmerksomme på steiner på tak, i hager og ellers i terrenget. På grunn av vinterforholdene vil eventuelle meteoritter antagelig ligge oppå bakken.
Denne meteoritten falt ned ved Moss sommeren 2006. Den gikk, som den første meteoritt i Europa på 16 år, gjennom et tak.
Foto: Morten Bilet
Herr Glødegaard og den store meteorittjakten
Ildkulen kom fra en nordlig retning, delte seg i flere hoveddeler og eksploderte til slutt. Det kan derfor ventes å finnes en rekke deler på Østlandet.
MER OM METEORITTER
Hittil har man funnet meteoritter fra fjorten fall i Norge. Det sier litt om hvor vanskelig det faktisk er å finne en meteoritt! Det siste registrerte meteorittfunnet var den såkalte Mosse-meteoritten i juli 2006. Denne viste seg og være en svært sjelden steinmeteoritt, en kondritt, som kun er registrert to ganger tidligere.
Faktiske funn av meteoritter deles i to hovedgrupper:
- -funn etter et konkret meteorittnedfall
- -tilfeldige funn etter tidligere nedfall, f.eks. ved systematisk leting i ørkener og i Antarktis.
Hele 70 % av alle meteoritter som blir funnet, er steinmeteoritter. Disse har ofte en sort smelteskorpe som de får etter å ha passert gjennom atmosfæren. Steinene får ofte en oval form med avrundede kanter.
Steinmeteoritter forvitrer av vær og vind og kan derfor bli vanskelige å få øye på etter å ha ligget ute i områder med vått og fuktig klima fordi de da etter hvert ligner mer og mer på jordisk stein.
Jernmeteoritter utgjør ca 25% av alle registrerte funn. Disse er ofte enklere for folk flest å få øye på fordi de ser mer ”spacet” ut i formen og ofte har små groper i seg, såkalte ”thumbprints”.
Den siste gruppen er pallasitter som er en blanding av stein-og jernmeteoritter. Denne gruppen utgjør ca 5 %.
Familien Martinsen med meteoritten som falt ned rett ved hytta. Ragnar Martinsen (midten) så at steinen traff en bølgeblikkplate.
(se også reportasjer fra denne hendelsen i dokumentarfilmen Universet, se oppe til høyre på denne siden).
Foto: Morten Bilet
Asteroiden Eros er 34 kilometer lang. Opp gjennom tidene har den sikkert kollidert med flere andre asteroider og blitt stadig mindre.
Foto: NEAR/NASA
HVOR KOMMER METEORITTENE FRA?
Mellom planetene Mars og Jupiter svever det et par millioner asteroider som er større enn en kilometer. Enda mindre asteroider finnes det trolig enda flere av. Asteroidene i dette asteroidebeltet holdes på plass av spesielt Jupiters tyngdekrefter. Men en gang i blant går det galt og to asteroider kolliderer med voldsom kraft.
Det skjedde senest for et par år siden, se her . Asteroidene kan bli mer eller mindre knust og biter blir slynget i alle retninger. Før eller senere kan enkelte av disse falle ned her på Jorden. De fleste meteorittene kommer antagelig fra slike kræsj i asteroidebeltet. Enkelte kræsj har hatt større betydning enn andre, slik som
det som førte til utryddelsen av dinosaurene. Meteorittene inneholder ofte stoff som er eldre enn Jorden og hjelper oss dermed å finne ut hvordan forholdene var den gangen planetene ble til. Noen meteoritter inneholder enda eldre stoff, slik som den karbonholdige Mosse-meteoritten. Denne er ekstremt interessant og studeres fortsatt i laboratorier rundt omkring i verden. Den inneholder støvkorn fra supernovaen som laget skyen av støv og gass som vårt solsystem ble til fra.
Det dramatiske asteroidesammenstøtet for 160 millioner år siden (øverst) produserte svært mange store og små fragmenter. Det var
antagelig slike som traff Jorden og utryddet dinosaurene for 65 millioner år
siden (nede til høyre) og som forårsaket det store krateret Tycho på Månen
(nede til venstre).
Illustrasjon: Don Davis/SWrI
Forsiden
